(StudentTorget.no): 

Bak Litteraturhuset, i underetasjen hos Høgskolen i Oslos studentforening, har Propell forlag kontor for et halvår. Langs veggen står et skeivt skap. Det strekker seg mot vinduet og solen utenfor. På veggene er det sporadisk pyntet med propeller. Sofie Amiri og Per Borgen sitter på hver sin kontorstol. De smiler og Per forklarer hva gründerideen deres er:

– Vi lager barnebøker for lesebrett og smarttelefoner. Det er kjernevirksomheten, men vi forsøker også å finne bra manus som vi kan realisere, og det blir nye ting fremover med skjønnlitteratur, selvhjelpsbøker og noveller.

 

Tverrfaglig samarbeid

 

I forlaget står Sofie for markedsføring og strategi. Hun har utdannelse fra BI og Høgskolen i Kultur og ledelse. Per har gått ett år på journalisthøgskolen og tar nå en bachelor i samfunnsøkonomi. Han beskriver seg som hjernen bak prosjektet. Jeg spør om erfaring fra ulike fagområder er en fordel for studenter som ønsker å starte noe eget.

 

 

– Ja, helt klart! utbryter Per. Man får fylt opp hverandres kompetansehull. Sofi


e kan markedsbiten, jeg kan styrebiten. Vi har også samarbeidet med en programmererstudent på Blindern. Fordelen med studenter er kanskje at alle er gira og hypp på å gjøre noe nytt. Blindern, BI og Høgskolen er en gullgruve av kompetanse.

Sofie skyter inn:

 

BARNEBOK: Askeladden som kappåt med trollet.

– Man har jo mer motivasjon når man ikke har grodd fast noe sted enda. Man tør å satse og bevege seg mer på ulike felt. Hos oss var det Per som hadde ideen, mens jeg kunne bidra med markedsbiten som han trengte hjelp til. Vi er som hånd i hanske!

Sofie forteller om ulike tverrfaglige samarbeid på BI, og mener det er viktig å tenkte på at man også skal ha god kjemi. Per savner innsats for å skape entusiasme hos studentene.

– Jeg skulle ønske at det var større engasjement rundt det å få studenter til å starte opp selv. Jeg har tatt et entreprenørskapstudie, ENT1000, og det er et skritt i riktig retning. Man burde pushe studenter litt.

Gründerskolen light. Emnet Per snakker om er åpent for studenter fra ulike studieretninger og på nettsidene står det et det skal gi ”en generell innsikt i hvordan et forskningsresultat eller en idè kan resultere i en forretningsidé som utvikles til den blir realisert i et produkt eller en tjeneste med verdi for brukeren”. For å høre litt mer ringte jeg fagansvarlig, lektor Tor Rolfsen Grønsund, og spurte hva som ligger bak tanken om et slikt studie.


– Man ser ofte på entreprenørskap som en horisontal og ikke vertikal utdannelse. Den ligger på tvers av ulike studier. Du skal ikke nødvendigvis bli entreprenør eller gründer, men alle bedrifter og organisasjoner har behov for slikt: De må jo fornye seg. For eksempel sosiale medier – hvem er bedre til å forstå sosiale nettverk enn sosiologen? Dette trenger studentene å få vite, og jeg tror ikke at studentveilederne nødvendigvis får det frem. Det må være en viss sexappeal i det. De trenger å få høre om mulighetene.

– Hvorfor er det viktig med tverrfaglig samarbeid?

- Mitt fokus på det tverrfaglige her skaper et rom for nye muligheter i gråsonen av kunnskapsdomener. Det er der det skjer nye ting. Lage nye ting på toppen av gamle fagfelt. Det er ikke så veldig komplekst, men det er upløyd mark. Det åpner seg nye, interessante ting. Og så er det spørsmålet om entreprenørskap kan læres eller om det er medfødt. Det er en debatt som går i akademia. Man har motstand mot nye fag, og da mener mange at det kan ikke læres, men jeg tror at jo mer tverrfaglig du er, jo mer dimensjoner får du in. Det handler om å se mulighetene og skape noe som er nyttig.


– Burde universitetet ta et større ansvar med å oppmuntre studenter til samarbeid og starte for seg selv?

– Jeg tror universitetet har en viktig rolle i det. jeg tror universitetet til sammenligning med enkelte høgskoler har et bedre utgangspunkt fordi man har flere disipliner og da må man finne de gråsonene hvor det er muligheter. Entreprenørskap skjer ikke i et vakuum, men i et samarbeid. Entreprenørskap bør være en liten komponent i alle fag. Instituttene kunne samarbeidet med entreprenørskap for å lage en skaperglede som er konstruktiv. De burde ta større ansvar.

 

«Man får jo bare leve litt fattigere, kjøpe færre øl og så fiksa Sofie at vi vant et kontor»

Bokhandlerdød

 

 

Ideen til å starte deres eget elektroniske Propellforlag var inspirert av e-bøkenes suksess i utlandet.

 

 PROPELL FORLAG:


✔ Studentene bak Forlaget Propell tar opp kampen mot store aktører som Bokskya og Gyldendal.


