(StudentTorget.no):

En studentundersøkelse viser at rundt tre prosent av norske studenter tar prestasjonsfremmende preparater for å yte bedre i studietiden. Det betyr at så mange som 15 000 studenter doper seg.
 
Medisinsk fagdirektør i Statens Legemiddelverk, Steinar Madsen, er sjokkert over økningen.
 
- Det liker vi jo ikke for å si det sånn. Legemidler skal brukes etter sin hensikt på den måten de er godkjent, forteller han.
 
 

Bruker ADHD-medisin

Prestasjonsfremmende stoffer som Ritalin, amfetamin og andre sentralstimulerende preparater, er de mest populære. De kan gjøre det mulig for deg å være våken og holde et høyt tempo over lengre perioder. Men du betaler en høy pris for det.
 
- Hvis du bruker disse i noen få dager, så gjør det kanskje ingenting, men du blir fort avhengig av dem. Og da blir det fort langt flere bivirkninger i form av søvnløshet, vekttap, dårlig matlyst, irritabilitet og redusert oppmerksomhet. Det gjør at du lærer dårligere, forklarer Madsen. 
 

OVERRASKET OVER RUSMISBRUK: Steinar Madsen i Legemiddelverket er overrasket over det høye antallet studenter som misbruker legemidler for å bedre prestasjonene sine. (Foto: Statens Legemiddelverk)

Amfetamin kan hjelpe deg med å lese hele pensumet, men du vil ikke forstå mye av det du leser.
 
- Du leser veldig fort og blir veldig gira, men du greier kanskje ikke helt å få med deg alt. De fleste studiene har vist at de ikke bedrer dine akademiske prestasjoner, men din evne til å kunne sitte og lese. Du blir derfor ikke et geni av det, for å si det sånn, forteller Madsen.
 
 

Crack cocain kan gi hjerneblødning

Ikke bare bruker studenter prestasjonsfremmende midler som Ritalin for å holde seg våken, eller Valium for å roe ned etter mye stress. Stadig flere studenter bruker nemlig crack cocain.
 
- I motsetning til annen kokain som du gjerne sniffer, har crack cocain den ulempen at det gir raske konsentrasjonsøkninger av kokain i blodet hvis du røyker det, forklarer Jørg Mørland.
 
Han er en av landets fremste rusmiddelforskere og har tidligere vært divisjonsdirektør i Folkehelseinstituttet. Mørland kan fortelle at det å innta kokain på denne måten ofte fører til en mer «kick-preget» rus, som er mer avhengighetsskapende enn vanlig kokain. Det mest alvorlige, er likevel de fysiske skadene du risikerer å påføre deg selv ved å bruke slike stoffer.
 
- Kokain er farlig fordi du kan få en betydelig blodtrykksøkning som i verste fall gir deg en hjerneblødning. Du kan også få en hjerterarytmi eller hjerteinfarkt. Alle disse tilstandene er potensielt dødelige, påpeker Mørland.   
 

LEDENDE RUSMIDDELFORSKER: Jørg Mørland er en av landets fremste rusmiddelforskerog toksikolog, og har lenge studert helsepåvirkningene ved bruk av rusmidler. (Foto: Folkehelseinstituttet)

 
Risikosport
 
Bruker du rusmidler som du ikke har kjøpt i butikk eller fått på resept fra legen din, kan du aldri være helt sikker på hva du får i deg.
 
- Bruker du Ritalin som rusmiddel, slik noen gjør, vet du stort sett hva du tar når du ser på pakken og du vet tablettstyrken. Kjøper du alkoholholdig drikke, vet du prosentstyrken. Men kjøper du hasj, amfetamin eller kokain, vet du ikke styrken på det du bruker, forklarer Mørland.
 
Selv om du inntar det i små doser og det har gått fint før, vet man aldri hvordan man vil reagere fra gang til gang ved å bruke ulovlige rusmidler.
 
 
Vanskelig å bli kvitt rusavhengighet
 
Både de sentralstimulerende og beroligende legemidlene har høy risiko for avhengighet.
 
- Det som er risikoen med disse stoffene er at hvis du feildoserer og tar litt for mye, så vil du også oppleve en rus og komme i en situasjon hvor det kan være fristende å gjenta dosen. Over tid kan man da utvikle rusmiddelavhengighet, forklarer Jørg Mørland.
 
Madsen er enig og forteller at risikoen er større for at du blir avhengig, enn at de vil kunne bedre dine prestasjoner i studiene dine.
 
- For noen kan det være veldig vanskelig å komme ut av et misbruk av benzodiazepiner. Når det gjelder misbruk av alle legemidler, så er det mye viktigere å forebygge enn å behandle, sier Madsen.
 
Leger skal passe på at en pasient ikke utvikler avhengighet, og Madsen tror derfor at rusavhengige i mange tilfeller har blitt det grunnet ulovlig tilgang og bruk.
 
- De får også midler fra eksempelvis flere forskjellige leger samtidig, eller kjøper det på det ulovlige markedet. Det er rett og slett ulovlig, fordi denne typen medisiner har man bare lov til å bruke hvis det er skrevet ut til deg av din lege, forklarer han.

Beroligende mot nerver

Benzodiazepiner: 
  • Legemidler som benyttes mot søvnløshet, beroligende middel og mot epilepsi.
  • Kjente benzodiazepinpreparater er Valium, Sobril, Klonazepam og Flunitrazepam (tidligere kjent som Rohypnol).
  • Kan ha terapautisk virkning som angstdempende og beroligende.
  • Uønskede bivirkninger som nedsatt bevissthet, blodtrykksfall og endret hjerterytme. Gir stor risiko for avhengighet.

