(StudentTorget.no):
 
Å toppe utdanningen med en mastergrad kan vise seg å være nødvendig dersom du vil kapre drømmejobben. Men hva i all verden bør du velge som tema for den avsluttende masteroppgaven?
 
- Min erfaring tilsier at kandidatene er nødt til å skrive om noe som de interesserer seg for selv. Dersom man velger et tema som man ikke brenner for, vil man garantert gjøre en dårligere innsats og miste motivasjonen underveis. Å holde trykket fra start til slutt er viktigere enn noe annet.
 

- I tillegg bør oppgaven representere en faglig utfordring som er riktig i forhold til ens eget nivå, slik at det er realistisk at man klarer å gjennomføre det, sier førsteamanuensis Alf Inge Wang som veileder studenter ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap på NTNU.

 

LES OGSÅ: Master eller bachelorgrad?

 

Valgte tverrfaglig

VEILEDER: Førsteamanuensis Alf Inge Wang veileder studenter ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap på NTNU.

 
Erik Andreas Larsen er i ferd med å gjennomføre det femte og siste året ved studieprogrammet i datateknikk ved NTNU. Han valgte å skrive en oppgave som har direkte sammenheng med et eksisterende forskningsprosjekt. I mange tilfeller vil det lønne seg å gjøre nettopp dette, mener veileder Alf Inge Wang.
 
- Om du velger en oppgave som er forbundet med et forskningsprosjekt som allerede pågår, vet du at det forskningsmessig sett har god kvalitet. Å begi seg ut på noe på egenhånd innebærer en større risiko. Da må du få en faglærer til å bedømme om oppgaven er gjennomførbar. Hvis du ikke får en veileder som brenner for forskningsprosjektet du har foreslått, kan du få et stort problem. Det er ikke sikkert at veilederen da vil prioritere arbeidet ditt i en tilstrekkelig grad. Dersom du velger et arbeid som veilederen selv har stor interesse for, er sjansen for å få mer veileding og oppfølging mye større.
 
 
 

Med Kierkegaard i lupen

 
Kristin Marie Berstad er masterstudent ved programmet nordiske studier (UiO), og har valgt en helt annen innfallsvinkel til sin oppgave. Hun har brukt mye tid på å utvikle problemstillingen, og gikk for et tema hun brant for på forhånd.
 
- Jeg bestemte meg for å skrive om Kierkegaard for over ett år siden, og har så brukt tiden på å lese meg opp og forsøke å forstå ham. Kierkegaard kan vris og vrenges i alle retninger; teologisk, filosofisk og litterært. Det handler om å gjøre ham til sin egen, og samtidig ha den historiske bevissheten. Jeg skriver om et stort omfattende verk, Enten-Eller fra 1843. Det var et viktig verk for eksistensialistene, som tolket denne som et valg mellom den estetiske og den etiske livsanskuelsen. Jeg har valgt heller å fokusere på tolkningspremissene for verket, og forfatterfunksjonen.
 
Listen over sekundærlitteratur om Kierkegaard er allerede svært lang, men Kristin har ikke latt dette få innvirkning på temavalget.
 

MASTERSTUDENT: Kristin Marie Berstad har brukt mye tid på å utvikle problemstillingen, og gikk for et tema hun brant for på forhånd.

- Jeg er kritisk til en dyrking av det nye for nyhetens skyld. Jeg har respekt for den store sekundærlitteraturen på Kierkegaard, og ser at det har vært skrevet veldig mye og godt om dette komplekse forfatterskapet. Jeg tror imidlertid at så lenge man går inn i oppgaveskrivingen med «heart and soul», så vil det alltid bli noe annerledes enn det som har vært gjort før. Det vil dessuten være med på å skape fornyet interesse for disse underlige, vanskelige og morsomme tekstene til en av historiens mest produktive forfattere.
 
Masterstudenten har også erfart at det ikke er noen vits i å ta bekymringene på forskudd, og oppfordrer andre studenter til å nyte studietiden fremfor å tenke for mye på livet etter mastergraden.
 
