(StudentTorget.no):

Ifølge SHoT, Norges største undersøkelse om studenters fysiske og psykiske helse og trivsel fra 2014, sliter 19 prosent av landets studenter med det undersøkelsen definerer som alvorlige psykiske symptomplager. Men hva innebærer begrepet «psykiske symptomplager»?
 
 

SHoT

Siden resultatene fra SHoT-undersøkelsen i 2014, har aviser og tidsskrift i Norge jevnlig meldt at hver femte student sliter psykisk. Ingen sier noe om hva psykiske symptomplager faktisk er. StudentTorget snakket derfor med Kari Jussie Lønning for å finne ut hva det faktisk dreier seg om.
 
 

Hva er psykiske symptomplager?    

Studenters psykiske symptomplager blir undersøkt med Hopkins Symptom Checklist-25 (HSCL-25). Dette skjemaet består av 25 spørsmål som kartlegger angst, depresjon, og somatisering. En totalscore på over 1.75 (på en skala fra 1-4), indikerer en pasient med alvorlige psykiske plager.  
 
Lønning forteller at HSCL-25 skjemaet er en anerkjent metode for kartlegging av psykiske plager. 
 
– Skjemaet brukes av en del behandlere, og spørsmålene er godt gjennomarbeidet og utarbeidet over tid for å få frem hvor problemet ligger. På denne måten kan behandler kartlegge pasientens behov, og danne en plan for behandlingen. Svarene er ment som en utredning for å tydeliggjøre problemet til pasientene, og totalscoren kan fortelle en erfaren behandler mye, men er alltid et supplement til den kliniske vurderingen, forteller helselederen. 
 
I tillegg forteller Lønning at scoren på skjemaet er løftet i SHoT, da erfaring tilsier at symptomuttrykk ofte er høyere hos studenter. 
 
– Vi ønsket med SHoT å være konservative, og løftet terskelen for hva som defineres som alvorlige psykiske plager. Studenter kan oppleve de psykiske plagene som verre enn dersom de hadde vært eldre, og jeg tror det er en tøff opplevelse for studenter å oppleve symptomer for første gang. Mange års klinisk erfaring viser at symptomuttrykk tegner seg høyere hos studenter, og vi har tatt hensyn til denne erfaringskompetansen, forklarer Lønning.
 
Hun poengterer at selv om opplevelsen av symptomene er sterk, betyr ikke dette at det er mer alvorlige tilfeller. Hun ønsker å av-stigmatisere temaet, og få ut informasjon om hvordan man skal håndtere problemene. 
 
Til tross for at spørsmålene er nøye utarbeidet, og sammensatte svar kan gi en helhetlig forståelse for pasientenes behov, er det riktig å trekke slutninger om at studenters psykiske helse har med drikkemønster, ensomhet eller andre studielivsrelaterte situasjoner å gjøre?  
 

LES OGSÅ: Psykiske utfordringer i studietiden

 

Kausalitet vs. samvariasjon

Saker som har tatt for seg studenters psykiske helse trekker frem ulike grunner fra SHoT for å forklare noen av årsakene. Dette gir et feilaktig bilde av hva som gjør det så tøft for studentene, fordi det ikke er påvist klare årsakssammenhenger (kausalitet) til hvorfor studenter sliter mer med angst, depresjon og somatiske plager. 
 
– Det er ikke påvist kausalitet, men samvariasjonen kan påvise en risiko. Det er stor mistanke om at dette henger tett sammen, men det er snakk om en summarisk fremstilling, forteller Lønning. 
 
Det er med andre ord ingen klare årsakssammenhenger mellom studentlivet og psykiske symptomplager. 
 
Videre mener helselederen at det er sammenheng mellom de listede mulige årsakene og tallene fra SHoT, og spesielt den ufrivillige ensomheten. Hun tror at overgangen til studielivet, det å skulle klare seg selv, flytte til en ukjent by, og bygge nettverk, samtidig som hovedjobben din er å være student, kan være tøff. 
 
– Noen klarer ikke å komme inn i et sosialt nettverk, og det kan være en tøff start. Mennesker er sosiale vesen som trenger trygghet. Totalen kan for noen bli for mye, uttrykker hun, men vektlegger at også her er det snakk om en samvariasjon mellom ufrivillig ensomhet og psykiske symptomplager, og ingen klar kausalitet. 
 
