(StudentTorget.no):

I en hektisk studiehverdag kan det være fint å koble av med en fest i ny og ne. En studentundersøkelse viser derimot at fire av ti norske studenter har et risikofylt forhold til alkohol.
 
Vi gir deg guiden til hvordan alkohol påvirker helsen din og hva som skjer med læringsevnen når du drikker for mye.
 
 

Drikker når vi skal bli kjent med andre

Alkohol og studentliv er ikke en ukjent kombinasjon, men hvorfor er det slik at vi forbinder sosiale aktiviteter med å drikke alkohol?
 
Jørg Mørland er en av landets fremste rusmiddelforskere og har tidligere vært divisjonsdirektør i Folkehelseinstituttet. Ifølge ham er det de psykososiale faktorene som ligger bak hvorfor vi føler at vi må drikke for å tørre å snakke med nye mennesker.
 
- Når vi er alkoholpåvirket er det en del sperrer som blir borte. Vi blir mer sosiale, mindre hemmet og mindre selvkritiske. Og alt det gjør at det blir lettere å komme i kontakt med andre, forteller han.
 
Ole André Sivertsen, bedre kjent som programleder for NRK programmet «Fylla», kan fortelle at alkohol fungerer når man skal bli kjent med nye mennesker, fordi vi er flinkere til å lytte til andre når vi har drukket litt:
 
 

Ikke fullt så intellektuelle som vi skulle tro

 
Selv om vi klarer å manne oss opp til å snakke med nye mennesker når vi har drukket, er det derimot ikke en selvfølge at du klarer å føre en fornuftig samtale. Mørland forteller at det går nedenom og hjem med vår kritiske tankegang, allerede etter din første øl.
 
- Den rødvins-samtalen hvor man har en promille på 0,2 - 0,3 er helt opplagt god, men den er altså noe tankemessig tilbakestående sammenlignet med en helt edru samtale, forklarer han.
 
0,2 i promille tilsvarer kun et par øl i løpet av den første timen. Noe det kan være greit å ha i bakhodet til neste gang du ønsker å knytte viktige kontakter på en fest.
 
Sivertsen er enig med Mørland og forteller at våre analytiske evner blir redusert. Noe som gjør at det blir vanskelig å få med seg hvordan de rundt oss opplever vår oppførsel:

 

«Lammer» hjernen

Hva er det som skjer i kroppen og hjernen når vi drikker alkohol? En av grunnene til at alkohol er et så populært rusmiddel, kommer av at det påvirker større områder av hjernen, sammenlignet med andre rusmidler.
 
- De fleste andre rusmidler har ikke en så bred virkningsprofil som det alkoholen har. Vi har hundre milliarder av nevroner i hjernen vår, og en rekke av disse påvirkes av alkohol. Blant annet med den konsekvens at humøret vårt endres, forklarer Mørland.
 
Sivertsen utdyper hva som skjer i hjernen vår når vi drikker alkohol:
 
 
 
 
Påvirker læringsevnen
 
Hvis hjernen reagerer saktere ved promille, bør det være nokså opplagt at du bør du holde deg unna alkohol både før og mens du studerer. 
 
- Innlæringsevnen er redusert når du er alkoholpåvirket, så ikke prøv å lære deg ting mens du er drikker, det er veldig ineffektivt, forteller Mørland.
 
Skulle du derimot begi deg ut på en fuktig bytur etter at du er ferdig med studiene for dagen, kan han berolige med at du ikke vil tape den informasjonen du allerede har tilegnet deg.
 
- Hvis du etter studiene drikker deg opp til mellom 0,5-1 i promille, vil ikke det affisere hukommelsen for det du har lært i forkant, forklarer han.
 

LES OGSÅ: Slik ødelegger "prestasjonsfremmende" rusmidler studietiden

 

Skadelig helgefyll  

Helgefyll eller «Binge drinking», er ikke et uvanlig fenomen blant den yngre delen av befolkningen, og betyr at du drikker mellom fire - fem enheter med alkohol i løpet av en time eller to. Sivertsen forteller at alkohol ikke vil drepe hjernecellene dine, men det vil fort drepe studieprestasjonene hvis du drikker deg stupfull ofte:
 
 
Jørg Mørland er enig. Å gå på fylla en sjelden gang har ingen bevist skadelig effekt på hjernen, men det er langtidsvirkninger som kognitive skader og alkoholavhengighet man må være obs på.
 