 ✔ Forlaget Propell var de første i Norge til lansere en app-bok for mobilplattformen Android.

✔ Har gitt ut ”The Ashlad and the hungry troll” som app-bok på det engelske markedet. Boka har solgt rundt 2000 eksemplarer til sammen.


 

– Den norske bokbransjen satset så lite på e-bøker sier Per Borgen. Ser man utenlands så er e-bøker en stor suksesshistorie. I USA for eksempel. Jeg tenkte at her var det et behov som ikke ble fylt opp. Propell forlag går rett på det digitale og glemmer hele papirbiten. Etter at forlagene kjøpte opp bokhandlerne så er de bekymra for butikkenes omsetning, mens vi er ikke redde for at bokhandlerne skal gå dunken. Jeg tror at e-bøkene vil medføre bokhandlerdød i fremtiden.

– Hvordan skiller deres prosjekt seg fra vanlige e-bøker?

– Det er en app-bok, ikke en e-bok, differensierer Per. Den er elektronisk og bare ligner på en bok. Gjennom Bokskya så er det vanlige papirbøker som er scannet, men denne har spesiallagede illustrasjoner og sånt.

Sofie legger til at de også satser på uetablerte utviklere og illustratører. Deres store satsningsområde er å utvikle større interaktivitet i app-bøkene, noe de mener gjør at de kan stille opp mot de store, etablerte forlagene.

– Norge litt akterutseilt når det kommer til interaktivitet, mener Per. Det er få andre norske aktører som satser på det. På en måte har vi lite å stille opp med fordi de har så store ressurser og Gyldendal kliner jo til og gir ut ti bøker av gangen. Vi skal løsrive oss fra tanken om at det er en bok i elektronisk format, men heller se på det som en app-barnefortelling, glemme litt at det har vært en bok. I noen av appbøkene forsøker man å etterligne en bok. Det skal vi ikke gjøre. Tenkemåten er at man tar den elektroniske biten først.


 

Færre øl

 For å etablere seg i et slikt nisjemarked går mye av markedsføringen gjennom sosiale medier. Det er en gratismetode. Per forklarer:

 

BARNEBOK: Sofie Amiri og Per Borgen ser nå bare oppover

– Først finner man en nisje, så spør man hvor etterspørselen ligger, og så markedsfører man som faen!

Sofie modererer:

– Man må jo ha en tanke om markedsføringsstrategi, da.

Når jeg spør om finansiering forteller Per at han har brukt noe penger har hadde satt unna. Ellers har begge skutt inn en del egenkapital. Pers oppskrift høres enkel ut:

– Man får jo bare leve litt fattigere, kjøpe færre øl og så fiksa Sofie at vi vant et kontor.

Sofie brukte forlagsprosjektet som gründeridé på et kurs i entreprenørskap hun tok på høgskolen.

- Jeg skrev en forretningsplan, strategi, markedsføring, posisjon i fremtiden. Verken jeg eller klassen trodde noe på det, men så vant vi konkurransen for beste gründeridé.

Per tar denne tanken videre:

– Det er også viktig at studenter vet om alle mulighetene man har for å få støtte.  Om det dreier seg om kontor, veiledning eller økonomisk støtte. De finnes, men det kan være vanskelig å vite hvordan. Sofie har visst om mange ordninger og hjelp man kan få. Det er flere som burde vite at staten vil deg godt!


– Hva er deres planer for videreutvikling og videre investering?

– Vi skal komme oss utenfor Norge, svarer Sofie og hever hendene dramatisk mot taket.

–Vi har starta og prøvd oss på den amerikanske markedet, forklarer Per. Med ”The Ashlad and the hungry troll”. Den ble omtalt i Norwegian-American Weekly. De synes det var spennende hvordan man bruker apps for å formidle norsk kultur.

Bøker for mobile barn

– Men hvorfor barnebøker?

– Det er gøy! utbryter Sofie. Du kan ha illustrasjoner, og du kan blande kunstformer. Litteratur, illustrasjon, musikk, bruke skuespillere som er innlesere.

Dette er også en del av planen med større interaktivitet på de neste bøkene. Sofie forteller om en slags appbok hvor barna ser bilde av et tre, rister på iPaden og så faller tingene i treet ned.

– Det handler om å aktivisere ungene. Det er jo snakk om at barna skal kunne lære litt mens de ”leser”. Det kan være oppgaver, funfacts, at man kan trykke på dyr som lager lyden til dyret og så lærer man.

Per skyter engasjert inn:

– Dette planlegger vi å satse stort på. Der skal vi bli markedsledende!

Til slutt spør jeg om de har noen tips til studenter som har en gründer i magen. Per nøler litt først, men svarer:

– Det høres litt teit ut, men det er bare å gjøre det! Bare test det ut. Prøv ut prosjektet.

Sofie heier med:

– Ja, sats alt! Fyr løs!

Denne saken har vært publisert i Campus nummer fire som kom ut i august.

LES OGSÅ: - Vi har en utrolig god idé som løser et stort problem