Hvordan kom du fram til at det var hit du ville dra?

Det var egentlig veldig tilfeldig.

Jeg hadde få andre preferanser enn at jeg ville studere på spansk, etter at min opprinnelige plan om å studere idrett et semester i Huelva i Spania, gikk i vasken på grunn av en operasjon etter en idrettskade jeg pådro meg i februar.

Derfor var jeg veldig åpen for forslag, og en studievenninne snakket varmt om Cardenal Herrera, så da søkte jeg. Uten egentlig å vite så mye om universitetet.

Det viste seg å være ett av de bedre private universitetene i hele Spania, med mye nytt mediautstyr, og veldig dyktige lærere.

 

Utveksling til Spania

Navn: Karonline Buer

Alder: 22

Studerer: Journalistikk med spesialisering i avis og radio

Studiested: Utveksler fra Høgskulen, i Volda, til Universidad CEU Cardenal Harrera, i Valencia, i Spania

 

Hva er den største forskjellen på å studere i Spania i Norge?

Timeplanen.

Her kan du ha klasser fra 08 om morningen til 20 på kvelden, også har de to timer siesta (pause) midt på dagen.

 

Hvordan er en vanlig dag i Spania?

Jeg står opp rundt halv åtte, sluker en kanne med italiensk kullsvart kaffe, som tilhører Alessia, hun jeg bor med, mens jeg prøver å lese meg opp på de spanske nettavisene, for å være klar til aktualitetsprøvene læreren gir oss, når hun vil sjekke om vi følger med i verden.

Så bærer det av sted til skolen, som regel med hastverk, selv om vi bor to minutter fra skolen. Her er det nemlig ingen nåde om du kommer for sent. Da må du pent vente, og be om tillatelse til å komme til neste time.

Etter skolen, venter ymse arbeidsoppgaver og innleveringer, lærerne er flinke til å gi oss nok å gjøre.

Og som eneste ikke-spansktalende elev, må jeg jobbe litt ekstra med språket også, for å si det mildt.

Alt er på spansk, og få snakker engelsk – så det er bare å ta med seg ordbok og innfinne seg med at det tar deg litt ekstra tid.

Jeg er så heldig at jeg ikke har klasser på kveldstid, så den tiden kan brukes på treningssenteret, som ligger rett i nærheten, og på å møte venner til tapas og småprat – selvfølgelig på spansk.


 

Hvordan er studentmiljøet der?

Jeg går på en privatskole, som har et veldig godt tilbud til medierelaterte aktiviteter utenfor skoletiden, og ymse andre klubber og idrettslag.

Generelt er studiemiljøet som ved de fleste andre universitet – folksomt, gruppert og noe vanskelig å trenge inn i, når du kommer som den eneste nye. Men jeg har vært veldig heldig med klassekammeratene, så de har tatt meg godt i mot.

 

Har du støtt på noen utfordringer underveis?

Språket er, og har vært, den største utfordringen, samt å være eneste skandinaver på universitet.

Kan jo også nevne et litt anstrengt forhold mellom utvekslingsstudentene og spanjolene, noe som i følge spanjolene er fordi de fleste utvekslingsstudentene danner grupper seg i mellom, og bare snakker engelsk.

Derfor har jeg gjort en større innsats for å mingle med ”mine nye landsmenn”, både for å lære språket bedre, få innblikk i kulturen og dermed få mer ut av mitt utvekslingsår.

Dessuten er det ganske vanskelig å venne seg til mañana mañana -kulturen! Her har ingen hastverk!

 

Hva gjør du når du ikke er på skolen?

Tapas, venner, reising i helgene, og trening. Pluss at jeg har et radioprogram i skoleradioen.

Innimellom får jeg spansksjokk, og alt jeg ønsker er å se et tv-program som ikke er dubbet til spansk. Da leter jeg febrilsk gjennom alle kanalene vi har, og er jeg riktig heldig, finner jeg noen gamle CSI-episoder, og koser meg stort med dem.


 

Vil du anbefale andre å studere ved din skole, og har du noen tips til nye studenter?

Jeg vil absolutt anbefale andre til å ta et semester utenfor Norge, og det er flott å få venner fra hele verden – jeg har for eksempel en hel del land å besøke i sommer.

Likevel vil jeg anbefale å gjøre en innsats for å få venner fra det landet man drar til også.

Det er lett å bare henge med de andre utvekslingsstudentene, og prate engelsk (det hender jeg havner i den fella selv), fordi det er så mye lettere å uttrykke seg og bli kjent med folk.

Det kan være vanskelig, og man er nødt til å legge all skam over at man ikke snakker språket bak seg, og bevege seg ut av bekvemmelighetssonen.

Men når man likevel er der ute i den store verden for å lære, er det bare å suge til seg alt man kan av kultur, visdom og nye vennskap.

Når det kommer til språket, tror jeg det kommer veldig an på hvilket universitet du studerer ved.

Mange universitet i Europa har også fag på engelsk.

Her på CEU har de ikke det, og må man ha et relativt høyt spansknivå for å komme seg gjennom skoledagen med motet i behold.

Jeg har 3 år med spansk C-språk fra videregående, samt en intensivkurs i sommer her i Valencia – og det har vært nok.

Ellers blir det hva du selv gjør det til.

Men uansett kommer man til å vokse som person og lære masse nytt, både fagrelatert og om seg selv.