(StudentTorget.no):

Malgorzata Tumidajewicz i UD er med på å vurdere hvilke tiltak Norge skal støtte gjennom EØS-midlene.

Malgorzata Tumidajewicz er engasjert i Øst-Europa.

Hun er født av polske foreldre, men har vokst opp i Norge. Etter studier i Krakow ble hun ansatt som praktikant ved den norske ambassaden i Warszawa, og derfra åpnet det seg en mulighet for et engasjementet i UD.

- Tiden ved ambassaden i Polen var virkelig spennende. Polen hadde akkurat fått ny regjering. Denne fikk både Lisboa-traktaten og det amerikanske rakettskjoldet i fanget.
Slik ble det mange saker den norske ambassaden måtte forholde seg til.

- Ambassaden legger vekt på at man skal lære når man er praktikant. Selv om de er opptatt av at de ikke er en opplæringsanstalt, blir resultatet likevel at man får satt seg inn i mange saksfelt.

 

Utvikling 

Hvert år støtter Norge gjennom EØS-midlene utviklingstiltak i de nye EU-landene.

- EØS-midlene går til forskjellige utviklingstiltak, forklarer Malgorzata.
- Og i tillegg til EØS-midlene har vi norske utviklingsmidler. Disse skiller seg fra EØS-midlene ved at det er Norge alene som bestemmer over dem. Norge har i denne forbindelse vært opptatt av tiltak knyttet til Schengen-avtalen.

Schengen-avtalen er traktaten som sikrer fri flyt av mennesker innenfor EU.  For å opprettholde tilliten mellom Schengen landene er det viktig at Schengens yttergrenser er troverdige. Tumidajewicz foreller om et slik prosjekt.

- Vi er nå inne i et prosjekt i Polen og Baltikum som innebærer å oppgradere disse landenes øst-grenser. Alt utstyr skal oppgraderes. I denne forbindelse har man også politiutveksling. Politi fra Polen og Baltikum kommer hit, og norsk politi reiser ned dit.

 

Kvalitetssikring 

Søknadene om utviklingsmidler sendes til EØS-finansieringsordningenes sekretariat i Brussel,  Financial Mechanism Office (FMO). Sekretariatet representerer alle de tre giverlandene, det vil si Norge, Island og Liechtenstein. Det er her det viktigste arbeidet skjer. Utenriksdepartementet foretar en siste godkjenning av prosjektene på bakgrunn av de vurderinger som skjer ved FMO.
Tumidajewicz understreker at EØS-midlene gir støtte til en lang rekke enkeltprosjekter og programmer i mottakerlandene innenfor områder som miljø, helse og barn, forskning, bevaring av europeisk kulturarv og forskning. I gjennomsnitt har 20 prosent av prosjektene norsk samarbeidspartner.

- Slik bidrar midlene ikke bare til til sosial og økonomisk utjevning i EØS-området, de styrker også samarbeid mellom Norge og de nye EU-landene.

- Nå er det ikke bare de nye EU-landene EØS midlene går til. De går også til Spania og Portugal. Et det ikke litt rart at vi gir utviklingsstøtte til Spaina, et land som selv skryter av at de har større BNP per capita enn Italia?

- EØS-midlene skal bidra til å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller til Europa. Kriteriene er i hovedsak de samme som gjelder for EUs samhørighetsfond. Spania og Portugal oppfylte disse kriteriene da EØS-midlene ble opprettet i 2004.

 

Knytter Europas akademia sammen

Vi forlater Spaina og Portugal. Både fordi det sjelden er noe å hente ved å diskutere EUs kriterier, men hovedsakelig fordi Tumidajewicz’ kunnskap og interesse er knyttet til de nye EU-landene.

- Med din interesse og kunnskap om de nye tilskuddene til unionen, er det noen prosjekter du synes det er spesielt gledelig at EØSmidlene legger til rette for?

- Jeg vil nevne stipendfondene som gjør det lettere for studenter og lærere fra de nye EU-landene å ha studie- og hospitantopphold i Norge. Nettverksbygging og samarbeid på tvers av landegrensene er viktig i både utdanning og forskning. I tillegg til at vi kan lære om våre gjesters kultur og samfunn, blir de små ambassadører for Norge når de reiser hjem etter endt opphold.

Tumidajewicz fremhever stipendfondene som et synlig bevis på at EØS-midlene skaper økt kontakt og samarbeid mellom Norge og mottakerlandene. Hun forteller at det i forrige studieår var over 100 tsjekkiske studenter i Norge. I studieåret 2008-9 vil ifølge Malgorzata over 200 studenter og lærere fra Polen ha opphold i Norge med støtte fra denne pengesekken. I tillegg kommer student- og lærerutveksling fra Latvia, Portugal, Slovakia, Tsjekkia og Ungarn.

- Det er universitetene som mottar flest studenter, men det er stor variasjon. Blant annet forekommer det utveksling til Samisk videregående skole i Karasjok, Voss Jordbruksskule, Norges musikkhøgskole og Norges idrettshøgskole, skryter hun.

- Og erfaringene vi hentet fra disse prosjektene er veldig positive.
 

Denne artikkelen har også vært trykket i Studentmagasinet Campus