- Det er et omdiskutert tema. Det er ingenting som tyder på at en enkelt stor fyll skader hjernen, og tap av hjerneceller er det ikke holdepunkter for. Men gjentatt "binging" er man bekymret for, forteller han.
 
En studie fra The Scripps Research Institute i California, viser nemlig at mye alkohol kan hindre fremveksten av nye hjerneceller og gi kognitive skader.
 
Den kognitive delen av hjernen vår, Hippocampus, er det området vi forbinder med innlæring og hukommelse. Fordi dette området ikke er ferdigutviklet før vi er rundt 25 år gamle, er yngre mennesker mer utsatt for innlæringsvansker enn eldre, hvis de jevnlig drikker store mengder alkohol.
 
 
Slossing, fylleangst og dødsfall
 
Men det er ikke bare læringsevnen som går ad undas når du overdriver alkoholinntaket. Sivertsen forteller at mangelen på impulskontroll fort kan føre til langt alvorligere problemer enn stryk på eksamen:
 
 
Jørg Mørland forteller at det er vanskelig å avgjøre selv hvor mye du må drikke før du går galt, men at man alltid må ha i bakhodet at et stort inntak av alkohol kan være direkte helseskadelig.
 
- Du får et variabelt bilde gjennom rus, men vi vet at hvis vi blir fulle nok, kan du sovne, bli komatøs og i verste fall dø av pustestans, forklarer han.
 

LES OGSÅ: Doper seg til toppkarakterer

 
Derfor blir vi bakfulle
 
 
Er du påvirket av alkohol over tid, vil hjernen derfor tilpasse seg for å motvirke rusen. For hver øl du drikker, vil hjernen prøve å overbevise kroppen din om at du ikke er full. Når promillen da forsvinner, vil kroppen fortsatt jobbe på «høygir» og du kan bli dårlig.
 
- Hvis du er alkoholpåvirket over en viss tid, så begynner du å igangsette en del adapsjoner i hjernen, slik at du minimaliserer eller prøver å minimalisere rusen. Det er et slags selvforsvar av hjernen, forklarer Mørland.
 
Når du til slutt blir edru, får du de ubehagelige symptomene som vi kaller bakrus. Og de varierer i alt fra kvalme og oppkast, dårlig mage, ekstrem hodepine og dårlig koordinasjonsevne, for å nevne noen.
 Promillens påvirkning: 
  •  <0,5 - lett påvirket, kan oppleve lettere stemningsleie.
  •  0,5 til 1 - Mer kritikkløs og risikovillig. Tap av impulskontroll.
  • 1 > Dårlig balanse og motorikk. Snøvlete tale, trøtt og sløv. Kan bli kvalm.
  • 1,5 - De fleste får problemer med hukommelsen og kan oppleve hukommelsestap som «blackout og brownout».
  • 1,5 og mer - Bevisttløshet og pustesenteret i hjernen kan hemmes. Vanlig med oppkast. Har du mer enn 3 i promille øker risikoen for dødsfall, og særlig hvis du har kombinert alkohol med beroligende midler.

​Test din promille her!

Kilde: Folkehelseinstituttet, Promille.no.

 

LES OGSÅ: Den ultimate bakrushjelpen

 
Lite som hjelper
 
Dessverre er det lite som hjelper mot dette forferdelige ubehaget. Selv om det reklameres mot allergimedisiner og preparater som inneholder ulike vitaminer, er det lite som har en dokumentert virkning. Bortsett fra én ting; repareringspilsen.
 
Å reparere dagen derpå er faktisk en veldig effektiv metode mot bakrus, men er ikke anbefalt. 
 
- Grunnen til at vi er nokså betenkt med repareringspils, er at du kan komme inn i en vane  hvor du drikker betydelig mer enn ellers og hvor du kan etablere en form for langvarig avhengighet, forklarer Mørland.
 

