Studenttilværelsen kan være tung økonomisk sett. Utbetalingene fra Lånekassen er lave og dekker så vidt våre nødvendige behov. Mange studenter ser seg nødt til å ta på seg en deltidsjobb ved siden av studiene. Det gir ekstra penger i kassa og god erfaring som kan lønne seg for fremtidige karrieremuligheter. Likevel kan ikke vi som studenter tjene for mye, da dette kan påvirke utbetalingene fra Lånekassen. Det er visse forhold man må være bevisst på når man jobber og mottar studiestøtte samtidig.


Inntekt- og formuesgrense

Beløpet du kan få som stipend, blir gradvis redusert dersom du har inntekt eller formue over visse grenser. Inntektsgrensen i 2017 ved støtte for hele året er på kr. 172 597. For støtte i sju måneder eller mindre er grensen på kr. 431 492. Om du vet du kommer til å ha relativ høy inntekt som student, kan det lønne seg å søke om lån og stipend i en kortere periode enn et helt studieår.

Slik regner du det ut:
1. Ta utgangspunkt i din person- og kapitalinntekt før skatt.
2. Trekk fra beløpsgrensen til Lånekassen
3. Differansen er det du har tjent for mye. Stipendet blir redusert med fem prosent per måned av dette beløpet.


Eksempel: tjent 190 000 kroner i 2017

Inntekt: 190 000
Beløpsgrense: 172 597

_________________________

Differanse: 17 403

17 403 * 0,05 * 10 mnd. = 8702 kr

Altså, 8702 kr blir IKKE omgjort til stipend, men til lån.


Dersom du får en lønn rundt denne inntektsgrensen bør du være litt obs. Kanskje lønner det seg å tjene akkurat under slik at du ikke mister stipend i det hele tatt? Det kan allikevel lønne seg å jobbe mye dersom du har en veldig høy inntekt som kompenserer for tapet i stipend i sin helhet. Konklusjonen er at det du tjener i lønn bør være større enn tapet i stipend.

Et annet aspekt er formuesgrensen. Kanskje ikke like relevant for studenter flest, men allikevel verdt å merke seg. For å beholde maksimalt studiestipend, kan du ikke som enslig søker ha formue over 392 662 kr i 2017. Mange mister stipendet pga. forskudd på arv og lignende, så det kan derfor være fornuftig å vente med dette til du er ferdig med å studere. For å sette det litt i perspektiv; dersom du skal ta en mastergrad og kommer over formuesgrensen fra år 1, så taper du i realiteten stipend på 207 900 kr i løpet av disse fem årene.


Ta opp fullt studielån

Selv om du skulle tjene så mye at du ikke mottar stipend, kan det allikevel lønne seg å ta opp fullt studielån. Så lenge du er student vil det ikke løpe renter på studielånet, så slikt sett er det et gratis lån i studietiden. Om du setter pengene på en sparekonto med relativt god rente, vil du ved slutten av studieperioden ha mer penger enn det du mottok i utgangspunktet. Dersom du betaler tilbake med en gang du er ferdigutdannet, vil du sitte igjen med renteinntekten selv.

Når du er ferdig med studiene vil rentene begynne å løpe på studielånet. I stedet for å tilbakebetale alt med en gang, kan du fortsette å spare. For at dette skal lønne seg må rentenivået på sparekontoen være høyere enn rentenivået på studielånet.

Et annet alternativ dersom du klarer å spare studielånet, er å bruke det som egenkapital til bolig. Mange studenter sliter med å oppfylle egenkapitalkravet til bolig, spesielt når dette nå har blitt enda strengere med den nye boliglånsforskriften. I og med at studielånet er et svært gunstig lån med lav rente, kan det brukes som et alternativ til andre typer lån med høyere rente, for eksempel billån og forbrukslån.

Merk at alt dette gjelder dersom du har selvdisiplin nok til å la studielånet stå i fred på en sparekonto!

Inlegget ble først publisert på studvest.no.