Arbeidsmarkedet vil se betraktelig lysere ut for dem med utdanning innen realfag og teknologifag, hvor hver tredje bedrift vil ha stort behov for deres kompetanse.

Dette kommer frem av NHOs kompetansebarometer, hvor over 5500 norske bedrifter fra privat sektor har svart på spørsmål om hva slags kompetanse de vil ha behov for om fem år.

BI-professor Anne-Britt Gran er selv er humanist med bakgrunn fra blant annet teatervitenskap og idéhistorie. Hun mener et av problemene innen humaniora er at fagmiljøet ikke er gode nok på å kommunisere hvilke praktiske ferdigheter humanistene har, og hvilken relevans de kan ha i arbeidsmarkedet.

– Næringslivet etterspør ikke humanister fordi de ikke vet hva de skal bruke dem til, og fagmiljøene er heller ikke flinke nok til å vise hva de kan, sier professoren til Aftenposten.

Hun mener studentene må rendyrke ferdigheter som å lese kritisk, skrive presist, analysere grundig og se ting i historisk sammenheng. Utdanningsinstitusjonene må i følge Gran også tydeliggjøre disse ferdighetene overfor studentene, siden de ikke har god nok kunnskap om hvilke ferdigheter de sitter på etter fullførte studier.

I fjor gjennomførte Norsk Studentorganisasjons (NSO) faglige komiteer for Samfunnsfag og Humaniora en undersøkelse som viste at hele 49 prosent av studenter innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag ikke tror deres utdannelse er relevant for arbeidsmarkedet.

En NIFU-rapport fra november 2013 viste også at de som har en master innen humanistiske fag oftere er mistilpasset i arbeidslivet (19,7 prosent), er sjeldnere i en fast, relevant heltidsstilling og har lavere lønn enn andre med mastergrad.

De fikk også sjeldnere enn andre utnyttet sine kunnskaper og ferdigheter i arbeidslivet, og var sjeldnere fornøyd med jobben sin.