O m lag 1000 kilometer vest for Norge ligger Island, øyriket som stort sett består av norske etterkommere.

Island er verdens attende største øy og den nest største i Europa, etter Storbritannia.

Landet ble hardt rammet av finanskrisen i 2008, men de har virkelig klart å lande på beina.

I dag regnes levestandarden som høy, og den økonomiske situasjonen i landet er på stø kurs i riktig retning.

Særlig hovedstaden Reykjavík, hvor halvparten av Islands befolkning bor, er kjent for å være over gjennomsnittet moderne og trendy.

Innen mote, design, musikk og uteliv er visstnok Reykjavík stedet for dem som liker å ligge ett hakk foran alle andre.

 

Island

Hovedstad: Reykjavik

Totale innbyggertall: ca. 341 000

Areal: ca. 103 000 km²

Offisielt språk: Islandsk

Statsform: Parlamentarisk republikk

Valuta: Islandske kroner (ISK)

 

 

Utdanning og universiteter

Island har et tredelt system for høyere utdanning: universiteter, høyskoler og yrkesskoler.

Skoleåret er likt som i Norge, og deles i to semestre. Første semester starter i slutten av august eller i begynnelsen av september, og varer til utgangen av desember. Vårsemesteret starter i januar og varer til utgangen av mai eller starten av juni.

Studiene varer vanligvis mellom tre og seks år, avhengig av studieprogrammet.


 

University of Iceland (Háskóli Íslands)

Det er flest studiemuligheter på dette breddeuniversitetet, som ligger i hovedstaden Reykjavik.

Her er det om lag 14.000 studenter fordelt på 25 fakulteter, og det det finnes studietilbud blant annet innen medisin, samfunnsvitenskap, humanistiske fag, naturvitenskap, ingeniørfag og pedagogikk.

 

Reykjavik University (Háskólinn í Reykjavík)

Også i Reykjavik, ligger dette privat universitet, som tilbyr studieprogrammer innenfor teknologi, ingeniørfag, økonomi, jus og ledelse.

 

Bifröst University (Háskólinn á Bifröst)

Et annet privat universitet, som ligger i en liten landsby ved foten av Snæfellsjökull.

Denne tilbyr studieprogrammer innenfor økonomi, jus, politikk og sosialvitenskap.

 

University of Akureyri (Háskólinn á Akureyri)

Ligger i Nord-Island, og tilbyr studieprogrammer innenfor humanistiske fag, samfunnsvitenskap, helsefag og utdanningsvitenskap.

 

Agricultural University of Iceland (Landbúnaðarháskóli Íslands):

Spesialiserer seg på studier innenfor landbruk, miljøvitenskap og dyre- og fiskehelse.


Det er greit å vite at norske studenter trenger ikke visum for å studere i Island, så lenge oppholdet er kortere enn tre måneder. For lengre opphold kan det være nødvendig å søke om oppholdstillatelse, og dette bør gjøres i god tid før avreise.

Det er også viktig å ha reiseforsikring og tilstrekkelig økonomisk støtte til å kunne oppholde seg i Island i hele studieperioden.

 

 

Språk

Undervisningsspråket på Island er hovedsakelig islandsk, men de fleste lærestedene tilbyr også hele grader med undervisning på engelsk.

I noen fag, er også deler av pensumet på nordiske språk, deriblant norsk. Det er vanligst at nordmenn som studerer på Island velger engelskspråklige studier.

Hvis du ønsker å studere på det lokale språket, finnes det muligheter for islandsk språkkurs ved de aller fleste lærestedene. Du kan få språkstipend fra Lånekassen for å finansiere dette. Det kan du lese mer om videre i artikkelen.

 

 

Søkeprosess

Opptakskravene ved de islandske universitetene er som regel generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Enkelte fag krever også en bestått opptaksprøve. Ordinært studieopptak skjer vanligvis i mai/juni for førsteårsstudenter som skal begynne på høstsemesteret i august/september.

Noen skoler og studieprogrammer har også studiestart på vårsemesteret, som starter i januar. Til disse vil søknadsfristen som regel være i oktober eller november året før.

Ved de private universitetene må du betale studieavgift, men ved de statlige universitetene kreves bare et lavt registreringsgebyr på noen hundre kroner, som tilsvarer satsene ved norske offentlige universiteter.

Det islandske utdannings- og kulturdepartementet tildeler noen få stipend til internasjonale studenter. Klikk her for å lese mer om dette.

Husk også at det finnes en rekke stipender og legater i tillegg til det man kan få fra Lånekassen. Dette kan du lese mer om her.

