Kritikerroste John Erik Riley har skrevet en roman om Erik Riley. Om Norge, USA og Norge i USA.   – De merkelige kombinasjonene har blitt det normale for meg, sier den multikulturelle forfatteren.

– Er du paranoid, John Erik Riley?

Bakgrunnen for spørsmålet er en hypotese om at han kanskje er litt mer opptatt av paranoia enn folk flest ettersom han egentlig er amerikaner. Men Riley avviser spørsmålet mitt:

 – Jeg leste en artikkel i Dagens Næringsliv som påpekte at konspirasjonsteorier er på framvekst i Norge. The Truth Movement, Chemtrails, Illuminati. Jeg mener at paranoiaen er i ferd med å prege alle i kulturen på et nytt og mer privat nivå. Det er ikke lenger et amerikansk særtrekk. Bare se på forsidene i Dagbladet og VG hvordan frykten nå er forankret i kroppen: ”Den og den maten får du kreft av” og ”Slik oppdager du tegnene på slag”.

Utgangspunktet for diskusjonen er boka Heimdal, California, som Riley har skrevet. I boka tilbringer hovedpersonen den første delen av sin barndom i en gruppe som kaller seg The Gaia Militia, en terrororganisasjon som kjemper for klimaet med ekstreme midler. Siden gruppen jaktes på av den amerikanske stat, lever de stadig i skjul med hemmelig identitet og ser agenter rundt hvert hjørne.


 

Norge, USA

Når den lille familien på tre blir utstøtt av gruppen, søker de tilflukt i Heimdal. Heimdal i California, altså. Det å skape en norsk enklave i USA ble inspirert av Rileys egne norske røtter:

– Moren min dro til USA som utvekslingsstudent fra Mo i Rana. Tilbake i Norge fikk hun invitasjon til å delta i bryllupet til søsteren i vertsfamilien. Mamma dro, og i dét bryllupet møtte hun faren min. Da han fridde, kom han også med et løfte: Familien skulle reise til Norge annethvert år. Det klarte han faktisk å holde.

– Det var historien om hvorfor du ble født i USA, men nå bor du i Norge, og  hvordan havnet du her?

 – Den norske bakgrunnen var viktig for moren min. Vi ble blant annet sendt på norsk språkleir i Minnesota om sommeren. Fordi moren min hadde vært utvekslingsstudent, var vi også programforpliktet til å være utvekslingsstudenter. Jeg var blant annet i Norge, og her møtte jeg henne jeg etter hvert giftet meg med.

Et godt liv er et etisk liv

Riley bruker mye av seg selv i litteraturen han skriver. Tidligere har han skrevet sakprosa om USA, mens denne gangen er det hovedpersonen, Balder Mehamn, han lar vokse opp i USA og snakke norsk som ”kodespråk”. Han rømmer til slutt til Norge hvor han skaper seg en karriere som kjendiskokk. Men det er ikke bare maten og smaken i seg selv som er viktig. Mehamn ønsker å knytte en hel ideologi til matlagingen. En ideologi han kaller kulinarismen. Riley innrømmer nølende at dette er en slags samfunnskommentar.

 – Man bør ta stilling til boken selv, men det er ingen tvil om at jeg forsøker å berøre den voldsomme interessen for mat og nytelse, feriereiser og fritid, som har vart noen tiår nå. Denne interessen inneholder et klasseelement

– Hvordan, mener du?

 – Nordmenn er blant de rikeste i verden. På grunn av velstanden kan de feriere hvor i verden de vil og ellers velge aktiviteter i en grad som folk flest i andre land ikke har økonomiske muligheter til. Men det jeg er mest opptatt av i denne sammenhengen, er å poengtere at ønsket om å leve det gode liv på den ene side og det å leve etisk på den andre kan til sammen skaper en av de største spenningene vi har i samfunnet i dag.


 

Absurd skyld

Riley forteller at han sendte ut en e-post til flere venner, hvor han spurte når de følte skyld i forhold til klimaet. Den såreste historien tilhørte han som fortalte om skammen han følte etter å ha sett et batteri ligge i veikanten. Istedenfor å plukke det opp, hastet han videre for å hente barnet i barnehagen. Dette er sånt som biter seg fast hos en erfaren debattant som Riley.

 – Da har skyldfølelsen blitt absurd. Den er på et mikronivå. Klimakrisen har spist seg inn i enkeltmennesket. Hovedpersonen i romanen vil at det å leve et godt liv skal være det samme som å gjøre det etisk riktige. Men dette får også uventede konsekvenser.

