(StudentTorget.no)

"Du er så flink som trener."
 
Jeg trener ikke for å være flink, men for min egen velvære og helse. 
 
Hvorfor må alt man gjør måles i- og graderes etter hvor flink man er egentlig? 
 
Hvor ofte hører vi ikke om venninner eller bekjente som er så flinke til å spise sunt, trene eller være aktive.
 
Å være flink er for meg en betegnelse på dyktighet i en sport, å spille et instrument eller liknende.
 
Selvsagt kan man tenke at andre er flinke til å bevege seg, som å gå til jobb, men motivet for å gjøre dette burde vel ikke være for å være flink?
 
 
 

For deg selv eller andre?

Vi er omtrent halvveis i januar 2014, og vi bombarderes med løfter og tips om hvor sunne og spreke vi blir i løpet av dette året. Jeg er allerede lei av dette, og håper at flere og flere satser på jevn aktivitet og bevegelse hele året. 

Helene Høimyr, muskelfysiolog og personlig trener

Helene (29) er StudentTorgets treningsekspert. Hun har en mastergrad i muskelfysiologi og bachelorgrad i molekylærbiologi, og er personligtrener og kostveileder fra NIH. Hun jobber selvstendig som personlig trener, og starter denne våren utetrening i gruppe. Hun er også gym- og biologilærer på videregående skole. Helene driver også bloggen kunnskapsriktrening.com, og er faglig ansvarlig på nettsiden Bratrening.no.

 
Uansett hva vi velger er det en viktig faktor som kan være avgjørende. 
 
Ønsker du en aktiv og helsemessig god livsstil for deg selv, eller for å vise alle hvor flink du er? 
Må vi alltid måle oss med alle andre, og sette en merkelapp på våre egne prestasjoner ut fra andres mål om hva flink er?
 
Trening handler om deg selv, din helse og din kropp. Lykkes du med dette vil andre deler av livet føles lettere, og du får positive effekter som påvirker både deg og de rundt deg. Hvem bryr seg om andre syns du er flink da?
 
Hva jeg syns er å være flink er ikke relevant om du lever et annet liv enn meg. Kropp er individuelt, det samme er hva vi ønsker å oppnå. 
 
Jeg kommer ikke raskere til mitt mål bare fordi andre sier at jeg er flink.
 
 
 

Flink, flink, flink, flink!

Når jeg får høre at jeg er flink tenker jeg ofte at det jeg gjør er en selvfølge for meg. Jeg føler meg ikke flink fordi jeg går istedet  for å ta bussen til jobb, eller fordi jeg prioriterer å trene i hverdagen. For meg er dette enkle grep som gjør at livsstilen min føles bra.
 
Skal man virkelig få skryt fordi man ikke tar bussen, eller kjører steder man enkelt kan gå til?
 
Noen ganger er det å bli betegnet som flink nedlatende. Er jeg flink fordi jeg lager middag hver dag, fordi ingen egentlig trodde at jeg klarte dette? Å få stempelet flink fordi man gjør noe relativt enkelt føles rart.
 
Er virkelig forventningene så lave at man må roses for å ta seg tid til å trene fordi man liker det?
 
Selvfølgelig er det hyggelig å få positive tilbakemeldinger, det både motiverer og inspirerer! Men kanskje det er på tide å bytte ut flinkis-kommentarene vi slenger rundt oss, og heller bli bedre til å gi relevant skryt?
 
Jeg trener ikke for å være flink, men for å bli bedre enn det jeg var tidligere!
 
 
Hva syns dere om at alle skal være så flinke hele tiden?
 

LES OGSÅ: Her finner du treningssenterne som tilbyr studentrabatt!