(StudentTorget.no):
Mariann Hole havna på ringelista til Se og Hør. Tre dager etter ”Halvbroren” hadde premiere, ble medieoppmerksomheten større enn skuespilleren hadde regna med. Vi får en kjapp oppdatering fra sladderpressens verden.
– Se og Hør ringte meg og spurte om et intervju, men da hadde jeg ikke tid, så jeg regna med at det ikke ble noe av. Men så ringer de plutselig igjen og sier at det kommer en sak om meg på fredag!
Hole rister perplekst på hodet. En journalist hadde visstnok funnet en gammel sak om da hun falt fra scenen og holdt på å brekke ryggen. Skuespilleren prøver å ikke se for seg et oppslag der hun tilsynelatende ”snakker ut” om episoden i bladet.
– Jeg spurte om de hadde tenkt å bruke et bilde der jeg ser veldig trist ut, men det kunne han ikke svare på.
|
Både 19 og 60 år
Det er ”Halvbroren” sin skyld. NRK-serien basert på Lars Saabye Christensens roman er altså grunnen til at Mariann Hole blir kjendis i månedene framover. Over én million nordmenn så premieren, med Hole i rollen som moren til hovedkarakteren Barnum. Responsen har vært overveldende positiv.
– Jeg er veldig stolt. Romanen har et helt spesielt univers, som jeg synes vi har fått til i serien. Det er litt opphøyd, sett gjennom Barnums øyne, og både boka og serien har et eventyrpreg over seg. Alle karakterene er litt større enn seg selv – Arnold er ganske rar og Vera er veldig stille.
Det har bydd på utfordringer å spille i en av de største tv-produksjonene i Norge noensinne. I innspillingsperioden sjonglerte Hole mellom jobb som en av tre kunstneriske ledere på Torshovteatret og det å spille Vera i en alder av både 19, 36 og 60.
– 60 grua jeg meg veldig til, men jeg fikk veldig god sminke og da kunne jeg senke skuldrene. Produsenten har knytta til seg de beste menneskene i alle instanser – scenografi, kostyme, manus... Når man kommer på jobb og alt er så gjennomført, blir man proff selv. Og GLAD, smiler hun.
Tidligere såpestjerne
|
|
|
|
|
MÅLBEVISST: Mariann Hole har alltid hatt en slags ryggmargstro på at hun kan få det til.
|
Hvis du synes du drar kjensel på Mariann Hole på tv-skjermen, se for deg en 16 år gammel utgave i nittitallsklær, og tenk på en annen serie med søskenrelatert tittel.
– Du har erfaring fra Familiesagaen De Syv Søstre?
– Hohoo, kommer det fra den andre siden av bordet, før Hole føyer til sin egen skildring av intervjusituasjonen:
– Hun tok seg en stor bit mat, og nekter å svare, sier hun lattermildt, mens hun fyller gaffelen og gaper over.
En anselig mengde salatblader stikker ut av munnviken. Hole tygger. Vi venter.
– Jeg var vel ikke så sikker på om det var et lurt karrierevalg. Man blir jo veldig eksponert. Jeg var med i 96 episoder! Her om dagen ble jeg gjenkjent som Nora fra Syv Søstre. Da var jeg deppa, ass. Men det betyr at jeg fortsatt ligner på meg sjøl, da.
Til tross for alle innspillingsdagene, nekta Hole å slutte på skolen, og gikk opp som privatist i flere fag. Skuespilleren er som sagt vant til å jobbe mye.
– Det er ikke sikkert jeg ville ha blitt skuespiller om det ikke var for den serien. Jeg fikk en bekreftelse av det, og kameratrening. Men det flaueste var da foreldrene mine tvang meg til å ha sommerjobb på Spar Mat på Kolbotn, selv om jeg hadde jobba hele året, fordi de mente jeg skulle oppføre meg som ungdom flest, forteller hun.
LES OGSÅ: Siri Nilsen synger sant
Dette kunne vært greit nok, all eksponeringen til tross, hadde det ikke vært for at De Syv Søstre faktisk var sponsa av Spar Mat.
– Så jeg satt der en hel sommer, og alle sa sånn – ”Jaja. Syv Søstre er sponsa av Spar Mat”. Det var innmari moro.
|
«Det å bli bedre handler veldig mye om selvtillitt. Man må tro på seg selv og tørre å gå på store utfordringer» |
Selvsentrert studine
Det virker som om Mariann Hole alltid har visst at hun skulle bli skuespiller. Allerede som sjuåring begynte hun på teaterskole, før hun gikk drama på videregående, studerte tre år på NISS og søkte skuespillerlinja på KHiO (selve Teaterskolen) fire ganger før hun kom inn.
– I begynnelsen hadde jeg et ønske om å bli sett og behov for å uttrykke meg. Jeg har aldri funnet noe annet jeg har lyst til. Jeg tok et veldig konkret valg, og etter hvert som det går lengre tid, ekskluderer man mange andre muligheter, sier hun.
|
|
|
|
|
NATIONALTEATERET: Mariann har valgt å jobbe mye på teatret, fordi hun mener det er den beste måten å bli god på.
|
Skuespilleren vurderte aldri å gi opp drømmen.
– Jeg har alltid hatt en slags ryggmargstro på at jeg kan få det til, og at jeg er bra. Men, herregud, det har vært mange runder der jeg har følt at det ikke kom til å gå veien. Likevel har jeg vel tenkt at hvis jeg bare jobber, skal jeg få det til.
