(StudentTorget.no):
Navn: Emilie Christensen
Alder: 31
Utdanning: Utøvende jazz/improvisasjon, vokal
Yrke: Musiker, vokalist i bandet No. 4
Når Emilie står på Rockefeller og synger låter som ”No. 1” og ”Føkk lunsj”, er det lett å tro at veien dit har ligget klar fra starten. Men studietiden var alt annet enn problemfri.
De første låtene ble til da Emilie og bestevenninnen Ingeborg var på interrail i 2007. Sammen med venninnen Julia startet de det første bandet. Det ble ingen pangstart i bransjen, og musikken forble ukjent for mannen i gata frem til 2015. På det fjerde forsøket, det fjerde konseptet og fjerde navnet løsnet det med singelen ”Lite og stort”. I dag har No. 4 fans i hele Norges land, og står på store scener foran syngende folkemasser. Det tok tydeligvis en ganske annen vending enn Emilie så for seg da hun strøk på eksamen for andre gang.
Eksamensstryk og gigalasagne
Stryk og konkeeksamen er ord av fryktinngytende karakter. Men selv de beste kan feile, og det trenger ikke bety at slaget er tapt. Emilie har klart seg bra, og lever av det hun liker best. Men hun var ikke av de flittigste.
– Nei. Nei, det var jeg ikke. Jeg tok noe på alvor, men jeg var ikke en god student. Jeg strøk for eksempel på en eksamensoppgave om Miles Davis, der jeg mer eller mindre fant på de siste tre sidene selv. Men da jeg strøk og måtte levere inn på nytt en måneds tid senere, leverte jeg bare den samme oppgaven igjen. Og strøk igjen.
Det hun husker best fra studietiden er heldigvis ikke det som gikk dårlig. Gode venner og lasagne var det som skulle til for å snu humøret.
– Mitt beste minne fra studietiden er en middag jeg hadde hjemme hos meg selv, med noen av de jeg studerte med. Jeg var dessverre litt skeptisk til studiet hele tiden, og fant ikke helt min plass i den klassen jeg gikk i, men den middagen var så innmari hyggelig. Jeg lagde en gigalasagne og vi hadde det topp. Den største utfordringen var det aspektet som innebar å studere. Det var jeg ikke så god på.
Under tiden som student ved Musikkhøgskolen, var det andre ting som opptok tiden hennes.
– Jeg har dubbet tegnefilmer og serier siden jeg var 11 år, så det har jeg alltid hatt ved siden av alt jeg har gjort. Og så var jeg med i en musikal. Spring Awakening på Oslo Nye Teater. Det tok åpenbart fokuset litt vekk fra studiene.
(Saken fortsetter under bildet.)
Hele No 4: Fra venste: Ingeborg Marie Mohn, Julia Witek og Emilie Christensen.
FOTO: Anna Valeur
LES OGSÅ: BI-studiene førte Truls Svendsen over Grønland på ski
– Jeg hadde sikkert studert musikk uansett
Når Emilie står på scenen, med stort band og jublende publikum, lurer jeg på om dette har vært planen hele veien. For oss som ser på virker noe annet utelukket. Og som hardbarka ”No. 4”-fan, er dette mitt viktigste spørsmål.
– Fremtidsplanen var jo kanskje mer et ønske om å kunne leve av å være musiker. Eller i hvert fall selvstendig næringsdrivende, med forskjellige ting å gjøre, og det endret seg på en måte ikke. Det var kanskje mer det at jeg hadde sett for meg at jeg skulle bli en annen type musiker enn det jeg er nå.
Og hva ville hun gjort hvis hun var tjue år i dag?
– Hvis jeg var tjue år i dag, tror jeg at jeg ville vurdert for eksempel sykepleier. Noe viktig, konkret og håndfast. Men jeg hadde sikkert studert musikk uansett.
LES OGSÅ: Helene Sandvig angrer bare på én ting fra studietiden
– Ha det gøy!
Med et stadig økende publikum, og plateslipp på trappene, ser alt ut til å gå på skinner. Men bak henne ligger en kronglete studietid, og selv om ting har løst seg, er det ting hun ville gjort annerledes.
– Først og fremst ville jeg vel kanskje ha fullført?! Ja for her kommer den store overraskelsen – jeg fullførte aldri bachelorgraden. Etter tre år med mye fravær, stoppet jeg til slutt fullstendig å gå på skolen. I mitt fjerde og siste år. Sjakktrekk. Men det gikk jo faktisk helt fint da. Enn så lenge.
Men Emilie angrer ikke på prioriteringene under studietiden, og har et klart råd til dagens studenter:
– Ha det gøy! Det er et sitat jeg og min bestevenn Ingeborg (som også spiller i No. 4) hadde på vårt felles russekort (ja vi gjør alt sammen). Sitatet signert Mari Storstein lyder: «Hva er vitsen med å få 6 på en prøve, når man har kastet bort all tid på å øve». Skal ikke oppfordre til skulking altså, men det er viktig å ha det bra. Viktigst.