- Akkurat nå tenker jeg ikke så mye på hva  jeg skal «bli» med utdannelsen min. Jeg føler meg veldig heldig som kan ta gratis utdanning, og velge akkurat selv hva jeg vil fordype meg i. Det er en unik mulighet i livet som ikke kommer igjen, i hvert fall ikke på samme måte. Hvis man søker seg til en jobb der det er et krav med høyere utdannelse, tror jeg imidlertid ikke man kommer langt med bare en bachelorgrad. Det gjelder særlig jobber i det offentlige. Men noen studenter satser på mye jobberfaring underveis. Hvis man vil bli for eksempel journalist, vil jeg anbefale å droppe lesesalen og heller jobbe i studentavisa.
 

LES OGSÅ: Skriv masteroppgaven for en bedrift

 

Skriv fra første stund

 
Det beste rådet veileder Alf Inge Wang kan gi til blivende masterstudenter, er å begynne med skrivingen så tidlig som mulig.
 
- Den vanligste feilen studentene gjør, er at de venter for lenge med å skrive noe. Som jeg pleier å si; lag en disposisjon for masteroppgaven med en gang. Når du leser artikler og lignende, så skriv det ned. Om du så bare ender opp med noen stikkord i rapporten, så er det bedre enn ingenting.
 
- Det er mange som glemmer hva de gjorde i begynnerfasen når de først er i gang med å skrive oppgaven, så å gjøre notater fra første stund er alfa omega. I tillegg må man klare å holde motivasjonen oppe. Veilederen kan til en viss grad hjelpe til, men til syvende og sist så må man dra prosjektet i land selv. Det å sette realistiske målsetninger for dager, uker og hele perioden er særdeles viktig. Slik vet man at prosjektet kommer i havn, avslutter Alf Inge Wang.
 

 10 GODE RÅD TIL MASTEROPPGAVEN:

1.) Skaff deg en veileder tidlig i arbeidet med oppgaven.

2.) Lag en fremdriftsplan. Hvis du vil levere på normert tid, bør planen inneholde en oversikt over arbeidsoppgaver og delmål og vise når disse skal være nådd. Dette kan være lurt å gjøre sammen med en veileder. Begynn å skrive tidlig i prosessen.
 
3.) Vær strukturert. Bestem deg for hvor stor plass studiet skal ha i hverdagen. Lag arbeidsrutiner og følg dem.
 
4.) Ta deg fri med god samvittighet. Vil du gjøre noe mer givende enn å skrive teori en dag, så gjør det med lyst og glede. Hjernen trenger å koble av iblant, så ikke la oppgaven få dominere tilværelsen utenfor lesesalen. La den dårlige samvittigheten ligge igjen på lesesalen og råtne mens du selv går ut og har det gøy!
 
5.) Legg planer. Ha noe å se frem til når du sitter og klør deg i hodet på skrivestua. Har du noe å glede deg til, motiverer det deg kanskje til å jobbe enda hardere.
 
6.) Beveg deg mer. Det er lett for å bli anspent og stiv når du sitter så mye i ro. Ta deg fem minutter fri innimellom og rør på kroppen.  
 
7.) Ikke ta på deg for mye ansvar på jobben. Det går fint an å kombinere en deltidsjobb med studiene, men det er fare for å ta på seg for mye ansvar og glemme oppgaven. Prioriter studiet foran jobben.
 
8.) Ha troen på deg selv. Ikke gi opp selv om du møter motgang. Tro at det vil gå, det er utrolig hvor mye som kan bli gjort på kort tid.
 
9.) Skap et sosialt miljø på skolen. Snakk med andre medstudenter, vær på skolen og ha det gøy underveis. Ikke sitt alene hjemme og bli deprimert.
 
10.) Sett punktum og godta at oppgaven er ferdig når innleveringsfristen løper ut.

 
Kilde: Inger Furseth, Masteroppgaven – Hvordan begynne og fullføre