​Kilde: Folkehelseinstituttet

Med nerver i helspenn, lite nattesøvn og eksamensangst, kan det være fristende å benytte seg av beroligende midler. 
 
I tillegg til å jobbe som fagdirektør, er Steinar Madsen utdannet lege innen indremedisin og hjerte- og karsykdommer. Han forteller at betablokkere, som egentlig brukes mot hjerterytmeforstyrrelser og høyt blodtrykk, har vist å ha en effekt mot nervøsitet. I tillegg er ikke disse avhengighetsskapende, slikt Valium og andre benzodiazepiner er.
 
- Jeg har selv skrevet ut betablokker til en kollega, som var så nervøs at han ikke greide å holde foredrag. I slike tilfeller kan dette brukes til medisinsk bruk, forteller han. 
 
Hvis en student går til legen sin og forteller at han eller hun ikke kan ta eksamen på grunn av nerver, forteller Madsen at legen kan vurdere det som en gyldig medisinsk bruk av en betablokker.
 
- Man skal passe seg for å være helt absolutt på slike ting. Men denne typen legemidler skal man bruke for en medisinsk grunn og det skal studenten ha diskutert med legen sin, påpeker han.
 
 
Hasj og marihuana på topp 
Sentralstimulerende midler: 
  • Ofte brukt i behandling mot ADHD og epilepsi, men også ulovlig fremstilt til rusbruk.
  • Kokain, crack cocain, amfetamin og metaamfetamin og Ritalin er kjente sentralstimulerende midler.
  • Kan gi økt oppstemthet, søvnløshet og nedsatt appetitt.
  • Farlige bivirkninger som hjerterytmeforstyrrelser, hjerneblødning og blodtrykksøkning. Gir høy risiko for rusavhengighet.

Kilde: Folkehelseinstituttet

 
I årets ShOT-undersøkelse kom det frem at opp i mot 40 prosent av studenter ved universitetene og kunsthøgskolene innrømmer å ha brukt narkotiske stoffer. Blant disse, oppgir studentene at marihuana var det vanligste stoffet å bruke.
 
Sammenlignet med de prestasjonsfremmende preparatene, og andre rusmidler som kokain og amfetamin, er det ikke knyttet like stor helserisiko til bruk av cannabis og andre rene naturprodukter. Dette gjenspeiles også i den evigvarende debatten om legalisering av hasj og marihuana.
 
Selv om disse rusmidlene ikke er like potente som de nevnt ovenfor, påpeker Mørland at det alltid vil være de som ikke klarer å vise måtehold og som utvikler en lavere terskel for å benytte seg av sterkere rusmidler på et senere tidspunkt.
 
- Rusmidler som er relativt lavt konsentrert og brukes med måtehold, er ikke fullt så risikabelt. Det være seg alkohol, cannabis eller opium for den saks skyld. Men vi vet også at for alle disse stoffene, så vil det være noen som ikke klarer å bruke dem på riktig måte og som forårsaker rusulykker eller andre problemer, forklarer han.
 
 
Ingen snarveier
 
De positive effektene ved å ta prestasjonsfremmende legemidler er veldig overdrevet, og bringer ofte med seg flere ulemper enn det gjør fordeler. Men finnes det noen snarveier til topp prestasjon?
 
- Det man ofte ser, er at folk er ute etter å finne enkle løsninger for å rette opp for feilene de gjør; At de ikke trener, ikke spiser sunt eller passer på helsa. De tror at man kan bruke remedier for å bøte på dette, og slike remedier finnes ikke. Hadde det bare vært så enkelt, sier Madsen.
 
Ifølge ham er det kun én ting som gjelder hvis man ønsker å bli en superstudent.
 
- Og det er et sunt liv med mye søvn, et sunt kosthold og trening. Og særlig dette med trening og sammenhengen mellom god psykisk og fysisk helse, det har jo helt klart en sammenheng, avslutter Madsen.
 
 
(Kilder: Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Legemiddelhåndboka, Statens Legemiddelverk, Studentenes helse- og trivselsundersøkelse)
 

Sykepleierstudent på 2. eller 3. året?

Akershus Universitetssykehus søker deg som har lyst på sommerjobb innen pleietjenesten i de somatiske divisjoner/klinikker.

Vi har sommervikariater av varighet på fire uker eller mer, og har behov for vikarer med ulik kompetanse og fagbakgrunn. Les mer om våre stillingene her

Sjekk ut disse studentrabattene:

- 8-10 % rabatt på Mac
- 15 % rabatt i butikk hos Vero Moda, se oversikt butikker
- Få Dagbladet pluss i 12 måneder for 1 krone uten noen forpliktelser
- Norges billigste forsikring for studenter 18-25 år
- Norges billigste mobilabonnement for 3GB og 10GB
- Nelly.com gir 10 % rabatt
- Zalando.no gir 10 % rabatt
- Proteinfabrikken gir 15 % rabatt
- Nytelse.no gir 20 % rabatt
- Junkyard.no gir 12 % rabatt (gjelder også nedsatte varer)
- Les DN digitalt i fire uker for 1 krone
- Dustin Home hjemmeelektronikk med egne studentpriser
- Lensway gir studentrabatt: 10 % på linser og 15 % på solbriller