(StudentTorget.no):

Navn: Helene Sandvig

Alder: 49

Utdanning: Cand. Mag ved Universitetet i Oslo, Journalistikk ved Høgskulen i Volda

Yrke: Journalist/programleder NRK «Helene sjekker inn»


I likhet med en stor andel av norske journalister og medie-folk, tilbrakte også NRK-programleder Helene Sandvig studietiden i ei lita fjordbygd på Nordvestlandet. Hun studerte journalistikk ved den etter hvert så legendariske Høgskulen i Volda.

– Livet i jentekollektivet i det røde huset i Skrivarvegen i Volda var en deilig smak av frihet og moro. For første gang studerte jeg et annet sted enn i Oslo og for første gang følte jeg meg som en ekte student, forteller hun.

Før studiene i Volda var hun nemlig en tur innom Blindern, og der deltok hun ikke i studentmiljøet på samme måte. Nysgjerrigheten etter å skaffe nye venner var ikke påtrengende i hjembyen Oslo, og kjæreste hadde hun fra før av.

– Suget etter studentsosialisering var ikke der. Ikke før jeg strandet i den vesle vestlandsbygda Volda, med de høye fjellene og den glinsende fjorden. Alle de flotte folka jeg traff. Rause, kunnskapsrike og gøyale. Hver og en er lagret som et godt minne i hjertet mitt.

– Og så husker jeg selvfølgelig turene til ølmonopolet i nabobygda Ørsta. Bilen var liten, men det var plass til mye øl til mange. At jeg studerte i en tid da det var forbudt å kjøpe seg en pils i butikken, høres forhistorisk komisk ut. Artig minne, sier hun.

LES OGSÅ: BI-studiene førte Truls Svendsen over Grønland på ski

Skulking, skippertak og flaskepanting

Helene vil ikke vedkjenne seg at hun var en flittig student. Hun hevder heller at hun var av skippertak-typen som stormleste før eksamen og klarte seg tålig bra takket være god husk.

– Jeg leste mye på egenhånd og var ikke fremmed for å skulke forelesninger. Min metode er neppe å anbefale. Å følge forelesninger, notere flittig og jobbe sammen i kollokviegrupper er nok mye smartere. De som gjorde det har nok bedre eksamensresultater enn meg, sier hun. 


 I den nye sesongen av «Helene sjekker inn» bor Helene blant
annet sammen med mennesker som er avhengig av alkohol på
Trasoppklinikken i Oslo. (Foto: NRK)

 

 – Hva savner du mest med studenttilværelsen?

– Følelsen av at livet ikke helt forplikter er behagelig. Du har ikke rukket å skaffe deg unger, bikkje, stasjonsvogn og et altfor stort huslån ennå. Må du pante flasker for å sikre deg dagens middag, får du ikke nerver, men tenker at sånn er det å være blakk student. Du er friere på et vis. Har ikke dratt på deg alle bekymringsrynkene ennå.

Flaskepantingen var derimot ikke hovedinntektskilden til Helene i studietiden. Mens hun gikk på Universitet i Oslo jobbet hun som pleieassistent på et alders- og sykehjem. I Volda-perioden redde hun senger og vasket på et overnattingssted for militærfolk de gangene hun var hjemme i Oslo.

– Pengene var gull å ta med seg for en alltid fattig student, sier hun.

Samtidig legger hun til at det var mye moro også. Fester i helgene og mye kaffe og skravling med jentene i huset. Og akkurat det er noe hun ville gjort mer av dersom hun var student i dag. Oppholdt seg enda mer i bygda i helgene og deltatt på flere av studentfestene. Vaskejobben og kjæresten gjorde nemlig at hun trakk til Oslo mange av helgene.

– Jeg gikk nok glipp av mang en morsom fest på grunn av det. Og gode fester er snakkiser resten av uka, sånn er det bare.

LES OGSÅ: Thomas Seltzer: 2 x college dropout

Praksisperioden ble en a-ha opplevelse

Når det kommer til selve studiene er det derimot ikke noe hun ville gjort annerledes i dag. Det har nemlig ført henne frem til der hun er i dag – der hun vil være, der hun hører hjemme.

– Drømmejobben har jeg. Elsker å snakke med folk, høre historier og finne ut av ting. At jeg har fått muligheten til å formidle alt dette videre gjennom tekst og bilder føles som et privilegium. Derfor hadde jeg valgt å studere journalistikk hvis jeg var 20 år i dag. Å fortelle gode historier går aldri av moten, forklarer hun.

Men hun skulle gjerne hatt noe journalisterfaring før hun startet på studiene. Hun opplever nemlig journalistikken som et erfaringsfag der du lærer mest mens du går.

