Tor Borgar Hansen gir råd
 til blivende gründere.

Å starte sin egen bedrift er en drøm som yngler i mang en mage. En liten halvtime i Brønnøysund-registeret gir deg instant momsavslag på elektronikken du «trenger», en gyllen unnskyldning til å splæshe ut på ny garderobe og ikke minst et saftig overskudd med stø kurs mot din egen, nylig skreddersydde bukse-, eller skjørtelomme.

 

– Starter du for deg selv er du jo rett og slett sin egen herre, som kan jobbe når, hvor og hvordan du vil, frister NIFU-forsker og 1. amanuensis II ved Senter for Entreprenørskap ved Universitetet i Oslo, Tor Borgar Hansen. Men før drømmen kan realiseres er det en hel del spørsmål som må stilles.

– I begynnelsen bør man tenke nøye gjennom om man virkelig ønsker å satse på ideen sin, understreker Hansen.

– Har man de egenskapene og den kompetansen som trengs for å realisere ideen, har man tid og økonomi, har man aksept fra sine nærmeste til å bruke all sin tid på dette? Kort sagt, brenner du nok for ideen din?


Produktet er imidlertid ikke alt.

– Mange tenker for mye på produktet sitt, det vil si løsningen, og for lite på kundebehov, marked og ikke minst salg. For å holde orden på disse tingene bør man sette opp en forretningsplan. Dette er til stor hjelp for å systematisere en masse parallelle prosesser. Det er nemlig et viktig poeng her er at man ikke bør tenke på dette som én lineær og sekvensiell prosess. Det er tvert i mot mange parallelle prosesser og man vil garantert oppleve at man må gå tilbake for å justere på deler av planen, for eksempel endre på produktet eller tjenesten etterhvert som man får feedback fra kunder. Med andre ord vil man ikke komme noen særlig vei dersom man bare driver med produktutvikling, og ignorerer kunde- og markedsarbeid. Redaksjonell omtale er gull for å få oppmerksomhet i oppstartsfasen.


Hva slags tidsperspektiv bør man jobbe ut ifra?

– Kort og godt at ting gjerne tar dobbelt så lang tid som man planlegger.


Innenfor hvilke bransjer er det penger å tjene nå?

– I prinsippet i alle bransjer, dersom man treffer et reelt behov som det er betalingsvilje for å få tilfredsstilt. I de senere årene har internett og IKT samt telekom bydd på mange muligheter.


Når det gjelder det økonomiske finns det en rekke kapitalkilder, ifølge Hansen. Dette er avhengig av hva slags ide man har, i hvilken fase av prosessen man befinner seg i, og hvor i landet man befinner seg.

- Dersom du ønsker å starte opp på bakgrunn av en mindre forskningsbasert ide, og befinner deg utenfor de største byene, finnes det flere offentlige støtteordninger som kan hjelpe deg i gang. For eksempel er det mye lettere å få etablererstipend fra Innovasjon Norge her enn i byen. Andre ordninger er for eksempel mikrokredittordninger - mer info om dette finner du på Innovasjon Norges hjemmesider. Har du derimot en mer forskningsbasert ide, kan du også få offentlig støtte i startfasen, enten med Innovasjon Norges etablererstipend eller også fra FORNY-programmet i Norges Forskningsråd, dersom du er forsker. Da må du gå via et TTO (Technology Transfer Office, på godt norsk) som for eksempel Birkeland Innovasjon ved UiO. Enda større muligheter har du dersom du befinner deg lengre nord i landet, som i Tromsø. I tillegg finnes flere regionale og landsdekkende såkornfond, i hovedsak opprettet av Innovasjon Norge og administrert av finansielle aktører - venture-selskaper, blant annet.


Finnes det private alternativ?

- Av private aktører kan det være penger å hente hos såkalte Business Angels og regionale fond, som Springfondet. Dette gjelder spesielt i tidlig fase for mer forsknings- eller teknologibaserte ideer. I senere faser kommer venture kapital-selskaper inn i bildet. Hvor mye kapital som må foreligge før du setter i gang varierer på grunnlag av hva slags ide du har. Skal du lansere konsulenttjenester trenger du kun et pent antrekk og en laptop, mens skal du derimot lage high tech-produkter er kapitalbehovet et helt annet.


Noe som på den annen side gjelder uansett hvilken bransje er nødvendigheten av å beherske flere fagområder.

– Entreprenørskap er i prinsippet en tverrfaglig øvelse. Du må kunne ditt produkt, fagområdet som produktet springer ut ifra og markedet man skal betjene. Men aller viktigst er det at du går 100% inn for din idé, understreker Hansen entusiastisk.

Blindt engasjement må likevel ikke overskygge et saklig fokus, skal vi tro gründerskapsforskeren. Sentral kontorbeliggenhet, fjonge kontorlokaler og «riktig» kontorinnredning – noe det sikkert er lett å la seg friste av – er nemlig ikke noe dine fremtidige investorer bryr seg om i det hele tatt.

– Investorer er opptatt av menneskene som skal realisere forretningsideen, og hvilken plan disse har. Dernest av ideen selv. Fremstå balansert, og vis at du behersker både produktet og markedet produktet skal selges på. Skal du hente inn medhjelpere lønner det seg å se etter folk som kan komplettere din egen kompetanse. Skal du ha investorer, er som sagt menneskene bak planen et svært viktig element for deres avgjørelse. Dermed er kompetanse en helt kritisk faktor for å lykkes.


Hvordan skiller man en god og nyskapende idé fra renspikket galskap?

For det første ved å se ideen i form av en forretningsplan. Den vil avdekke om det bare er en god ide eller om det i tillegg er en god forretningside. Skriv ned en en forretningsplan og vis den til profesjonelle fagfolk, gjerne eksperter på fagområdet og eventuelt investorer og venturekapitalister. Det finnes i tillegg en rekke instanser og organisasjoner i det såkalte virkemiddelapparatet som kan hjelpe deg. I Oslo har du for eksempel Servicekontoret for Næringslivet i Oslo kommune, og ellers besitter en organisasjon som Innovasjon Norge mye kunnskap.


Hva er de største fordelene med å drive alene?

– Du har – i alle fall inntil man henter inn investorer – full frihet til å utforme ideen sin selv og langt på vei realisere den.