(StudentTorget.no):

«Det kan du da ikke mene, kjære deg,» sier sjefen din oppgitt mens han smiler, rister på hodet og snur seg vekk. Tilbake sitter du med en voksende klump i magen. Fire timer senere vet du akkurat hva du burde ha svart. 
 
Eller det kan være et ubehagelig klapp på skulderen, et nedlatende blikk i kantina. Gester som får deg til å føle deg liten og utilpass, men som du ikke kan arrestere noen i å utføre. Den våkne leser skjønner hva vi nå snakker om. Eller vent! Var det også en hersketeknikk?

Det er i alle fall det vi snakker om, hersketeknikker. De gamle ringrevene i politikken er mest kjent for å gjøre det, og kvinner blir oftest utsatt for det. Men kverulerende mannfolk er langt fra alene om å bruke dem, til tross for at det var slik selve begrepet oppstod.

 

9 hersketeknikker du kan             møte på jobben

Gledesdreperen Han eller hun synes alt er galt, og er konstant negativ. Han sabler ned alle forslag, og er den fødte pessimisten, men har som regel ikke forslag til endringer selv. 

Helgenen Han eller hun ofrer seg for alt og alle, og fordi jobben er helgenens hjem, har hun eller han et eierforhold til arbeidsplassen. Hun gir andre skyldfølelse fordi de ikke gjør som henne. 
 
Bøllen Bøllen elsker ordkrig og blir sett på som vulgær, brå og voldsom. Han vet best og vifter vekk andres forslag. Bøllen tar stor plass og kan virke fornærmende og urettferdig.
 
Flørteren Han har et ”godt øye” til damene, og nettopp dette gjør at han ufarliggjøres og kan bruke hersking uten at det oppfattes som annet enn litt røff flørting.
 
Dragen Slekter på bøllen, men er mer sofistikert. Hun er mer diskret i kroppsspråket, men er utspekulert og gir trusler på en indirekte måte. 
 
Den kokette Kvinnene spiller på feminiteten og kaster på håret med et lurt lite smil. Mennene spiller på maskuliniteten og bruker ofte antydninger om inkompetanse som unnskyldning.
 
Den glade Han eller hun smiler konstant, overvurderer det meste og er positiv til mye. Problemet er at det som ble lovet, ikke skjer i virkeligheten, gang på gang. Det er vanskelig å slå tilbake på vennligheten.
 
Verdensmesteren Har vært over alt, og har mer livserfaring enn de fleste. Hun eller han forventer å bli hørt, og tar ofte æren for ting hun ikke har gjort. Blir lett sett på som en besserwisser.
 
Kontrolløren Har kontroll på alt, og er god til å snakke for seg. Hans egne ideer står i sentrum, og han bruker mye tid på tall og fakta. 
 

Makt og avmakt

 
Det startet da sosialpsykolog, politiker, feminist og professor Berit Ås på 1970-tallet stadig opplevde å bli oversett og få slengt flåsete bemerkninger etter seg fra mannlige kollegaer på Stortinget. Etter å ha spekulert på grunnen til denne tilsidesettingen, laget Ås en liste over maktbaserte hersketeknikker.
 
Det finnes dog ingen klar definisjon på hva en hersketeknikk er; både språket og kroppsspråket kan være hersketeknikker, likeså stillhet, tilstedeværelse og fravær. Det er med andre ord ikke helt enkelt å forholde seg til. 
 
Den eneste som er sikkert, er at det handler om makt, og at det som oftest er den med mest autoritet som utfører hersketeknikken. Det være seg i politiske debatter, i et parforhold eller på jobben. Resultatet er at offeret føler seg usynliggjort, latterliggjort eller ekskludert.
 

Slå tilbake!

 
I 2005 holder Elaine Eksvärd (f. Bergqvist) foredrag i en sal full av SVT-ansatte. En kvinne i salen avbryter plutselig, og roper ut: «Hvorfor skal jeg høre på deg, du som er så ung?». At Eksvärd ikke har noe godt motsvar synes hun er så ubehagelig at hun føler hun må gjøre noe med det. I 2007 kommer boken Slå tilbake! Selvforsvar mot hersketeknikker.  
 
Bruk av hersketeknikk innebærer at noen blir undertrykt av en annen, og resultatet er at du får en dårlig magefølelse på grunn av noe du ikke helt klarer å sette fingeren på. Den som undertrykker, kan være hvem som helst, uansett alder, kjønn eller posisjon, sier hun.
Hersketeknikker brukes gjerne aktivt og bevisst som et verktøy for å gjøre noen mindre enn det de er, men en av Eksvärds hovedteorier er tvert imot at majoriteten av de som bruker hersketeknikker, ikke er klar over det.  
 
– De fleste har ikke full kontroll over hvilke signaler de sender ut gjennom tale, tonefall og kroppsspråk. Og hersketeknikkene er mange ganger subtile.
 
