(StudentTorget.no):

En hjemmeeksamen eller skoleoppgave krever innsamling av informasjon fra ulike kilder, men hvordan finner man frem i «kildejungelen»?

- Skal du ha en god karakter, må du overbevise sensor eller lærer om at du har brukt tid på å sette deg inn i relevant fagstoff, og at du behersker teknikken med å vise til disse kildene på en korrekt måte, sier norsklærer og fagbokforfatter Leif Harboe.

For Harboe er troverdighet en vesentlig del av kildebruk.

- Vi gjør vår egen tekst troverdig ved at vi viser ved kildehenvisninger at vi har satt oss inn i det aktuelle stoffet, sier han.

 

Skiller ut de beste

Ofte vil oppgavene til hjemmeeksamen være basert på og relatert til en gitt pensumlitteratur, og i læreplanen står det at toppkarakterene deles ut til studenter som evner å knytte oppgaven opp til eksamensemnets faglige innhold.

- Som minimum bør man aktivt vise til den oppgitte pensumlitteraturen, og det vil være et poeng å demonstrere at man har lest og forstått denne.

I tillegg til pensumlitteraturen, vil det også ofte være nødvendig å benytte seg av annen faglitteratur og andre kildetyper for å belyse ulike sider av temaet du skriver om. Ofte er det også vanskelig å vite hvor man skal begynne i kildesøkingen.

- Som sagt er meningen med å oppgi en kilde blant annet å gi ens egen argumentasjon troverdighet, og da bør en finne fram til nettsteder og personer som i kraft av sin stilling, utdanning og realkompetanse har stor innsikt i det aktuelle emnet, råder Harboe.


 

Slik vurderer du kilder

 

I «Norskboka.no» (Universitetsforlaget 2010) skriver Leif Harboe en del om praktisk kildebruk, blant annet tips til vurdering av nettsider. Her gir han sine tips til kildekritikk på nett:

✔Står avsender/skribent fram med navn, arbeidssted og tittel?

✔Har den eller de som står bak informasjonen innsikt og kompetanse som gjør at vi kan feste lit til deres påstander?

✔Står det når informasjonen sist er oppdatert?

✔Hvor er nettstedet plassert? (Som en tommelfingerregel kan man si at informasjon som er plassert på nettsiden til aviser, forlag eller universiteter har større troverdighet enn informasjon som er plassert på anonyme nettsteder der alle kan legge ut det de vil uten noen som helst form for sjekk.)

✔Kan produsenten for informasjonen ("avsenderen") mistenkes for å ha interesse av å framstille saksområdet på en ikke-objekt, ensidig måte?

✔Kan du finne informasjonen bekreftet ved å kryss-sjekke mot andre nettsteder, leksikon eller annen informasjon?

✔Viser nettstedet til andre kilder (for eksempel ved lenker til andre nettsteder) for å understøtte påstandene?

 

 

Vær kritisk

Ifølge Harboe er det også viktig å være kritisk til kildene du bruker.

- Det er viktig å se på om kilden virker troverdig, objektiv og nøyaktig. Hvilken kompetanse har Per i 8. klasse som har lagt ut en oppgave om Henrik Ibsen?

Internett har gitt oss tilgang på informasjon i alle former. Og fordi nettet er et medium som er tilgjengelig for alle, er det vesentlig å kvalitetssikre informasjonen man finner der. Harboe mener at utfordringen ligger den overveldende informasjonsflommen.

- Det er ikke gitt at de første treffene på Google er kilder av høy kvalitet. En bør derfor bruke tid på å vurdere et visst antall kilder. Du må spørre deg selv: Er det sant fordi jeg har funnet det på Internett? Har jeg vurdert muligheten for at «informasjonen» jeg har funnet er manipulert, tvilsom eller løgnaktig? Er dette kvalitetsinformasjon?

LES OGSÅ: Slik studerer du effektivt om morgenen

 

Unngå plagering

Ved hjemmeoppgaver med alle hjelpemiddel tilgjengelig, vil det ligge en forventning fra faglærer og sensor om at du bruker disse mulighetene til å sette deg inn i emnet, og ikke bare kommer med egne tanker om meninger. Allikevel er det dine egne analyser og refleksjoner som gir utslag på karakterskalaen.

- Måten du løser oppgaven på, viser din kompetanse og profesjonalitet i kildebruk. For å unngå det vi kaller plagiering, altså å si at du utgir for ditt eget noe som du har hentet fra andre, er det vesentlig at det framgår hvordan du har brukt hjelpemidler. Det kan være i form av fotnoter, sitatmarkører, litteraturliste og kildeoversikt.

Harboe påpeker at plagiering ikke behøver å være direkte avskrift.

- En må selvsagt forholde seg til de retningslinjene skolen eller studiestedet angir, men generelt så er det ikke nok å omskrive eller «parafrasere» for at det blir ditt stoff. Dessverre er det altfor mange studenter som blir tatt i dette. En del av disse sakene handler ikke om bevisst juks, men om forglemmelser eller at en ikke har lært seg hvordan dette skal gjøres slik det forventes.

Faglæreren råder studentene til å kontakte faglærer eller bibliotekar når man skal velge ut hvilke kilder en skal bruke, eller om man er usikker på hvordan siteringen i en hjemmeeksamen skal se ut.

- Til slutt vil jeg si at jeg synes hjemmeeksamener er svært lærerike. En jobber ofte selvstendig over tid, en får lest mye, bearbeidet stoffet fra forelesninger og lærebøker, og selv om resultatet ikke alltid blir som en ønsker, vil en i denne prosessen ha fått større innsikt enn det en hadde i utgangspunktet.