(StudentTorget.no):

Hele basisstøtten til studenter i høyere utdanning utbetales som lån, men om du er flink student og består eksamenene dine, vil inntil 40 prosent av beløpet bli omgjort til stipend. Men det alene er ikke nok til å unngå at stipendandelen blir redusert og at du ender opp med et høyere studielån enn strengt tatt nødvendig. Hvis du i tillegg for eksempel jobber ved siden av studiene, arver penger eller sparer til bolig i BSU, er det flere fallgruver du bør vite om.

 
 

Har du for høy inntekt eller formue?

Hele 41 700 studenter fikk redusert utdanningsstipend og/eller forsørgerstipend fordi de hadde for høy inntekt, formue eller trygd i 2012. 

 

Lånekassen venter til likningstallene fra Skatteetaten foreligger før omgjøringen fra lån til stipend blir foretatt. Inntekt og formue, i tillegg til eksamensresultatene, avgjør hvor mye lån som blir gjort om til stipend. Hvis inntekten og/eller formuen er høyere enn fribeløpene, får du mindre i stipend. 

 

– Studenter som mottar støtte fra Lånekassen hele kalenderåret, kan i 2017 tjene 172 597 kroner og samtidig få fullt stipend fra Lånekassen. Formuesgrensa i 2017 er 392 662 kroner. Det er opp til hver enkelt om man ønsker å tjene mer enn fribeløpet, men da reduseres stipendet, forteller kommunikasjonsrådgiver Hanne Bjertnes i Lånekassen.

 

Dette er hva Lånekassen sjekker i likningsopplysningene: 

  • All skattepliktig arbeidsinntekt, inkludert feriepenger
  • Alle skattbare trygde- og pensjonsytelser 
  • Alle kapitalinntekter (renter av bankinnskudd og utestående fordringer, aksjeutbytte, skattepliktig gevinst ved salg av aksjer og verdipapirfond, inntekt ved utleie, gevinst ved salg av bolig, tomt og annen fast eiendom, med mer) 
  • Nettoformue 

 

En undersøkelse som Respons Analyse gjennomførte for Sparebank1 i 2014, viste at fire av ti studenter får økonomisk støtte hjemmefra. 70 000 studenter fikk mellom 500 og 2000 kroner i måneden, mens én prosent av studentene fikk inntil 8000 kroner i måneden fra foreldre eller annen familie.

Tidligere år måtte en slik studiestøtte, årlige gaver og forskudd på arv fra foreldre eller besteforeldre innrapporteres til Skatteetaten. Nå skal det derimot ikke lenger betales arveavgift på arv eller gaver, noe som åpner for fri flyt av penger fra rause familiemedlemmer. I hvert fall nesten. Hvis du ikke vil ende opp med redusert stipend må du huske at samlet nettoformue ikke må overstige 392 662 kroner (beløpet gjelder 2017). Når Lånekassen beregner hvor mye av stipendet ditt som blir redusert, regner de først ut differansen mellom formuegrensen og din formue. Dette beløpet ganges med to prosent, og så med antall måneder du har fått støtte. Summen av dette er beløpet som trekkes fra stipendet.

 

LES OGSÅ: Kan man studere på heltid med deltidsjobb?

Fakta om omgjøring fra lån til stipend

  • Basisstøtten til studenter utbetales som lån, men inntil 40 prosent av beløpet kan bli gjort om til stipend etter bestått eksamen / fullført utdanning, dersom inntekten og formuen har vært lavere enn de fastsatte beløpsgrensene. Det er bare studenter som ikke bor sammen med foreldrene sine under utdanningen, som kan ha rett til utdanningsstipend.
  • Omgjøring fra lån til stipend skjer først etter at Lånekassen har fått likningsopplysningene fra Skatteetaten, vanligvis om høsten året etter at studenten besto eksamen / fullførte utdanningen sin. Omgjøring for utdanning bestått i 2016 skjer i november 2017. Omgjøringen skjer automatisk, bortsett fra for studenter i utlandet, som må sende inn eksamensresultatene selv.
  • Studenter som fullfører mer utdanning enn normert, eller tar utdanning uten støtte fra Lånekassen, kan få omgjøring for tidligere perioder som de ikke har fått fullt utdanningsstipend for. De kan få omgjøring for inntil fire år tilbake i tid.
  • Lånekassen tildelte 26,3 milliarder kroner i stipend og lån i undervisningsåret 2015–2016, av dette var 3,6 milliarder kroner stipend og 22,7 milliarder kroner lån. Av det utbetalte lånebeløpet ble cirka 6 milliarder kroner gjort om til utdanningsstipend.
  • I studieåret 2017/2018 er basisstøtten til studenter 111.657 kroner.