 

Selvforskyldt hersketeknikk

 
Men hvordan kan jeg vite om jeg blir utsatt for en hersketeknikk eller bare overreagerer fordi jeg er usikker på meg selv, tenker nok mange. Retorikk-konsulenten forteller at man aldri kan vite helt sikkert om man blir herset med, og fordi mye av hersingen skjer ubevisst, er man nødt til å spørre vedkommende rett ut. 
 
– Ofte merker man at man har blitt utsatt for en hersketeknikk først etter at scenarioet har utspilt seg. I selve situasjonen sitter man bare med en dårlig magefølelse. Men en måte å nøytralisere hersketeknikker på, er å sette fingeren på dem og ikke la dem passere. Vær åpen og nysgjerrig, og ikke døm herskeren. Spør heller hva personen mente og inviter til dialog, sier Eksvärd.
 
Ved å belyse hvilke subtile knep herskeren anvender seg av i en herskesituasjon, får du mulighet til å lettere takle dem som herser med deg. Når du kjenner igjen en hersketeknikk, kan du også ta tak i den og konfrontere herskeren uten at det trenger å bli dramatisk. 
 
Eksvärd påpeker også at det kan være lurt å peke fingeren på seg selv og se på det hun kaller «selvforskyldt hersketeknikk». Da gir man et usikkert inntrykk, ved for eksempel å le nervøst etter hver setning eller starte hver setning med «jeg skal bare». 
 
– Ikke degrader deg ved å innlede alt du sier med «det tar ikke lang tid». Vær så liten eller så stor som du er, verken mer eller mindre. En annen selvforskyldt hersketeknikk er bruken av «eller, jeg vet ikke…» etter hver meningsytring. Det er som å si «jeg har sagt alt dette, men i bunn og grunn er det egentlig meningsløst», forteller retorikkeksperten.
 

Utsatt som nyansatt

 
Problemet med hersketeknikker er at det er et eller annet iboende i oss mennesker som gjerne får oss til å gå på dem. Alle som har vært i en krangel eller en heftig diskusjon, har prøvd å vinne, og for å vinne tyr man til hersketeknikker. 
 
Spesielt nyansatte kan oppleve å bli herset med, og også Elaine Eksvärd har opplevd hvordan det er å være ny i jobben og bli sablet ned før man har rukket å gjøre et inntrykk. På sitt første store møte i den nye jobben presenterte sjefen det hun skulle snakke om som «noe småtteri», noe som gjorde at Eksvärd mistet tråden i det hun skulle si, og framstod som utilpass.
 
– Jeg tror det kommer an på arbeidskulturen, samt hvor bevisst man er på at undertrykking kan forekomme. Hersketeknikker oppdager man ofte på personalmøter, ved at man for eksempel lager et kjønnsskille og gir kvinner og menn stereotypiske oppgaver. Det kan også være at man stenger ute visse personer, og ikke er oppmerksom på alle som prater. Ellers er bruk av kroppsspråk også en vanlig hersketeknikk. Det kommer til uttrykk ved at man kanskje sitter med ryggen til en person, eller lar være å se på alle i forsamlingen, forteller retorikeren. 
 
Når sjefen først forteller hvor flink du er, for så å be deg om en tjeneste, eller når kollegaen din stadig vekk avbryter deg, ligger det gjerne en agenda bak.
 
– Om hersketeknikker brukes med vilje for enten å framheve brukeren eller for å undertrykke en annen person, vil det rett og slett kunne sammenlignes med mobbing. 
 
Hersketeknikker er effektive fordi de spiller på mindreverdighetsfølelsene vi alle har i oss. Men kan de likevel ved enkelte tilfeller rettferdiggjøres?
 
– Nei! Det skal aldri være nødvendig å undertrykke noen, og det finnes andre måter å få mer makt på, avslutter retorikk-konsulenten. 
 
 
Denne saken ble først publisert i Campus #2 2012.
 

Retoriker og forfatter av boka Hersketeknikk, Jon Risdal, nevner                                                    kjente situasjoner hvor hersketeknikker har blitt brukt

 

Latterliggjøring
Gerd Liv Valla brukte en ikke-unnskyldnings-unnskyldning mot Ingunn Yssen; i den grad noen føler seg dårlig behandlet og ikke klarer presset, ber Valla om unnskyldning. Yssen latterliggjøres som svak, som en som ikke klarte presset. 
 
Å sette noen i bås
Politiker Anette Trettebergstuen opplevde å bli kalt hore på en demonstrasjon. Hun blir beskyldt for å trekke "sex-kortet", altså at Torgny Hasås påstår at kvinner i pressede situasjoner bevisst setter seg selv i en offerrolle.  
 
Objektgjøring 
Dette gjenkjenner alle jenter som har fått noe sexistisk klistret på seg. Sportsjournalist Knut Bjørnson skal ha sagt: Se på de bena. Rene rasedyret der hun ligger i startblokken. 
 
Navnetrikset
En slags latterliggjøring. Brudd på uskrevne regler for tiltale, og bruk av feil navn eller kallenavn. Kåre Willoch kalte Gro Harlem Brundtland "fru Brundtland", og redusert henne til sin manns kone.