– Er det en politisk roman?

 – Man kan diskutere hva som er politisk litteratur opp og in mente, men en del av prosjektet var helt klart å få til en del forskjellige innfallsvinkler til samfunnsspørsmål og synspunkter på forskjellige tendenser i samfunnet. Det var kanskje ikke hovedmålsettingen, men det var en viktig del av prosjektet.

 Anbefalinger

*The Royal Family av William T. Vollmann
Den er lang, rotete og vond og gjør et varig inntrykk.

* Blindedikt av Øyvind Berg.

Ordspillmesteren fremfor noen og ufrivillig leverandør av hustavler.

* Let the Northern Lights Erase Your Name av Vendela Vida
En morsom og sår road movie av en roman. Om en amerikaner på jakt etter sitt opphav. Både kald og varm, som en solskinnsdag vinterstid.

LES OGSÅ: Min studentforening: Cari Anna er leder i Spire Oslo

Erik Riley, et vanlig navn

Når hovedpersonen søker tilflukt fra både terrorgruppa og statens agenter – i Heimdal, California – tar han i bruk navnet Erik Riley. Den virkelige Riley svarer først unnvikende at det jo er et helt vanlig navn, men innrømmer at det er en teknikk han brukte som forfatter for å komme nærmere hovedpersonen.

  – Men det er også et trekk ved boka som helhet. De tingene man tror er fiktive, kan faktisk finnes, mens de man tror er normale, ikke finnes. Gruppa EZLN jobbet i virkeligheten for å frigjøre hester og sebraer. Tilsvarende er det et langt parti om utbrenthet som inneholder direkte sitat fra nettsider om temaet.


Etter en liten pause fortsetter han:

  – Boken veksler også mellom det ekstremt følsomme og det ekstremt logiske, på samme måte som mellom det fiktive og ikke-fiktive. Man vet aldri helt hvor teksten er, og det blir en del av paranoiatematikken.
Dette er en del av Rileys verdensbilde. Hans multikulturelle bakgrunn – fra farssiden finnes det tysk, nederlandsk, jødisk og irsk blod i familien – har sitt å si for synet hans på verden.
  – De merkelige kombinasjonene, som først å feire julaften på norsk vis, for så å stå opp til julestrømper første juledag på amerikansk vis, har blitt det normale for meg. Det er ikke et teoretisk poeng, men en reell opplevelse.

LES OGSÅ: Disse Instagram-kontoene bør du følge

 

Blindernkretsen

Hvis man googler John Erik Riley, så vil man før eller senere støte på en påstand om at han var hovedmannen bak den tidligere «Blindernkretsen», en gruppe studenter som i dag besitter betydelig makt i den norske litterære verden.

 – Det er en betegnelse som er skapt i ettertid og innebærer egentlig ikke annet enn at jeg hadde mange venner som fikk jobb etter endt studie.

Riley ler litt brydd, men nostalgisk, før han fortsetter:

  – Vi hadde et veldig fruktbart studiemiljø som søkte utenfor grenseoppgangene på pensum. Vi var rett og slett veldig flinke ikke-studenter på den måten at mye av det som skjedde utenfor pensum fanget vår interesse. Vi fant former for litteratur som ikke ble kommentert i offentligheten eller som professorene ikke interesserte seg for. Diskusjonen handlet om ting som skjedde utenfor de etablerte institusjonene. Det er jeg veldig takknemlig for.


– Du har jo hatt en ganske suksessfull karriere etter studiene. Tror du det skyldes din tilhørighet til denne kretsen?

 – Jeg vet ikke om min karriere er suksessfull, som du sier, men studietiden har helt klart hatt noe å si for min egen karriere senere. Å skjønne det som skjer utenfor institusjonene, er vel så nødvendig. Det å få det bekreftet var viktig for meg. Ikke det at det underkjenner universitetet som et godt sted å være.

Uthevet sitat: «Klimakrisen har spist seg inn i enkeltmennesket.»
Uthevet sitat: «De merkelige kombinasjonene har blitt det normale for meg. Det er ikke et teoretisk poeng, men en reell opplevelse.»

 John Erik Riley

 Født 12.juli 1970 i Portland, Maine, USA. Norsk mor, amerikansk far. 
Forfatter, fotograf og forlegger. 

I dag arbeider han som forlagssjef for barne- og ungdomslitteratur i Cappelen Damm.

Har skrevet både skjønnlitteratur, sakprosa og essay. 

Aktuell med boken Heimdal, California, som kom ut i år.

Denne artikkelen har stått på trykk i studentmagasinet Campus.