– Praksisperioden min i Dagbladet ble en a-ha opplevelse. Føltes som jeg tok et sjumilssteg faglig. Lærte mer på de ukene jeg var der enn det halvannet året jeg hadde studert. Nesten fælt å si det, men sånn var det for meg. Der fikk jeg prøve og feile som den ferskingen jeg var, godt støttet av gode og rutinerte kollegaer. Å ta initiativ, komme med forslag og vise interesse erfarte jeg at ble lagt merke til og satt pris på i tida som lærling i avisbransjen. Å være modig og si ja til oppgaver og utfordringer som du kanskje tror du ikke klarer lønner seg. For mest sannsynlig klarer du og når du har gjennomført føles det dritbra.

Fra praksistiden i Dagbladet husker hun spesielt en lærerik episode i kjølvannet av at hun hadde skrevet en sak om kongefamilien.

– På morgenmøtet dagen etter satt en ildrød hoffreporter og hveste ut: «Hvordan kunne du!» Frøken Sandvig hadde klart å titulere Haakon med prins og Märtha som kronprinsesse. Herregud, jeg var flau, men samtidig tenkte jeg at det må da være lov å gjøre feil. Du lærer av alle feil.

LES OGSÅ: Mah-Rukh Ali – Jenta som ingen kunne målbinde

– Kampen om jobbene er tøff

– Har du noen råd til dagens studenter?

– Finn ut hvem du er, hva du liker og lytt til hjertet og magefølelsen din når du velger retning, er mitt råd. Det er så fort gjort å hoppe på en vogn fordi alle andre gjør det, for så å oppdage at den tar deg et sted du ikke føler deg vel.

– Når det er sagt, er det aldri for seint, eller flaut å snu hvis du skulle finne ut at du valgte feil.

Hun erfarte selv denne problematikken på Blindern, da hun tok mellomfag i Statsvitenskap og semesteremner i Øst-Europakunnskap og Politisk geografi. Fagene var spennende, men hun lurte stadig på hva hun kunne bruke dette til og hva hun skulle bli. Om hun kom til å bli en evig student med et skremmende høyt studielån.

– Sånn sett følte jeg at journalistutdanninga skolerte meg i et konkret håndtverk. Journalistisk skrivekunst. Det var deilig å lande retning og yrke, forteller hun.

– Har du noen tips til hvordan man skaffer seg jobb som nyutdannet journalist?

– Mediebransjen er inne i en tøff konkurranse- og omstillingsperiode. Kampen om jobbene er tøff. Du må være utholdende og idèrik og ha tro på at det du har er bra. Ikke gi opp og bruk de kontaktene du har.

(Saken fortsetter under bildet)


I serien sjekker Helene også inn på Sunnaas sykehus. Dit kommer pasienter fra hele landet som trenger medisinsk rehabilitering etter alvorlige skader og sykdommer. (Foto: NRK)

 

Helene sjekker inn

Helene ble nominert til Gullruten 2017 i kategorien «Beste kvinnelige programleder», for sitt arbeid med NRK-serien «Helene sjekker inn». I denne serien flytter hun inn på ulike institusjoner og bor der i fem dager. Ved å flytte inn forsøker hun å forstå mer av hvordan det er å bo og jobbe på disse stedene. I november er det klart for en ny sesong.

– Jeg møter mennesker som de fleste av oss vet lite om og kanskje har fordommer mot. Mennesker som vi gjerne har satt merkelapper på: Narkomane, asylsøkere, kriminelle og så videre. Mennesker som har havnet under andres tilsyn eller omsorg. Hvordan føles det? Hva trenger de og hva lengter de etter?

Når du flytter inn på institusjon, flytter du samtidig ut av samfunnet, forklarer Helene. Mange av dem hun har møtt på oppdagelsesreisen i institusjons-Norge opplever at de er på siden av samfunnet. De er ensomme.

– Jeg håper stemmene deres og serien kan få oss alle til åpne opp og gi plass til historiene de forteller. Deres stemmer høres ikke så ofte i samfunnet, men de er en del av det og hvordan vi behandler og omtaler dem forteller også en del av sannheten om hvem vi andre er.

Helene beskriver programserien som det fineste og mest personlige journalistiske prosjektet hun noen gang har gjort.

– Å få åpne opp lukkede dører inn til mennesker vi vet lite om og kanskje har fordommer mot, treffer folk rett i magen. Serien beveger folk til ny forståelse, mener jeg. Og det trengs i dagens samfunn der det offentlige ordskiftet har blitt i røffeste laget.

Erfaringene fra serien preger også svaret hennes da vi ber henne nevne en sang som beskriver hennes livssituasjon akkurat nå.

– Sangen «Håper du har plass», av Cezinando. I love it. Den smelter i øra. Så vakker at jeg får gåsehud. Hører den igjen og igjen uten å gå lei. Teksten treffer meg og det jeg er levende engasjert i akkurat nå.

Klikk her for å se studentrabatter i Norge