LES OGSÅ: Studentbudsjettet som holder

 

Sparer du til bolig?

Mange bruker Boligsparing for unge (BSU) for å få gode rentebetingelser og skattefradrag samtidig som man sparer til bolig. Maksimalt innskudd er 25.000 kroner per år og totalt 300 000 i innskudd som gir skattefordeler i hele spareperioden. Man får 20 prosent i fradrag på inntektsskatten årlig, altså inntil 5000 kroner.  

 

Siden man i dag må stille med 15 prosent av kjøpesummen i egenandel ved boligkjøp, er det med andre ord smart å begynne sparingen så tidlig som mulig. Hvis man skal kjøpe en bolig til 2 500 000 kroner, vil det si at man må spytte inn hele 375 000 kroner av egen lomme. 

 

Bakdelen er at Lånekassens formuegrense i 2017 ligger på 392 662 kroner. Dermed kan den oppsparte egenkapitalen medføre at man får redusert stipendandelen av studiestøtten. 

 

– Det er netto formue som legges til grunn, det vil si summen av verdien av det du eier, minus din totale gjeld. For eksempel verdien av hus og bankinnskudd, minus gjeld til Lånekassen og huslån. Det skilles ikke mellom BSU-innskudd og andre bankinnskudd, forklarer Hanne Bjertnes i Lånekassen.   

 

Med andre ord bør du vurdere å begrense sparingen noe, og heller finne andre metoder for å finansiere det du eventuelt mangler i egenkapital når du skal kjøpe bolig. Man kan for eksempel spørre foreldre eller besteforeldre om å stille som kausjonister eller stille sikkerhet for det resterende beløpet. Ellers har familielån de samme skattereglene som ordinære lån, slik at du fortsatt vil få skattefradrag for renteutgifter. Husk at de som eventuelt låner deg penger må oppføre lånet som en fordring, slik at det kommer med i formueberegningen og at renteinntektene blir oppført i selvangivelsen.

 

LES OGSÅ: Slik får du ekstra stipend

Viktige tall:

Lånekassens inntektsgrense: 172.597 kroner

Lånekassens formuegrense: 392.662 kroner

Minimum bruttoinntekt for fullt utbytte av BSU: 60 975 kroner

(Tallene gjelder for 2017)

Er BSU egentlig lønnsomt?

Det finnes også en annen viktig felle man bør være obs på i forhold til BSU-ordningen. Det er rett og slett dumt å spare i BSU hvis du ikke har høy nok inntekt til å bruke opp hele skattefradraget du får, i følge Skattebetalerforeningen. 

 

Bruker du kvoten i BSU-ordningen fullt ut, sparer du 5.000 kroner i skattefradrag i året, men det avhenger av at du faktisk har en bruttoinntekt over 60.975 kroner for å få fullt utbytte. Dersom du har et inntektsnivå som ligger under frikortgrensen på 55.000, men likevel sparer 25.000 kroner i BSU, mister du også muligheten til å trekke fra på skatten den dagen du faktisk får høy nok inntekt til å bruke ordningen. På den måten kan du rett og slett si fra deg muligheten til å tjene 5.000 kroner i året i fremtiden. 

 

En annen vanlig BSU-tabbe er å begynne å bruke av kontoen for tidlig, eller å spare mer enn du egentlig har råd til. Tar du ut penger fra kontoen, avslutter du også hele BSU-sparingen. Sparebeløpet kan kun brukes til boligkjøp eller nedbetaling av boliglån, og dersom du bruker pengene på noe annet, må den samlede skattefordelen som er oppnådd gjennom hele spareperioden, tilbakebetales ved neste skatteoppgjør.

 
(Kilder: Skatteetaten.no, Skatt.no, Lanekassen.no, Lovdata.no)
 

Klikk her for å se studentrabatter i Norge