Veien mot målet har vært relativt lang, noe som gjenspeiler seg i utdanningsseksjonen på Hole sin CV. Få skuespillere kan skilte med to bachelorgrader i scenekunst.
Hva sitter du igjen med etter studietida?
– Studielån! roper hun før spørsmålet er ferdig stilt, og understreker at hun var rimelig lei skole da hun gikk ut.
– Det er veldig selvsentrert å gå på teaterskole. Man ligger mye i haug.
På KHiO besto haugen av blant andre Jakob Oftebro, Marte Engebrigtsen og Hermann Sabado, alle profilerte skuespillere i dag. Hole beskriver klassen som både kjærlighetsfull og beinhard.
– Vi var veldig sterke individer, og kjørte hverandre hardt. Når noen begynte å slække ut og ikke leverte, var vi som søsken og sa fra at nå skjerper du deg. Man er i en boble der man jobber så mye med den skolen, samtidig som man er ambisiøs og det er mye konkurranse. Da blir du selvsentrert, og redd for ikke å få jobb når du går ut, forteller hun.
Med beina på scenen
|
|
|
|
|
PRISVINNER: Sammen med Thorbjørn Harr og Jan Gunnar Røise vant Mariann Heddaprisen for ”særlig kunstnerisk innsats” med prosjektet Komilab på Torshovteatret.
|
Så langt har Hole klart seg bra. Ett år etter at hun gikk ut av teaterskolen, fikk hun jobb på Nationaltheatret, der hun har klort seg fast. Nå har hun akkurat fått ny toårskontrakt.
– Jeg har valgt å jobbe mye på teatret, fordi det er den beste måten å bli god på. Man får hele tiden kontinuitet i jobbinga. Det å bli bedre handler mye om selvtillit. Man må tro på seg selv og tørre å gå på store utfordringer, sier hun.
Hole trives godt med å spille foran en sal med nye mennesker hver kveld.
– Jeg liker veldig godt kontakten med publikum. Man hører dem puste, og vet aldri helt hvordan det blir, fordi møtet med publikum ofte forandrer det man gjør.
Selv fikk hun for alvor øynene opp for teater i slutten av tenårene. Til 18-årsdagen fikk hun billetter til Torshovteatret i gave av foreldrene, og ble umiddelbart fascinert.
– Teater er en unik mulighet til å se mennesker som ønsker å uttrykke noe i levende live. Det er veldig magisk, og man oppdager det ikke før man har sett en ordentlig god forestilling. I stedet for å gå på blockbusterne på kino, kan du lete opp teaterstykker som kan treffe deg og finne din egen nisje.
LES OGSÅ: Martine Rygvold satser alt på musikken
Fått viktigere jobb
|
|
|
|
|
SEERSUKSESS: Over én million nordmenn så de to første episodene av Halvbroren, med Mariann i rollen som moren til hovedkarakteren Barnum.
|
Med tiden synes Hole at jobben hennes har gått fra å være morsom til å bli viktig. De to siste årene har hun drevet prosjektet Komilab på Torshovteatret, sammen med Thorbjørn Harr og Jan Gunnar Røise. Målet var å lage komedie med mening, og forestillingene har blitt mottatt med stor jubel fra både kritikere og publikum. I fjor fikk trioen Heddaprisen for ”særlig kunstnerisk innsats”.
– Da vi begynte å lage Komilab, leste vi mange stykker og fant ut at vi har mulighet til å si ganske mye med det vi gjør, om samfunnet og verden vi lever i. Da synes jeg at det at er betydningsfullt. Av og til føler man jo at det å være skuespiller ikke er verdens viktigste jobb, og at det er overfladisk.
Nå kommer Hole rett fra prøver på stykket ”Kill them all”, som handler om noe så samfunnsaktuelt som finanskrisa. Nærmere bestemt en kollektiv selvmordsbølge som pågår i sør-Europa, mens vi snakker.
– Jeg blir så glad når jeg får sånne oppgaver! Her sitter vi på haugen og kjøper leiligheter og konsumerer, og så er det mennesker som lever i dyp fattigdom i Hellas og Portugal og Spania. Folk hopper foran tog og fra bygninger, mens myndighetene sier at det er enkelttilfeller.
– Hva kan teater bidra med i en sånn situasjon?
– Vi kan sette søkelys på at det er noe som skjer veldig nært oss som vi burde tenke over. Om du leser en artikkel eller ser en film, får du en større distanse til det. Teater kan være så nært, og krever ofte litt mer av deg som iakttaker. Med Komilab merka vi så godt at når du sitter i en sal og ler med andre mennesker, føler du med en gang tilhørighet. I noen forestillinger snudde vi det, så det ikke var morsomt lenger, og da følte man den samme samhørigheten med negativt fortegn. Det syntes mange var sterkt.
Så langt har årene på Torshovteatret vært Holes fineste opplevelse som skuespiller.
– Å få lov til å drive et teater og bestemme ting selv, har gitt meg veldig kraft og selvtillit. Og en tro på at det å være skuespiller er mer enn å motta et manus og stå på en scene. Jeg ble modigere av det, fastslår hun.
Det kan komme godt med i en usikker bransje. Hole presiserer at hun har et slitsomt yrke, med rare arbeidstider og risikoen for ikke å ha jobb hengende over seg.
– Hva gjør det med deg at det er så usikkert?
– Jeg tror man holder seg levende. Skuespiller er jo et av de yrkene som folk blir lengst i. Se på Espen Skjønberg, han holder på fortsatt, 88 år gammel. Man blir nok litt avhengig av livsstilen.
Denne saken ble først publisert i Campus #1 2013