– Det kan være en risiko, ikke en direkte årsak.
 

LES OGSÅ: Slik takler du ensomhet i studietiden

 

Kjønnsforskjeller

Til tross for at SHoT ikke kan vise en direkte årsakssammenheng, vektlegges likevel viktigheten av å ha et sosialt sterkt nettverk. Lønning mener at den sosiale tilhørigheten er betydningsfull for studenters trivsel og mestring, og at man kan se en klar samvariasjon i undersøkelsen. 
 
Ifølge SHoT har hver 10. student et svakt sosialt nettverk. I tillegg fremkommer det at menn, i større grad enn kvinner, har et dårlige sosialt nettverk, og at de i større grad rapporterer at de er ensomme. I tillegg viser undersøkelsen at menn drikker mer, og de er klart overrepresentert både i gruppen som har et drikkemønster som innebærer alvorlig risiko dersom det vedvarer, og i gruppen av de som har risikofylt atferd knyttet til alkohol. 
 
SHoT viser at kvinner i større grad enn menn rapporterer at de påvirkes negativt av arbeidspress og konsentrasjonsvansker, og opplevelsen av studiemestring. Det kommer også frem at lav egenrapportert studiemestring synker med studieansiennitet. 
 
Dersom det stemmer at ufrivillig ensomhet og det sosiale er betydningsfullt i forhold til psykisk helse og trivsel for studenter, og at menn i størst grad sliter med dette, hvorfor sliter da kvinner i større grad enn menn med psykiske symptomplager? Betyr det at det sosiale ikke har like stor påvirkning som eksamensstress, angst og mestringsfølelse? 
 
– Det vi har uttalt oss om er isolerte resultatområder. Vi har sagt noe om at kvinner scorer desidert høyest på psykiske symptomplager. De opplever mindre mestring, og gir uttrykk for dette, forklarer Lønning. 
 
Hun mener at kvinner ikke sliter mindre enn menn sosialt, og at det ikke kun er snakk om «flink pike»-syndromet når det gjelder kvinners psykiske helse. Men hun tror at en del av de mannlige studentene lider stille og bruker alkohol og rus som hjelpemidler i sosiale sammenhenger. 
 
– Jeg mener ikke at menn lider mindre, men at det er en større utfordring for dem enn for kvinner og gi uttrykk for dette. Det er derfor ikke ukorrekt å si at kvinner sliter mer enn menn psykisk. SHoT viser at kvinner opplever mer plager, og de sliter derfor mer i den forstand. Kvinner gir uttrykk for å slite mer med studiesituasjonen enn menn. Paradokset er at de ikke gjennomfører dårligere. De mestrer objektivt sett minst like godt, forklarer Lønning. 
 
– Selv om jentene sliter med mestringsfølelse, fremkommer det at jentene klarer seg minst like bra som guttene. Noen ganger bedre. Det er mindre strykprosent blant jentene, og de gjennomfører studiene sine til normert tid i større grad enn guttene, fortsetter helselederen. 
 
Lønning forteller at hennes refleksjoner er at det er ganske unikt at menn gir uttrykk for mer ensomhet enn kvinner, da det i andre lignende undersøkelser er kvinner som rapporterer og scorer høyest på ensomhet. Hun mener også at de sosiale faktorene, uavhengig av kjønn, er av stor betydning for trivsel, velvære, gjennomføring og studiemestring. 
 
– Dette henger tett sammen, og avhenger av hverandre. Det kan komme til uttrykk på ulike vis i forhold til hvordan vi ser på resultatet. Jeg mener at det sosiale har en utrolig stor betydning. Man har et grunnleggende behov i forhold til å være trygg, føle tilhørighet, og om det betyr noe om man er der eller ikke, fortsetter Lønning. 
 
– Særlig i studenttiden på grunn av overgangsproblematikken. 
 
– Men vi må ikke glemme guttene! Men de må møtes der de har sine behov, og dette virker som å være noe annet enn kvinnelig studenter gir uttrykk for, avslutter helselederen.  
 
(Kilder: Universitas.no, NRK.no, Krhono.no, Studvest.no, NSO.no, Oslouniversitetssykehus.no, SHoT)