- Jeg er lite karrierebevisst

Det påstår Mette Hanekamhaug (22). Stortingets yngste representant. Som jobber fra åtte til åtte, noen ganger til ti. Som har så mange hjertesaker at hun knapt kan telle dem. Som alltid gir 100 prosent. Som elsker jobben så høyt at hun glemmer at det er jobb.

Hanekamhaug legger ikke 5-årsplaner. Hun lever sterkt her og nå.

- Jeg følger magefølelsen, og nå er jeg akkurat der jeg vil være.

Skolepolitikk = hjertesak

Hanekamhaug sitter i kirke-, utdannings- og forskningskomitéen, den hun satte høyest på ønskelisten da hun kom inn på Tinget. Familie- og kulturkomitéen kom på tredje plass. Dermed feier hun raskt til side kulturspørsmålene jeg kommer med.

- Det er skolepolitikk jeg er opptatt av, understreker hun.

Men nå snakker du med et studentmagasin. Mange studenter er opptatt av kultur.

Da kommer hun på glid.

- Jeg er opptatt av breddekultur og frivillighet, og det vil komme studenter til gode. En annen grunn til at studenter bør stemme FrP, er at vi vil øke studiefinansieringen. Studenter lever nemlig under fattigdomsgrensen! Da jeg studerte, fikk jeg 6.000 i måneden og hadde 6.000 i husleie.

Hanekamhaug rakk å studere i ett år på BI før politikken tok henne, men vil definitivt tilbake til skolebenken.

- Jeg vil ikke bli voksen uten å ha blitt noe mer enn markedsøkonom.

Du har fått broiler-stempel?

- Som alle unge politikere. Jeg tar ikke det så tungt. Det viktige er at Stortinget består av et bredt lag av folket, ikke bare 50-årige hvite menn.

LES OGSÅ: Mimi Blix - Norges nye modellhåp

Liker høy temperatur

Utdanningskomitéen er en ung gjeng, og der trives Hanekamhaug.

- Det er høy temperatur på fagmøtene. Munnhuggeri og ordkløveri – jeg elsker det! Vi har en god tone selv om vi er uenige og spiser ofte lunsj sammen. Men da snakker vi om helt andre ting, forsikrer Hanekamhaug og roser arbeidsmiljøet på Stortinget. Alle de 169 representantene er hyggelige!

Må dere spille litt sinte når dere møtes i debatter, da?

- Slett ikke. Det er jo snakk om reell politisk uenighet. Men vi skiller mellom det politiske og det personlige.

Den ferske stortingspolitikeren har måttet lære seg å sette grenser mellom politikken og privatlivet. Det er lange dager og mye press, og Hanekamhaug er en energibunt som lett kan jobbe fra morgen til kveld nesten uten å merke det.

- Politikk er morsomt, og dagene er varierte. Jeg reiser mye og får sett og gjort mye ulikt. Men jeg overdrev nok den første måneden. Da klarte jeg ikke å slappe av og leste sakspapirer hjemme om kvelden. Nå er jeg flinkere til å ta helt fri.

Best kobler hun av når hun samler venner og spiller spill. Helst kunnskaps- og strategispill.

- Jeg er nok litt nerdete, innrømmer hun.

For et år siden var politikk kun en hobby. Så kom nominasjonen, deretter Stortingsplassen, men det var litt av en thriller før den var sikret.  Feilrapportering i stemmeopptellingen gjorde at hun var inne det ene øyeblikket – ute det andre – og så inne igjen.

- Det var tøft, og jeg var ikke forberedt på medieoppmerksomheten. Men Stortingskollegaene støttet meg. Folk fra alle partier klappet meg på ryggen og ba meg stå på.

LES OGSÅ: Emilie Christensen - vokalist i No. 4 - om sin studietid

Har fått hardere hud

Hanekamhaugs største forbilder er folk som kjemper.

- Jeg beundrer folk som kjører på til tross for motstand. For eksempel den liberalistiske tenkeren Ayn Rand, og Ronald Reagan. Carl I. Hagen beundrer jeg også. Han er virkelig blitt skjelt ut! Men han har ikke gitt seg.

Selv har du opplevd å bli latterliggjort?

- Ja, og det var vondt i starten. Nå gidder jeg ikke å bli opprørt mer. Jeg kjenner meg selv og mine verdier, og vennene mine vet hva jeg står for. Det er hovedsaken. Andre får nå si hva de vil

Mange møter FrP med antipati. Kjennes det noen gang belastende?

- Belastende??! Her blir Hanekamhaug oppriktig overrasket.

Ja, noen tror at FrP ved makten vil rasere landet, for eksempel på grunn av kulturpolitikken?

- De som misliker oss, er gjerne de som ikke har lest partiprogrammet.

Det er lav FrP-oppslutning blant studenter. Hvorfor tror du de er skeptiske?

- Det ønsker jeg ikke å spekulere i, svarer Hanekamhaug og setter strek for temaet. Hun avviser også spørsmål om innvandringspolitikk, et annet brennbart tema.

Dermed lar jeg henne snakke om det hun virkelig brenner for – skolepolitikk. Hun er særlig opptatt av frafall i videregående.

LES OGSÅ: Siri Nilsen - portrettintervju i Campus

Bort med enhetsskolen, over til enerskolen!

- Problemene starter på barneskolen, så tidlige tiltak er avgjørende. Vi må se hver enkelt elev, gi tilpasset opplæring til alle og gi klare tilbakemeldinger. Elevene har krav på å få vite hva de kan forbedre! Dessuten må vi heve statusen og styrke utdannelsen til lærerne.

Dette er vel de fleste partier enige om?

- Ja, Kristin Halvorsen har mange pene ord, men hun gjør jo ikke noe. FrP fremmer stadig gode forslag, for eksempel når det gjelder tiltak mot mobbing, men vi nedstemmes.

Hanekamhaug legger ikke skjul på at hun er oppgitt. Hovedproblemet er enhetsskolen.

- Den reproduserer sosiale forskjeller. Det vi trenger, er en enerskole. Vi må øke valgfriheten og hjelpe svake elever samtidig som vi driver frem de flinke. Tenk  på hvordan vi heier på OL-heltene! Ingen ba tenåringen Northug om å gå saktere i sporet slik at andre kunne henge med. På samme måte må vi dyrke akademisk dyktighet.

Hanekamhaug er ivrig nå. Hun vil at Norge skal rangere som en av verdens sterkeste kunnskapsnasjoner.

- Vi slår ikke Kina på kvantitet, men må hevde oss på kvalitet. Vi har både ressursene, folkene og pengene!

Kanskje blir Hanekamhaug en av dem som skal drive unge, håpefulle frem? Hun har en liten lærer i magen. Tidligere i uken holdt hun samfunnsfagtimer på videregående i Orkdal, og det ga mersmak.

Men foreløpig gir hun alt for politikken, og Mette Hanekamhaug, hun gløder for øyeblikket.

Denne artikkelen er også publisert i Studentmagasinet Campus