Du må undersøke om skolen din har en utvekslingsavtale med Island, eller om du må søke om studieplass direkte til universitetet. Søknadsskjema finner du vanligvis på nettsidene deres, men i noen tilfeller må du kontakte dem og få det tilsendt.

Når du søker studieplass, kan du bli bedt om å ta en språktest, samt levere et motivasjonsbrev, et anbefalingsbrev, et essay eller ditt vitnemål.

Om du skal studere på engelsk, kan det hende at du må gjennomføre en IELTS- eller TOELF-test på forhånd, men sjekk med studiestedet om du trenger å ta den først. Noen steder holder det om du har en firer i engelsk på vitnemålet. Uansett, kan begge testene tas opptil to år før du starter studiene.

På samme måte, hvis undervisningsspråket på studieprogrammet er på islandsk, kan det hende at du må ta en test for å bevise at du har tilstrekkelige språkkunnskaper.

Noen studiesteder vil også be om en økonomisk garanti. Får du støtte fra Lånekassen, kan du få dette av dem.

Skal du studere på et annet språk enn engelsk, kan du få støtte av lånekassen til å ta enten et minimum fire ukers språkkurs, eller til et tilretteleggingssemester.
Som hovedregel må du ta kurset i det landet du skal studere, som må være et land utenfor Skandinavia.

Et tilretteleggingssemester vil si at du bor ett semester i Island og lærer språk, samfunn, og kultur ved et offentlig godkjent lærested. Kurset må da ha minst 15 undervisningstimer i uken og vare i minst tre måneder. Du må også opplyse i søknaden om hvor du planlegger å studere og hvilken grad du har tenkt til å ta etter tilretteleggingssemesteret.

 

 

Nyttige linker:

Finne studier i Island:

Studievalg.no

Studieiniceland.is

 

Påmelding til språktester:

TOELF-test

IELTS-test

 

Andre nyttige linker:

ANSAs landside

Motivasjonsbrev – hvordan å skrive et godt brev?

Anbefalingsbrev – hva skal med? 

Autorisert oversettelse

The Student Rental Agency

The Rental Agency

Numbeo

NOKUT

Lånekassen

 

 

Prisnivå og boligforhold

Du kan få hjelp av lærestedet til å finne et sted å bo. Kontakt det kontoret for internasjonale studenter, men vær tidlig ute da studentboligene forsvinner fort. Ellers kan det være vanskelig å finne en leilighet på Island.

Du kan bruke The Student Rental Agency eller Rental Agency for å finne frem til ledige leiligheter. Sistnevnte koster det penger å få hjelp av.

Prisnivået på Island er akkurat litt høyere enn det svenske. Prisene på dagligvarer er nokså like de norske, mens leieprisene er en del lavere.

 

 

Praktisk informasjon

Island har et subarktisk klima med kjølige somre og milde vintre. Været kan variere mye fra dag til dag, og fra sted til sted på øya. Det er lurt å kle seg i lag, og å pakke med seg både varme og vanntette klær.

Når det gjelder reising, er det mulig å fly til Island fra flere internasjonale land. I tillegg, finnes det båtforbindelser derifra til både Norge og Danmark.

Ellers kan du reise innenlands med buss, bil eller fly. Veinettet deres er generelt godt, men merk at værforholdene kan påvirke kjøreforholdene drastisk. Her gjelder det å føle seg trygg på å kjøre i isete eller snøstorm forhold.

Det anbefales å leie bil med firehjulstrekk dersom du planlegger å kjøre utenfor allfarvei.

Du trenger ingen form for visum for å studere på Island, men etter seks måneder må du melde ifra om at du har flyttet mellom land i Norden. Du vil da bli medlem av den Islandske trygdeordningen.

 

 

Kultur

Reykjavik er en liten, moderne storby som byr på en haug av kulturopplevelser. Befolkningen her er relativt ung, og faktisk har over halve den finske befolkningen slått seg ned i hovedstaden.

Ellers byr Island på noe av den peneste naturen du finner. Vulkaner, varmekilder, geysirer og nordlys er noe av det landet er kjent for, og den islandske naturen kan gi hvem som helst hakeslepp.

Islenderne er kjent for å være stolte av språket sitt, som i mye større grad enn de andre nordiske landene har tatt videre tradisjonene fra norrønt. Det har de tenkt til å fortsette med. Mens resten av Europa tar i bruk engelske ord på nye ting som fastfood og hamburgere, lager islenderne sine egne.

Ellers er islenderne snille og greie. Det er dog ikke så mange av dem.

De er glad i sjømat, islenderen og språket sitt, og er ikke fremmede for å ta seg en fest.