LES OGSÅ: Den store guiden til et sunt kosthold

 
Risikabel hodepinetablett
 
Mange tygger også i seg smertestillende når de våkner opp med skallebank. Det vil fungere bra mot hodepinen, men kan resultere i at du får blødninger i mage- og tarmsystemet, forteller Sivertsen.
 
 
 
Jørg Mørland er enig, og forteller at man ikke bør ta slike smertestillende den første tiden etter å ha drukket.
 
- Den blødningsrisikoen er ofte økt i det første døgnet etter at du har drukket mye. Det er en del folk som blir lagt inn på sykehus, fordi de får store mage- og tarmblødninger etter å ha spist Globoid eller andre betennelsesdempende midler for å døyve bakrusen, forklarer han.
 
 

Lærer selv om du er bakfull 

 


LEDENDE RUSMIDDELFORSKER: Jørg Mørland er en av landets fremste rusmiddelforsker og toksikolog, og har lenge studert påvirkningen alkohol har på helsen. (Foto: Folkehelseinstituttet).

Noe som derimot fungerer nogenlunde greit dagen derpå, er innlæringsevnen din. Selv om det høres usannsynlig ut, har forskning vist at du fortsatt lærer selv om du er bakfull.
 
- Det er gjort studier som viser at det skal ganske mye bakrusplager til før de kognitive prestasjonene går ned. Hvis du er helt alkoholfri dagen derpå, men har vondt i hodet, er kvalm og er elendig, så presterer du dårligere enn ellers. Men ikke så mye som man kanskje ville tro. Den opplevelsen av å være syk er mye mer slående, enn din reelle evne til for eksempel å lære og å kunne si rimelig fornuftige ting, forklarer Jørg Mørland.
 
Det er med andre ord ingen kjære mor, opp og hopp og ut på forelesning!
 
 

Styr unna kjøring

Selv om innlæringsevnen din er intakt, er det en økt risiko for at både din motoriske- og kognitive reaksjonsevne er redusert det første døgnet etter en fest. Føler du deg dårlig, bør du la bilen stå.
 
- Du er kanskje brukbar til å lære ting, men det er andre kognitive og psykomotoriske egenskaper som er noe reduserte. Du er dermed en farligere sjåfør selv om promillen er null, det første halve døgnet etter at du har drukket, forklarer Mørland.
 
Statistikk viser at alkohol eller annen rus er involvert i rundt 40-50 prosent av de alvorligste trafikkulykkene i Norge. Blant unge sjåfører som dør i trafikken hvor føreren har skylda, har nærmere 70 prosent vært ruspåvirket.

Må selv finne ut av hvor mye du tåler

Hvor mye alkohol du tåler avhenger av ulike faktorer som dagsform, matinntak, kjønn, vekt og mer. I bunn og grunn må du nesten finne ut av hvor mye du tåler på egenhånd, mener Sivertsen:
 
 
Jørg Mørland er enig og mener at nordmenn bør revurdere drikkemønsteret sitt.
 
- Der er det gjort flere studier som viser at vårt norske drikkemønster er mer risikofremmende enn for eksempel den europeiske, hvor man drikker litt alkohol hver dag. Selv om disse to drikkemønstrene utgjør den samme mengden med alkohol i løpet av en måned. Hvis du har flere flasker med vin til rådighet og skal fordele disse på for eksempel fjorten dager, så bør du velge å drikke de jevnt fordelt utover de dagene, forklarer han.
 
Det vi derimot vet, er at hvis du drikker du deg stupfull hver helg, kan du påføre kognitive skader i hjernen og utvikle alkoholavhengighet. Det at vi blir mindre kritiske til oss selv og andre når vi drikker, øker også risikoen for skader og ulykker.
 

Hele intervjuet med Ole André Sivertsen kan du se her

 
 
Kilder:
 
"Omkomne sjåfører har ofte brukt rusmiddel" - Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Promille.no, "Læringsevne og helgefyll" - Studentsamskipnaden i Bergen.