Det er ikke noen selvfølge at arbeidslivet vil møte deg med åpne armer. Etter å ha fullført graden din vet du kanskje ikke hva du kan, og du er usikker på hvordan kunnskapen du har opparbeidet deg kan benyttes i arbeidslivet.

Så hva skal en sprellende fersk akademisk bedreviter gjøre?
 
For å faktisk få en jobb må du begynne å planlegge jobbsøket allerede nå. I denne sammenhengen kan det være lurt å oppsøke karrieresenteret på studiestedet ditt.

Her kan de gi en hjelpende hånd på den ofte uforutsigbare veien mot arbeidslivet.  

Det akademiske dykket

– Jeg pleier å sammenligne et studie med en ubåt, forklarer Gisle Hellsten, som er leder av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo.
 
– Det betyr at man kommer inn på Blindern, går inn i ubåten, og så dykker man under overflaten, ned i et akademisk dykk. Gjør det, det er lov. Men de fleste ubåter har et periskop. Og dette periskopet bør komme opp noen ganger, kikke seg rundt og orientere seg.
 
Hellsten har ansvar for rundt 30 000 studenter når det gjelder deres overgang fra studier til arbeidsliv.

Hans metafor på at studiene er som å være i en ubåt, kommer fra hans perspektiv om at studiene i seg selv er en viktig tid spesielt i forhold til selvutvikling.

Det er denne tiden da man en gang i livet har lov å være superegoistisk og dykke ned i det materialet du selv ønsker. Det er derimot viktig at du fra tid til annen setter opp periskopet for å orientere deg om hva som skjer i arbeidslivet.
 
– Det er lov å tenke to tanker i hodet samtidig. Hvis du bruker 90 prosent på studiene og 10 prosent på å orientere deg, så er du langt innenfor, sier Hellsten.

Fra studier til ferdigheter

Det å oversette studiene til konkrete ferdigheter er noe Karrieresenteret fokuserer mye på. Bevisstgjøringen av hvilken kompetanse man har.

De som går på politiskolen, de blir som regel politi. De som studerer juss, kan bli jurist eller advokat.

De har noe konkret for fremtiden, mens andre kan slite med å definere hva de egentlig er kvalifisert til. Mange har nok opplevd å sitte med en ferdig grad uten egentlig å vite hva de kan tilby en arbeidsgiver. 

BEVISSTGJØRING AV KOMPETANSE: Gisle Hellsten hjelper studentene med å oversette studiene til konkrete ferdigheter.

Hellsten pleier å fortelle studentene at arbeidsgivere bare er sånn passe interessert i hva man har studert, men de veldig interessert i hva man kan.
 
– Universiteter og andre høyere utdanningsinstitusjoner gir veldig mye generelle ferdigheter som enhver arbeidsgiver trenger. Det er åpenbart at arbeidslivet trenger folk som er lærevillige, lærer fort, kan sette seg inn i komplekse problemstillinger, ta stilling til enormt store mengder dokumentasjon, og snevre det ned.

– Dette trengs i aller høyeste grad. Spisskompetansen kan ofte læres på den nye arbeidsplassen, fastslår karriereveilederen.
 
Overgangen til arbeidslivet kan være utfordrende for alle studenter – og kanskje særlig for dem som tar mer generelle fag, eller for dem som har valgt en smalere vei, som kunstfag.

Hellsten har høy respekt for de som tør å gå denne veien.
 
– Det er her god veiledning og Karrieresenteret spiller en viktig rolle. Vi skal absolutt heie på de som tør å prøve en vanskelig vei. Men de må få informasjon om hva som venter og hvor krevende det kan være.

– Og ikke minst, hva man bør gjøre ved siden av studiene for å kvalifisere, forklarer han.

– Jobbsøking er kommunikasjon

Det kan ofte være mange usikkerhetsmomenter knyttet til søknadsprosessen, men ved å ta enkle grep kan de fleste bli dyktige jobbsøkere.

