(StudentTorget.no):

De fleste opplever jobbintervjuet som en situasjon hvor det forventes mye av én. Da kan nervøsiteten komme snikende, men er det egentlig negativt?

Du kjenner det sitrer i magen og at hendene er svette. Kanskje fordi dette er jobben du har hatt lyst på lenge, og som du nå endelig har muligheten til å få.

Da kommer selvfølgelig nervøsiteten krypende, ubeleilig som alltid. Men ifølge ekspertene, trenger dette ikke nødvendigvis å være negativt.

 

Helt normalt 

- Det er helt vanlig å være nervøs før et intervju, og nervøsiteten trenger heller ikke virke hemmende. For noen kan det likevel bli så mye nervøsitet at man blir handlingslammet.

Dette sier Espen Skorstad, spesialist innen arbeids- og organisasjonspsykologi, og forfatter av boken ”Rett person på rett plass”. Han peker på ulike grunner til at mange blir nervøse før intervjuet.

- Spesielt tanken på at noe går galt, og at man dermed ikke får jobben, er vanlig. For andre kan møtet med en ny situasjon føre til nervøsitet; og lurer på hva de vil bli spurt om og hvor det ender.

- En måte å unngå slike situasjoner er å trene, enten sammen med en kamerat, eller gjennom intervjutrening som avholdes på universiteter og høyskoler, forklarer Skorstad, og legger til

- Jeg tror ikke man direkte bør forsøke å skjule nervøsitet. De fleste er mer eller mindre nervøse overfor en utfordrende oppgave.

- Det går også an å nevne nervøsiteten til den som skal intervjue, noe som kan ”lette litt på trykket”.

 

Spent for begge parter 

Mediekonsernet Schibsted tilbyr traineeprogrammer som er både populære og ettertraktede. I Norge er hvert år rundt 60 unge og håpefulle på intervju hos dem. Morten Hatlem, ansvarlig for trainee-programmene til Schibsted, forklarer at intervjuene er en spent situasjon både for dem og kandidatene.

- Både vi og jobbsøkerne har jo selvfølgelig interesse av at intervjuet skal fungere. Derfor er det viktig for oss å bidra til at situasjonen blir så positiv som mulig.

Hatlem forklarer at det derfor er viktig å ha strategier for å gjøre kandidatene mindre nervøse.

- Vi ønsker, så langt det er mulig, å skape tillit og takhøyde i intervjuet. Samtidig merker vi at mange er spesielt nervøse de første minuttene. Derfor bruker vi ofte starten av intervjuet til å presentere bedriften for å få kandidaten til å slappe av.

 

Positiv nervøsitet 

- Dersom kandidaten ikke greier å gi et rettferdig bilde av seg selv, eller tørr å slippe seg løs, så har vi på mange måter mistet en kandidat, sier Skorstad, som opplever mange måter å ta ut nervøsitet på.

-  Noen prater så mye at intervjueren ikke slipper til, mens andre ikke får frem et eneste ord.

Også Skorstad er enig i at nervøsitet kan virke hemmende.

- Det blir selvfølgelig negativt når nervøsiteten virker hindrende for prestasjonen, og man får fullstendig jernteppe. Dette betyr imidlertid ikke at nervøsitet bare trenger å være negativ, legger Skorstad til, og fortsetter.

- En passe mengde nervøsitet vil kunne øke prestasjonen. Tenk bare på idrettsutøvere som alltid presterer bedre i konkurranse enn på trening.

- Dette forteller oss at en viss mengde psykologisk og fysiologisk spenning er viktig for å levere et godt resultat, men blir det for mye nervøsitet, vil det svekke prestasjonen.

 

Prøves av fremtidige kollegaer 

Hatlem er enig med Skorstad i at positiv nervøsitet kan være med på å skjerpe kandidaten, men ser likevel kandidater som ikke greier å skape positiv energi ut av nervøsiteten.

- For dem som er veldig nervøse tror jeg det er viktig å skape seg noen tankesett. For eksempel stiller intervjueren aldri bevisst spørsmål for å sette noen fast. Ingen intervjuere er tjent med en slik situasjon og formålet er utelukkende å danne seg et bilde av personen.

- Samtidig tror jeg det i løpet av intervjuet er viktig å tenke gjennom positive sider ved dem man blir intervjuet av. Dette kan gjøre det enklere å føre en god dialog med dem, mener trainee-ansvarlig Hatlem og avslutter lurt.

- Faktum er jo at det er fremtidige kolleger som intervjuer deg.