Alle studenter må gjennom oppgaveskriving, men mange sliter med hvordan man skriver gode tekster. Her er tips fra lederne av skriveuka på Høgskolen i Oslo.

- Hvis språket er kronglete, upresist eller usammenhengende, risikerer du at sensor ikke fullt ut forstår hva du vil fram til, sier Yngve Benestad Hågvar

Hågvar foreleser i språklige ferdigheter ved journalistutdanningen på Høgskolen i Oslo (HiO), og har som sensor ofte opplevd at det er umulig å forstå hva studenten mener.

- Da hjelper det ikke om tanken bak er aldri så genial; karakteren blir dårlig.

Dette er skriveuka:

Skriveuka på Høgskolen i Oslo ble arrangert i regi av interkult-prosjektet PLUSS.

PLUSS er et samarbeidsprosjekt mellom Studieseksjonen, Læringssenteret og Pedagogisk utviklingssenter ved Høgskolen i Oslo.

Dette er første gang Høgskolen i Oslo vier en hel uke til skriving.

Målet med skriveuka er å informere, skape engasjement og inspirere til å skrive.

 

Mangel på skriveteknikk

Det var undersøkelser gjort ved HiO som sørget for at det ble satt i gang skrivekurs. Det ble avdekket at studentene følte mangel på studieteknikk og at de ønsket å gjøre noe med det. Og studentene på kurset kan skrive under på at resultatet av undersøkelsen stemmer.

- Vi var et helt kull som jevnt over gjorde det dårlig på en semesteroppgave. Nå håper vi at skrivekurset kan sørge for at bacheloroppgaven går bedre, uttrykker ingeniørstudent Heidi Brattsti.

Heidi forteller at kullet hennes aldri hadde noen innføring i oppgaveskriving når de startet studiet. De fikk kun en kort innføring i kildehenvisninger. Et slikt kurs er derfor på sin plass.

Skrivementorene Liv Marit Weberg og Martine Greek er enige i at skriveferdigheter er elementært for å gjøre det bra på skolen, men presiserer at kurset kun er et innføringskurs.

- Veldig mange liker ikke å skrive, men innser at det er en teknikk de må beherske for å oppnå gode resultater. Dette er et basiskurs hvor vi underviser i de helt elementære delene som bør være med i en faglig tekst, sier de.

 

Starter tankeprosessen

Tre faser for bedre skriveteknikk:

Førskrivingsfasen:
Vit hva du vil si med teksten
Spør deg selv: hvem er leseren, og hva vil jeg at leseren skal gjøre?
Noter i fulle setninger – da husker du best.
grav dypt, ikke vidt og bredt.

Skrivefasen:
Ikke tenk ordvalg, grammatikk eller rettskriving mens du kladder
Vent med å skrive innledning og avslutning
Tenk deg at du snakker med mottakeren
still deg kritiske spørsmål til det du har skrevet

Redigeringsfasen:
Ta en papirutskrift og noter mens du leser
Sjekk at teksten er klar og viktige poenger framhevet
H
ar du husket å ta med eksempler på det du skriver om?
Sjekk for skrivefeil

Kilde: ”Kunsten å skrive godt” – av Aage Rognsaa

Kurset består blant annet av praktiske øvelser. En av oppgavene er å forklare en tegning så nøyaktig som mulig, slik at en annen person skal kunne tegne en identisk tegning kun ved hjelp av muntlige beskrivelser.

- Vi vil gjøre studentene bevisste på at det er helt nødvendig med et tydelig språk, påpeker Weberg og Greek.

Ingeniørstudent Heidi satte spesielt pris på en av de praktiske øvelsene.

- Vi skjønte ikke helt poenget først, men etter gjennomgangen, ble det klarere for oss. Det var en god måte å starte tankeprosessen på!

Deltakerne på kurset ble nemlig bedt om å komme med påstander om en genser. Tavlen ble fylt med en rekke ulike påstander om alt fra hvilke funksjon en genser har til en gensers utseendet.

- Genser-oppgaven gjorde at vi ble klar over hvor mye kunnskap man kan ha på et område. Samme teknikk kan vi bruke i de faglige emnene og deretter plukke ut de elementene vi ser er relevante i forhold til en oppgave, sier Heidi.

 

For dyrt med spesifikke kurs

Skrivementorene forteller at de tror at enda flere ville deltatt i et slikt kurs dersom de kom i kontakt med det gjennom sitt eget fagmiljø. Til tross for at deltakerne på kurset virker fornøyde, sier Heidi at det gjerne kunne vært litt mer «spisset»:

- Det har definitivt vært et nødvendig kurs, men noe virker litt på siden av hvordan vi jobber med oppgaver på ingeniørutdanningen.

Hågvar har to formeninger om hvorfor det ikke blir arrangert skrivekurs spesifikt rettet mot studiet man går.

- Enten er det ingen som har kommet på ideen før, eller så er det altfor dyrt og tidkrevende å lage så mange kurs.

Språk-foreleseren holder en knapp på sistnevnte, men har fortsatt tro på verdien av et skrivekurs.

- Det er en utmerket idé, som jeg håper vi kan få til en gang, avslutter Hågvar.

 Hågvars tips til strukturering av oppgave:

Husk at problemstillingen bør være kort og presis – det er lov å justere den litt ettersom du vet mer om fagfeltet!

Bruk teori, modeller og forskning aktivt under din analyse og drøfting av problemstillingen.

Dine funn og din drøfting skal veie tyngst i oppgaven.

Avslutt med en kort konklusjon på problemstillingen – her skal ingen nye perspektiver frem!