Nanoteknologi-studenten Markus stjal tilbake studietiden sin med Pomodoro-teknikken. Du kan gjøre det samme.

– Jeg begynte med Pomodoro-teknikken for å komme meg unna alle tidstyvene som finnes på nettet. Spesielt det å sjekke nettaviser hvert femte minutt gjør den studierelaterte lesingen svært lite effektiv.

Våren 2010 begynte Markus Solberg Wahl (24), som studerer Nanoteknologi ved NTNU i Trondheim, å summere opp all studietiden han misbrukte på unødvendige tidsfordriv, og bestemte seg for å gjøre noe med det. Løsningen fant han i en studieteknikk som er oppkalt etter det gamle italienske tidsuret formet som en tomat – Pomodoro-teknikken.

– I periodene jeg bruker Pomodoro-teknikken, jobber jeg mye mer disiplinert,  insisterer Wahl. – Det har også blitt til at jeg jobber lenger hver dag, selv om intensjonen var å ha korte og effektive dager.

 

Perfekt for eksamenslesing

 Fakta om Pomodoro-teknikken

Francesco Cirillo skapte Pomodoro-teknikken i 1992. Ordet stammer fra den italienske benevelsen for tomat og det gamle tidsuret som var formet som en tomat. Den praktiseres nå av profesjonelle team og enkeltpersoner rundt om i hele verden.

Du kan lese alt om fenomenet og laste ned et gratis informasjonshefte her.

Finnes som egen applikasjon for iPhone- og Android-plattformer. I tillegg til som Software for PC og Mac.

 

Situasjonen er lett gjenkjennelig: Du sitter med boka foran deg, markøren er klar til dyst - men så tikker det inn en sms fra en venn som har lyst til å ta en kaffe. Du strukturerer jo studieløpet ditt selv, så hvorfor ikke, tenker du, – men hva hvis du hadde et system som gjorde at du ikke kunne?

– Man lager et system med arbeidsøkter og pauser med fast varighet. Selv bruker  jeg 25 minutter til lesing og fem minutter til pause. Så setter man opp en plan med hva man vil gjøre og hvor lang tid man vil bruke, altså antall arbeidsøkter. På denne måten strukturerer man både pensum og arbeidsdagen. Når klokken ringer, starter en ny økt, og man må fokusere på nytt, ikke ulikt fra hvordan den russiske forskeren Ivan Pavlov oppnådde revolusjonerende resultater i sine eksperimenter.

– Når har du spesielt god bruk for teknikken?

– I eksamenstida blir man smertelig klar over hvor lite effektivt man faktisk jobber i løpet av en dag. Jeg tror det er bra å ta hyppige pauser når man har lange dager, og etter hvert vender man hodet til denne arbeidsrytmen.
Og selv om teknikken setter strenge krav til pauser i form av nettaviser, dobesøk og telefonsamtaler, er det fremdeles fullt mulig å møte vennene sine til en kaffe, forklarer Wahl, det handler bare om timing.

– Under forrige eksamenstid endte hele bokollektivet mitt opp med å synkronisere arbeidsøktene våre, og kanskje enda viktigere; pausene.

– Tror du dette er en teknikk som kan hjelpe andre studenter?

–Det tror jeg er veldig individuelt, men det er absolutt verdt å prøve.

Slik gjør du det:

Bestem deg for hvilken oppgave du skal ha gjort. Sett ett tidsur på 25 minutter (en pomodoro = 25 min med fokusert arbeid).

Jobb med oppgaven til klokken ringer. Merk av med X der du stanset.

Ta en kort pause (ca 5 min) før du starter på igjen.

Ved hver fjerde økt tar du en lengre pause på 20-30 min.

Regler for pomodoro-teknikken:

Det er ikke lov å gjøre NOE annet de 25 minuttene, en Pomodoro gjelder kun hvis du har arbeidd fokusert med kun én oppgave i 25 min.

Når klokken ringer, er du nødt til å legge fra deg oppgaven med en gang. Selv om du “bare har litt igjen”.

 

Denne artikkelen er også publisert i studentmagasinet Campus