(Campus):

Hva er den egentlige forskjellen på A- og B-mennesker?

- Det vi på folkemunne kaller A- og B-mennesker handler om når man føler seg mest uthvilt og har mest energi til å utføre oppgaver eller være aktive. I underkant av 70 % av befolkningen regnes for å være en midt-i-mellom-type, av de resterende er det flere som føler seg best om kvelden enn om morgenen. De fleste er relativt fleksible når det gjelder døgnrytme, og kan tilpasse seg etter ytre krav. Det antas at de fleste har en indre døgnrytme som er litt lengre enn 24 timer, mens den stilles hver dag av dagslys og samfunnsrytmen som er på 24 timer. En hypotese er at A-mennesker har en indre døgnrytme som er kortere enn 24 timer, mens B-mennesker har en indre rytme som er lengre enn 24 timer. 

Ane Wilhelmsen-Langeland, psykolog og phd-stipendiat ved Universitetet i Bergen
 
 

Hvorfor begynner man å svette når man er nervøs?

Når man utsettes for en trussel, et krav som overgår det man tror man er i stand til å mestre (prestasjonsangst), eller et direkte angrep (fysisk eller verbalt), settes kroppen i en alarmberedskap som har sin evolusjonsmessige opprinnelse i form av «reager eller dø». Dette er fysiologiske responser som er primitive og felles for alle pattedyr. Ved en opplevd trussel vil det sympatiske nervesystemet sørge for økt blodtilførsel til muskler, å utvide pupillene, øke blodtrykket og pulsen, og gjøre individet klar til flukt eller kamp. Fordøyelsessystemet nedreguleres (frykt kan gi diarè og kvalme). Parallelt vil sentrale strukturer i hjernen aktivere hormoner som skal hjelpe oss med å mestre situasjonen. De fysiologiske responsene er konsekvenser av stimuli som treffer sanseapparatet, men de kan også aktiveres av negative tanker og følelser. Det er hjernens tolkning og håndtering av situasjonen som i stor grad avgjør hvor kraftige de fysiologiske stressresponsene blir. 


Anne Marita Milde, førsteamanuensis, Institutt for Biologisk og Medisinsk Psykologi ved Universitetet i Bergen

LES OGSÅ: Bokollektiv – hvordan bor man best med andre? Med samlivsterapeut Trine Huseby #51

 

Er mennesker smartere i dag enn for hundre år siden?

- Mennesker er trolig mye smartere i dag enn for 100 år siden når man ser på hvordan prestasjoner på IQ-tester har utviklet seg. Dette kalles "Flynn effekten" etter personen som først oppdaget dette. VI har ikke data fra 100 år tilbake i tid, men vi har data fra 50-tallet, og på alle typer av kognitive tester som har å gjøre med intelligens, skårer mennesker mye høyere i dag enn for 50 år siden. IQ tester utvikles ved bruk av "standardisering". Det betyr at prestasjonene justeres slik at gjennomsnittsprestasjoner i en befolkning til enhver tid settes til 100, og det såkalte standardavviket til 15. Dette tilslører den utviklingen som har skjedd historisk. Når man ser på råskårene på testene, ser man at de har gått kraftig opp. 

Kolbjørn Selvåg Brønnick, psykolog og professor ved Stavanger Universitetssykehus.

 
Denne saken ble først publisert i Campus #3 2012