(Campus): 

Legene topper fortsatt listen over de mest prestisjefylte yrkene. Politiyrket har derimot ikke den statusen det engang hadde.

– Det er gjort mange undersøkelser opp gjennom tidene om hva som gir mest status. Legeyrket kommer alltid høyest opp, sier Per Bergerud, administrerende direktør i Proffice. Bemanningsselskapet gjorde i 2009 en undersøkelse som rangerte status på en rekke ulike yrker, og det har ifølge Bergerud skjedd få synlige endringer siden den gang. 

Av de 2400 som ble spurt om hvilke yrker de så på som høystatusyrker i undersøkelsen, valgte hele 80,4 prosent lege som et prestisjefylt yrke. På andre plass kommer advokat, som ble høyt rangert av 66 prosent og ingeniør på tredje med 54,5 prosent.

 

Lavere status enn tidligere

-MANGE HAR MISTET SIN STATUS: Sosialpsykolog Arnulf Kolstad ved NTNU mener at flere yrker har mistet sin høye status.

Sosialpsykolog Arnulf Kolstad ved NTNU mener det er flere yrker som har mistet den høye statusen de tidligere opplevde.

– Ettersom kunnskap ikke blir oppfattet som så viktig i vår kultur, vil lærernes status være klart redusert sammenliknet med for 50 år siden, sier han.

Ifølge undersøkelsen gjennomført av Proffice er det bare 16,3 prosent av de spurte som rangerer lærer som et yrke med høy status. Også presten opplevde høyere aktelse for sitt yrkesvalg i gamle dager.

– Presten har blitt rammet av darwinismen. En del ser på religion som ren overtro, og derfor har de ikke like høy status som tidligere, sier han.

 

Kriterier for status


Hvilke kriterier som gir et yrke høy status i dag, er de to enige om. Med legene på toppen av listen over yrker med høy status mener både Bergerud og Kolstad det er tydelig at kunnskap, makt og penger er med på å gi yrket den høye anerkjennelsen.

– Yrker som er knyttet opp til noe som er meningsfullt og noe samfunnet har bruk for, oppfattes som viktig. Dyrleger, leger, tannleger og etter hvert også psykologer har etterspurte kunnskap som gir høy status, forklarer Kolstad.

 PROOFFICE SIN UNDERSØKELSE:


Yrkene er rangert fra topp til bunn etter vurdert status i prosent; dette vil altså si at 80,4 prosent av de spurte mener lege er et yrke med høy status, mot 29,2 prosent som mener politi er et høystatusyrke)


Lege: 80,4
Advokat: 66
Ingeniør: 54,5
Økonom: 32,1
Politi: 29,2
Politiker: 27,5
Forfatter: 24,9
Sykepleier: 21,1
Journalist: 19
Musiker: 18
Håndverker: 17,6
Lærer: 16,3
Offentlig saksbehandler: 4,1
Frisør: 2,9
Butikkmedarbeider: 2,6

(Kilde: Proffice)

At advokatene ligger på andreplass i undersøkelsen har Kolstad lite forståelse for.

– Forretningsadvokater har vel ofte ikke så høy status? spør han.

– Disse advokatene blir ofte sett på som de som sikrer at rike mennesker betaler mindre i skatt. Forsvarsadvokater som forsvarer de svakeste i samfunnet, har imidlertid en viktig funksjon i rettsstaten, og fortjener dermed statusen mer enn disse kollegaene, sier han.

Advokatenes høye status mener Kolstad har sammenheng med yrkets høye lønn.
Generalsekretær i advokatforeningen, Merete Smith, mener advokatenes status kommer av yrkets frihet og selvstendighet.

– I tillegg tror jeg det er viktig for advokatenes status at de hjelper folk i viktige saker og vanskelige situasjoner, og at de kjemper for klientene sine. Mange advokater er profilerte gjennom media, og selve yrket er dessuten profilert gjennom filmer og fjernsynsserier. Alt dette bidrar til å gi yrket status. Som andre yrker med høy status kreves det lang utdanning, og yrket forbindes med god inntjening, sier Smith.

 

Urettferdig

At sykepleier kun rangeres som et statusyrke av 21,1 prosent av de spurte og håndverker av 17,6 prosent mener Kolstad er urettferdig.

– Yrkesutdannelser har mindre status enn akademisk utdannelse. Selv om de er helt nødvendige i ethvert samfunn, sier han.

Sykepleiere og hjelpepleieres lave lønn mener Kolstad er årsaken til deres nokså lave status.

– Aldersomsorgen fortjener høyere status. Grunnen til at den ikke har det, er at vi verken synes at syke eller gamle er noen særlig viktige bidragsytere til verdiskapningen. Derfor synes vi kanskje ikke det er så viktig å ta vare på dem. De som ofrer seg for dem, har ofte ikke høy status.

