Det er ingen som kan holde på med alt. Du må finne noe spesifikt, noe som er ditt felt, sier professor, Bjørn Egil Asbjørnslett.
Rolf Anders (23) og Andreas (26) vil lage ferskvann.
NTNU satser tungt på å utdanne dyktige folk til den maritime bransjen, og studentene serveres alltid fersk forskningsbasert kunnskap.
Samtidig, får de også muligheten til å forske selv.
I takt med tilspissingen av miljøutfordringene den maritime bransjen står overfor, øker behovet for studenter på feltet.
Men det handler ikke bare om å fylle på med folk: Det man er ute etter, er svar på hvilke virkemidler som vil gagne miljøet og bransjen på en best mulig måte.
Derav knyttes naturlig nok spesifikk kunnskap til de ulike virkemidlene.
Det er ingen som kan holde på med alt. Du må finne noe spesifikt, noe som er ditt felt, forklarer Asbjørnslett.
Internasjonale konkurranser
Som et ledd i jakten på de gode virkemidlene, finnes det internasjonale prosjekteringskonkurranser. Her skal studentene prøve å lage nye design, som skal møte bestemte kriterier.
Et slikt kriterium kan være miljø. Mekanismene for å trigge studentenes interesse og kreative sider er på plass.
NTNU har breddefagene som gir det nødvendige overblikket – problemstillingene og metodene – og de har dybdefagene, der studentene anvender en utvalgt metode på en problemstilling, som for eksempel miljøvennlig shipping.
Ved NTNU, får altså studentene muligheten til å gjøre noe med nettopp de stadig mer presserende miljøutfordringene.
Gjør vann til vann
To av studentene som er godt i gang med å gripe en slik mulighet, er Rolf Anders Brandsvoll (23) og Andreas Palmstrøm (26).
Begge studerer marin teknikk ved NTNU, og er midt i sitt siste semester ved universitetet. For tiden, arbeider de med en felles masteroppgave, med tilholdssted i en forskningstank på Tyholt.
For å ta det tekniske, så er dette en bølgeenergiekstraktor eller et bølgekraftverk, om du vil. Den vesentlige forskjellen på dette og andre bølgekraftverk, er at dette ikke produserer strøm – den produserer ferskvann, forteller Rolf Anders ivrig.
Med vannmangelen mange lider under, er det innlysende at en innretning som denne kan ha noe for seg.
Rolf Anders peker på modellen, og opplyser at man kan ankre en fullskalert versjon utenfor områder der det er lite ferskvann på land, men mye bølger til havs.
California, Sør-Afrika, Nordvest-Afrika og Australia trekkes fram som egnede områder for studentenes bølgekraftverk.
Vil gjøre det kommersielt
Nå til dags blir det produsert veldig mye ferskvann, ved hjelp av metoder som fungerer skadende på miljøet, som atomkraft og kullkraft.
Det spesielle med Rolf Anders og Andreas’ bølgekraftverk er at den ikke har ett eneste skadelig utslipp. Med andre ord, sparer og skåner den miljøet i enorm grad, i forhold til sine lignende konkurrenter.
Prosjektet er ikke enestående i ordets rette forstand, da det finnes andre som har forsøkt det samme tidligere.
Men ingen har gjort det kommersielt enda. Det akter de å gjøre.
Jeg tror ikke man kan bli steinrik, men hvis man får hjulene til å gå rundt, så vil det jo være svært positivt for miljøet, understreker Rolf Anders.
Potensielt banebrytende
Rolf Anders valgte marin teknikk som studievei, fordi det er actionfylt og skjer nye spennende ting hele tiden. Det levende, uforutsigbare og pulserende ved faget tiltaler ham.
– Det er ikke som byggingeniørstudiet, for der står ting bom stille. Her er bølger og bevegelse hele tiden.
I tillegg, får jeg være med på utvikling innen grønn energi, så det er jo en bonus, sier Rolf Anders.
Andreas hadde aldri sett for seg at han skulle få være en del av noe så stort og potensielt banebrytende.
– Nei, ikke så stort som dette. Hadde sett for meg at det skulle bli en del forsøk generelt, men dette er jo et prosjekt som kan bli realiserbart i den store verden.
Utrolig kult å få være med på det. Ingen masteroppgaver på bygget her er mer interessante enn denne, smiler han.
Gutser for å få kule prosjekt
“Det skapende universitet” lyder NTNUs slagord – besøket i tanken på Tyholt har gitt StudentTorgets utsendte synlige bevis på at dette er et meget passende sådant.
Det handler om å angripe den store verdens største utfordringer med friskt mot. NTNU gir deg mulighetene til virkelig å gjøre en forskjell.
Eller som Andreas sier:
– Hvis du er student ved NTNU, og står på og presser deg litt, så kan du få gjøre mye mer enn hvis du bare surfer med. Du må ta initiativ selv og gutse på litt, for å få til kule prosjekt.
– For det er det i aller høyeste grad muligheter for her: Du får hjelp til hva det skal være – om du har en idé, så står det interesserte folk i kø for å bidra med sin ekspertise. Om du da jobber litt for det, så er det kun du selv som setter begrensningene.