Det handler om å se bakover på hvilke fag man har tatt, og fremover for hva du kan benytte kompetansen din til. Og ikke minst vite hvordan man skal kommunisere hvilken kompetanse man sitter på. 
 
– Det å søke jobb er en stor øvelse i kommunikasjon. Partene er ikke helt likeverdige i den forstand at de som sitter og deler ut en jobb ofte har litt mer makt enn de som søker på en jobb.

– Men likevel så skal det kommuniseres. Det som er viktig er å formidle på en slik måte at arbeidsgivere forstår hva du kan gjøre for dem.
 
En god øvelse er, ifølge Hellsten, å bruke familiesammenkomster som en anledning til å øve på å formidle til andre hva du har lært gjennom studiene.

Klarer for eksempel moren din å gjenfortelle hva du kan til tanten din som ikke var i selskapet, da har du gjort en god jobb med formidlingen.

LES OGSÅ: Videosøknad ga jobbintervju

Hellstens jobbsøkertips

1. Start tidlig

Ønsker du å få deg jobb rett etter studiene gjelder det å starte tidlig med jobbsøkingen. Fra du sender inn en søknad kan det nemlig godt gå to måneder før hele søknadsprosessen er ferdig.

2. Hva kan du?

Når du skal søke jobb bør du også ha klart for deg hvilke kunnskaper og ferdigheter du faktisk har å spille på.

Tenk igjennom hva du har lært gjennom studiene, og husk at høyere utdanning gir deg mye mer enn bare kunnskap om faget du har studert.

3. Hva vil du jobbe med?

Finn ut hvilke typer arbeidsoppgaver du ønsker å ha, og hvilke arbeidsformer du trives med. Da kan du gjøre målrettede søk på jobbsøkerportaler som KarriereStart.no.

4. Gjør research

Gjør grundig research på virksomheten du søker deg til. Selv om du for eksempel søker på en liten stilling i en webutviklingsavdeling, bør du også lese deg opp på bransjen generelt.

Godt researcharbeid gjør det enklere å skrive en treffsikker søknad og imponere i jobbintervjuet.

5. Analyser stillingsannonsen

Hver gang du ser en interessant stillingsannonse må du identifisere hvilke kunnskaper og ferdigheter som er spesielt viktige til denne stillingen.

Når du har kartlagt dette vil du være i stand til å skrive en mer presis søknad. Du må også ta stilling til hvilke krav som stilles.

Hellsten skiller mellom må-krav og bør-krav:

Må-krav er krav du må oppfylle for å bli betraktet som en seriøs søker til stillingen.
Bør-kravene er krav som at du bør ha to års relevant erfaring innenfor salg.

Du kan søke på en stilling dersom du oppfyller alle må-kravene og 30 prosent av bør-kravene.

6. CV

En CV skal alltid være fortid. Den skal inneholde informasjon om hva du har gjort tidligere, altså informasjon om utdanningen din og tidligere jobber. 

7. Søknaden

En søknad skal alltid være fremtidsrettet. Du skal fortelle om kompetansen du har, og hva du kan gjøre med denne i stillingen du søker.

Det er viktig at du viser eksempler på hvordan du har vært målrettet og samarbeidet med andre. Det handler om å gå fra påstand til argumentasjon.

En søknad skal være blottet for påstander og fylt med argumentasjon for at du skal få jobben. Å trekke frem gode resultater, enten karakterer eller idrettsprestasjoner fra studietiden er også lov.

Det viktigste er å legge vekt på det du kan, og at du lar være å fortelle om det du ikke kan. Fortell også om hvorfor du har lyst til å jobbe i akkurat denne virksomheten, og hva som er motivasjonen din.

8. Jobbintervjuet

Blir du innkalt til jobbintervju bør du forberede deg godt. Du bør ha satt deg skikkelig inn i stillingen du søker på, og hva du tror vil være sentrale temaer under intervjuet.

Hellsten påpeker at det bare er de flinkeste som blir innkalt til intervju. Har du først kommet gjennom dette nåløyet, er det derfor viktig å ha en trygghetsfølelse på at du i utgangspunktet er interessant for arbeidsgiveren.