Gisle Hellsten, leder for Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo, mener studenters opplevelse av karakterers betydning, ikke stemmer overens med arbeidsgiveres fokus på resultatene.

 

Urealistiske forventninger

Ved Norges handelshøyskole (NHH) i Bergen, har det negative karakterpresset resultert i et kull med såkalte «superjuksere».

Dagens Næringsliv (DN) meldte tidligere i vår at NHH måtte annullere en av sine deleksamener på grunn av juks. Hendelsen skapte reaksjoner hos NHH-studenter, som startet en debatt om karakterpress kunne være en av årsaksforklaringene.

Jusstudentene har ønsket seg, og tar frivillig sekstimerseksamen for å drille til den gjeldende eksamen ved universitetet. Juridisk studentutvalg (JSU) melder at Juristforbundet tror den negative konkurransekulturen skyldes urealistiske forventninger til studentene.

Våren 2013 ble det gjennomført en undersøkelse i regi av JSU, som viste at over halvparten av jusstudentene opplevde en negativ konkurransekultur på studiet. Også JSU trekker frem det negative karakterpresset som en viktig årsak.

 

Hellsten tror studenters opplevelse av karakterers betydning, ikke stemmer overens med arbeidsgiveres fokus på resultatene. Han mener at arbeidsgivere skal ansette hele mennesket, og at man bør kunne vise til resultatoppnåelse på flere flater enn bare faglig.

– Kompetanse er mer enn karakterer. Det er ingen tvil om at karakterene er viktig for arbeidsgivere, men det er likevel slik at det å kunne vise til resultat utenom karakterer teller veldig positivt, forklarer lederen.

– En del arbeidsgivere har holdningen «ja, takk, begge deler». Det er her skjæringspunktet er, og studenter har kanskje ikke en god nok bevissthet om at kompetanse er mer enn bare karakterene. Få så gode karakterer som mulig, pluss erfaring som viser resultat, råder Hellsten.

Han mener at dersom man spør arbeidsgivere så vil alle ha kandidater med høye karaktersnitt.

– På grunn av konkurranseelementet mellom bedrifter, at «vi har kun de beste», kan det oppleves som at arbeidsgivere skal ha topp to prosentkandidatene. Noen kan kanskje strekke seg til topp ti prosent, men det er ikke sånn det faktisk er, forklarer Hellsten.

Han forteller at arbeidsledigheten blant høyere utdannede kandidater er lav, og han håper at med det skiftende arbeidsmarkedet og det nye arbeidslivet, vil ikke karakterer bli tillagt all vekt.


 

Både karaktér og karakterer!

Hellsten opplever med andre ord at arbeidsgivere er opptatt av mer enn bare fagkarakterene. Han poengterer at dette også varierer fra yrke til yrke.

– Når det er snakk om fagstillinger, for eksempel doktorgradsstipendiat, så vil fagkarakterene blir tillagt større vekt, da disse ofte er ekstremt viktige. Også for en nyutdannet som søker sin første jobb vil karakterene spille en viktig rolle.

– Fagresultatene fungerer som en god indikator på hvordan man vil prestere i arbeidslivet fremover, forteller lederen.


Han vektlegger også at dette er snakk om gruppen studenter, og at det derfor selvfølgelig kan være unntak.

 

Karriererådgiver Mette Ljungquist Marstrander fra Karrierehuset tror at personlig egnethet spiller en større rolle enn karakterer.

– I de fleste tilfeller er det personlig egnethet som spiller størst rolle. Noen arbeidsgivere ønsker å se på karakterer, men dette er bare i noen utvalgte bransjer, forteller Marstrander.

Også hun mener at karakterer først og fremst er viktig dersom du skal studere videre, og at arbeidsgivere ser på helheten.

– Karakterer er først og fremst viktig med tanke på å komme inn på videre høyere utdanning. I møte med en arbeidsgiver vil det aller viktigste først og fremst være at du har fullført studie, og har papirer på dette. Det kommer selvfølgelig også an på arbeidsgiver.

– Noen få ser på karakterene og vil ha toppstudentene, men det er stort sett viktigere at man har graden. Det aller viktigste er å fullføre, poengterer karriererådgiveren.


 

Karrierebevissthet

Hellsten mener at studenter bør være klar over at karakterer blir vektlagt når de søker jobb.

– Jeg tror studenter innenfor alle fagfelt opplever mye karakterpress, men at det i noen miljøer får et sterkere fokus enn andre, for eksempel juss. Da kan det bli et negativt karakterpress som tar over studietiden din, forteller lederen.

– Selvfølgelig skal man ikke være totalt uinteressert i karakterene sine heller, da det er en måleindikator for arbeidsgivere. Verken for mye eller for lite karakterpress er spesielt heldig.

– Når det er sagt, tror jeg studenter bør, og er, bevisste viktigheten av karakterer, og at de kommer til å være avgjørende på sikt, enten de skal søke seg inn på master, eller de skal søke jobb, fortsetter Hellsten.


Han mener også at «god» og «dårlig» er feil begrep når man snakker om karakterer, og at studenter må sammenligne seg med andre på sitt nivå.

– Når man studerer, er man på høyeste nivå innenfor det norske utdanningssystemet, det betyr at C ikke er noen dårlig prestasjon! Det er opp til den enkelte å vurdere selv, men du burde ta en titt på utgangspunktet ditt.

– Å ha kommet inn på høyere utdannelse indikerer at du er god, det er derfor viktig å ha et bredere perspektiv. Du har fullført videregående og kommet inn på studie, så hvem sammenligner du deg med, oppfordrer Hellsten.


– Dersom du bare har E-er er du kanskje i feil ende av Gausskurven (normalfordeling, red. anm.). Det kan da være greit å være karrierebevisst å hente inn resultaterfaringer fra andre ting i tillegg til karakterene dine.

– Karakterer er et resultat, skaff andre resultaterfaringer i tillegg. Nøkkelen er å ha konkrete ting som viser resultat, avslutter lederen.


Også karriererådgiveren mener at studenter burde ha en viss bevissthet rundt karakterer igjennom studieløpet, men vektlegger at fullført grad og helheten er viktigst.

– Det er klart at dersom det står mellom deg og en annen kandidat kan karakterer være det som avgjør. Derfor er det greit å tenke på at man i hvert fall gjør en innsats for å få så gode karakterer som mulig, men det er helheten som spiller størst rolle, avslutter Marstrander.