(StudentTorget.no):

- Kan vi spørre hvordan det har gått? Spør daglig leder Frode Granlund ved Pilot flyskole på Torp ved Sandefjord i det 25 år gamle Arne Øverland og sensor Sven Vidar Bottolvs kommer inn gjennom døren. 

Sensoren blir alvorlig og rynker litt på øyenbrynet, så åpner det seg et stort smil. 

- Det har gått veldig bra, sier han. 

Flyskoleelev Øverland klarer heller ikke å holde tilbake smilet og konkluderer med det samme. 

- Det føles utrolig godt å endelig være ferdig, etter nesten tre år, sier han. 

Siden før skolen startet opp i 2010 har Sven Vidar Bottolvs vært sensor for mange unge og håpefulle piloter. Han forteller at han er med på oppimot 50 oppflyvninger i året, og at de fleste går like bra som det Øverland sin nettopp gjorde. 

- Jeg er aldri spesielt spent. Vi har en grundig briefing før vi flyr. Så forholder jeg meg passiv under selve flyturen for ikke å forstyrre kandidatene. Det hender jeg forsøker å roe de ned om de er nervøse slik at de presterer i en hyggelig cockpit, forteller han. 

Som tidligere SAS-pilot har han lang erfaring. Han har jobbet som både sensor og instruktør i tillegg til ruteflypilot og trives utrolig godt med jobben. 

- Dette er en intensiv og dyr utdannelse, studietiden hver dag er lang, så man er nødt til å elske yrket om man skal drive med det. Det går med både helger og kvelder til skolearbeid for studentene her, forklarer han. 

 

Jentemangel

Pilotutdanningen på Torp startet i august 2010 med seks studenter. I dag har skolen til sammen 44 studenter, de regner med å ta opp ytterligere 40 studenter til sommeren. Og akkurat som i pilotyrket generelt er også studiet utrolig mannsdominert. 

 


MANNSDOMINERT MILJØ: Arnhild Kvamme (t.v) og Benedicte Hitland er to av få jenter som har valgt pilotutdanningen. 

- Vi er to jenter i vår klasse, utover det går det en jente året over oss, forteller Benedicte Hitland (19). 

Sammen med klassevenninne Arnhild Kvamme (19) er hun en av skolen tre jenter og skiller ser dermed godt ut i både klasserom og på lesesalen. 

- Jeg tenker ikke over at det er så få jenter i klassen, men jeg er veldig glad for at vi er to, sier hun. 

Verken hun eller Kvamme har noe fasitsvar på hvorfor de ønsker å bli piloter. 

- Det er de siste årene jeg har funnet ut at det er det jeg vil bli, men hvorfor vet jeg ikke helt, konkluderer hun. 

Studiet har en god blanding av teori og praksis og allerede etter mellom 15 og 20 flytimer skal studentene ut og fly uten instruktør for første gang. 

- Den første flyturen kan ikke beskrives, den må oppleves, konkluderer Hitland. 

De to venninnene oppfordrer flere jenter til å søke seg inn på skolen og tror man som jente kan være en populær arbeidssøker, siden både SAS og Norwegian ikke har mer enn rundt fem prosent kvinnelige piloter. 

 

Krav til motivasjon og interesse

 


DAGLIG LEDER: Frode Granlund er daglig leder ved Pilot Flyskole. 

- Når vi spør folk hvorfor de ønsker å bli piloter har de stort sett ikke noe svar. Om vi spør hva de ellers ville blitt har de heller ikke noe svar, forteller Frode Granlund. 

Skolens daglige leder har intervjuet alle studentene som går der og stilt de samme spørsmålene. Nesten ingen har klart å forklare hvorfor pilotyrket er drømmen. 

- Dette er stort sett barndomsdrømmen, så det finnes ikke noe logisk svar på hvorfor de ønsker det. Pilot er vel en av de få barndomsdrømmene man faktisk har muligheten til å realisere, sier han. 

Det er fire år siden Granlund satte i gang med etableringen av Pilot Flyskole. Først startet han en modulær utdannelse til de som har tatt utdanningen i USA, to år senere startet det fulle studiet han i dag arbeider med. 

For å komme inn på skolen må studentene bestå en medisinsk sjekk, man må være over 18 år, det er krav til ren vandelsattest, men det er ikke noe krav til studiekompetanse. Dersom man kommer seg gjennom disse kravene er det opptaks prøve i matte, logikk og engelsk før man kommer inn. 

 OPPTAKSKRAV: 
  • Du må være minst 18 år ved studiestart. 
  • Ha flymedisinsk legeattest klasse 1. 
     
  • Snakke og lese et av de skandinaviske språk. 
     
  • Bestå skolens opptaksprøver i engelsk, matematikk og logikk. 
     
  • Være klar over at Luftfartstilsynet krever uttømmende politiattest for utstedelse av flysertifikat. 

- Det viktigste for å bli pilot er ikke at du har gjort det veldig bra på videregående. Det som teller er studentenes motivasjon og interesse. Pilotyrket er et yrke med mye ansvar, mange utfordringer og mange store beslutninger som må tas, sier Granlund. 

At prisen på utdannelsen er såpass høy som den er forklarer han at skyldes kostnadene ved å eie, bruke og vedlikeholde skolens fly. 

- På denne skolen er alt inkludert i de 900 000 kronene studentene betaler. Det er kostbart med 200 flytimer per student når alle fly må på service etter hver femtiende flytime og når motoren må byttes ut etter 2000 flytimer uansett hvordan stand den er i, forklarer han. 

Av de 900 000 kronene det koster å gå på skolen får studentene dekket oppimot 300 000 kroner fra lånekassen. Av denne blir cirka 70 000 kroner stipend ved fullført utdannelse.

 

Å leve av guttedrømmen

- Er dere go to gate? 

Granlund ser spørrende på en av skolens seks første studenter som gjør seg klar til en instrumentflyvning. 

- Instrumentflyvning er noe av det siste studentene skal lære på flyskolen. Studentene skal her håndtere flyet helt uten sikt ut gjennom vinduene og klare å navigere helt uten å kunne se, forklarer han. 

Nikolas Laland (21) undersøker flyet utvendig før han setter seg inn. Sammen med instruktør Ketil Årøen skal han ut å fly i halvannen time og øve seg på flyving i dårlig vær. 

 


STUDENT: Nikolas Laland gjør seg klar til instrumentflyging, som vil si at studentene skal klare å navigere flyet uten å ha sikt. 

Inne i flyet tar begge på seg headset og får beskjed over høyttaleren om været på flyplassen. Laland går grundig gjennom en checkliste og tar en motorprøve før han kan kjøre vekk fra skolen og ut på rullebanen. 

- Motorprøven er alltid viktig før man skal ut å fly, det er liksom ikke så lett å sette på nødblink og kjøre inn til siden om det oppstår et problem, sier Laland. 

Heller ikke han har noe svar på hvorfor han ønsker å bli pilot. 

- Det er noe jeg har hatt lyst til siden jeg var bitteliten, jeg vet ikke når jeg bestemte meg for det, sier han. 

Den første gangen han var ute og fløy alene var så altoppslukende at han nesten ikke husker den.

- Jeg husker faktisk lite av det. Selve flyturen gikk fint, og det var en utrolig overveldende følelse. Men jeg var så konsentrert at jeg ikke husker noe av turen før jeg var oppe i luften og kunne puste litt ut, sier han. 

» LES MER OM SKOLEN HER

 

LES OGSÅ: Kommer du ikke inn på drømmestudiet? Det finnes flere måter å sanke poeng på