Kolstad mener videre at både hjelpepleiere på sykehjem og sykehus burde ha høyere status enn kirurger som driver med kosmetisk kirurgi.

– Sånn er det ikke. Det er nok fordi de rike kan betale mye for å fikse på utseendet sitt mens de gamle og syke ofte ikke har så mye å betale med, avslutter han.

-HAR BEHANDLINGSKOMPETANSE: Torunn Janbu er president i legeforeningen og tror at lege er et statusyrke fordi de kan behandle sykdom

 

Vi spurte fire ledere i interesseorganisasjoner for forskjellige statusyrker om to spørsmål:

1. Hvorfor er yrket ditt et statusyrke?
2. Hvorfor velger mange å studere dette yrket?

 

Torunn Janbu – president i legeforeningen


Leger har kompetanse til å diagnostisere og behandle sykdom og folk støtter seg ofte til legen for hjelp når livet butter. Det har nok gjennom alle tider satt legen i en særskilt posisjon i folks bevissthet. 

Mange ser på legeyrket som spennende og med mange muligheter - ikke minst til å hjelpe mennesker. Og det stemmer! At det er utfordrende både intellektuelt og for den enkelte som person, tiltrekker nok også. Ikke like mange tenker på at det er et svært arbeidskrevende yrke med lange dager og nattejobbing - og følelsesmessige utfordringer. Som lege må du ha en genuin vilje til å lytte til folk  og bidra med deg selv. 

- FRITT OG SELVSTENDIG: Merete Smith er generalsekretær i Advokatforeningen. Hun tror at noe av grunnen til at advokat er på staturlista er på grunn av at de har et fritt og selvstendig yrke.

 

 

Merete Smith – Generalsekretær i advokatforeningen

Advokaten har et fritt og selvstendig yrke. Det er med på å gi advokaten status. I tillegg tror jeg det er viktig for advokatenes status at de hjelper folk i viktige saker og vanskelige situasjoner, og at de kjemper for klientene sine. Mange advokater er profilerte gjennom media, og selve yrket er dessuten profilert gjennom filmer og fjernsynsserier.

Alt dette bidrar til å gi yrket status, samtidig som det fremstår som et variert og ”action-preget” yrke. Som andre yrker med høy status kreves det lang utdanning, og yrket forbindes med god inntjening.


Jeg tror mange velger å studere jus fordi det er en utdannelse som gir stor valgfrihet etterpå. Samtidig oppleves nok jus som en mer konkret utdannelse enn en del andre studieretninger. Relativt mange er nok også motivert av muligheten til å bli advokat og dermed få de fordelene som denne spesielle yrkesrollen har.

 

Arve Christensen – Kommunikasjonssjef NITO (Norsk Ingeniør og teknologiorganisasjon)

Det er fordi at det vi omgir oss med i hverdagen og knapt kan klare oss uten er det ingeniørene som har et hovedansvar for. Alt fra utviklingen av Ipad til at det er vann i springen og strøm i komfyren når man skal lage seg mat.

Det er ikke mange nok som ønsker å bli det, for det er større behov enn det er mennesker som utdannes til det. Det er et spørsmål vi stiller oss og. For vi registrerer at det er status å være ingeniør.

-MANGE KARRIEREMULIGHETER: Tom Bolstad er adm.dir i Econa. Han sier at siviløkonom er et høystatusyrke på grunn av de mange karrieremulighetene tittelen gir.
Yrket har et godt renommé, så det er litt forskjellige forklaringer på hvorfor det ikke er tilstrekkelig oppslutning om ingeniørutdannelsen. En ting kan være at mange opplever det som vanskelig. Mange har problemer med matematikk og stenger dermed seg selv ute fra en ingeniørutdannelse. Et annet aspekt er vel at vi ikke klarer å synliggjøre godt nok hva slags spennende arbeidsoppgaver som er der ute for ingeniører.

 

Tom Bolstad – Administrerende direktør i ECONA

 (interesseorganisasjon for norske siviløkonomer)
Siviløkonomutdannelsen gir svært gode karrieremuligheter, stor grad av fleksibilitet og mobilitet både nasjonalt og internasjonalt. Som siviløkonom kan man jobbe innenfor mange ulike funksjoner i mange bransjer.

Siviløkonomer tjener også relativt bra og ansettes ofte i lederstillinger i privat næringsliv.
En bachelor-utdannelse i økonomi gir en god basis som kan brukes i veldig mange yrker. For unge studenter kan nok også økonomistudiet gi en viktig fleksibilitet i forhold til videre utdanning og karrierevei. Siviløkonomer ansettes ofte i lederstillinger og mange som velger å bli siviløkonom har også et ønske om å jobbe med ledelse.

Denne saken ble først publisert i Campus Karriere #5 2011.