(StudentTorget.no):

Hun mener at de bærer preg av å være en del av «generasjon prestasjon», noe som kan være synd for den mentale helsen. 
 
– Dagens studenter føler at de må gjøre det veldig bra, men det kan være sunt å gi litt eff en gang i blant, uttaler studentpsykologen. 
 
 

Angst, Depresjon og somatisering

Ifølge Norges største undersøkelse om studenters fysiske og psykiske helse og trivsel (SHoT) fra 2014, sliter 19 prosent av landets studenter med det undersøkelsen definerer som angst, depresjon og somatisering. Det antas at studenter har en mer krevende hverdag enn andre. 
 
Ifølge studentpsykolog Kitty Byng, er angst en tilstand av både psykologiske og kroppslige symptomer som har å gjøre med bekymring, frykt eller uro. Det psykologiske har å gjøre med redsel, mens det kroppslige kan være høyere puls, tørrhet i munnen, rastløshet eller annet ubehag. Hun poengterer at angst har flere underkategorier. 
 
Depresjon er en tilstand som preges av nedtrykthet og tristhet i en sammenhengende periode på minst to uker. Man føler seg ofte tung, mister interesse for ting, føler gledeløshet, nedsatt sexlyst, meningsløshet og lignende.
 
Somatisering omhandler at psykiske plager manifesterer seg fysisk. Dette kan være muskelspenninger som kan forårsake vond nakke, hodepine, mage- og tarmproblemer, samt underlivsproblemer for en del kvinner, forklarer Byng.
 

LES OGSÅ: Studenter har psykiske symptomplager

 

Krevende studiehverdag

Studentpsykologen tror studenter hadde hatt godt av å være litt mindre pliktoppfyllende.

FOTO: Victoria Stewart

Ekspertene mener at det kan være en sammenheng mellom studielivet og psykiske symptomplager, spesielt når det gjelder studenters ufrivillige ensomhet. De tror at overgangen til studielivet kan være tøff.  
 
Studentpsykologen opplever noe av denne problematikken i møte med sine pasienter, men vet ikke om studiehverdagen er mer krevende enn annen hverdag. 
 
– Jeg vet ikke om studiehverdagen er tøffere enn annen hverdag. Men det kan være mye nytt i studietilværelsen, både i forhold til hva man kommer fra, og hva man går til senere i livet. Man må bli kjent med nye folk, nytt miljø, kanskje lære seg nye koder. Mange har kanskje ikke funnet sin plass i livet enda, forteller Byng. 
 
Hun forteller også at det er mange som kommer til henne med vanlige problemer som ikke har med studielivet å gjøre, men at en problemstilling som er gjennomgående er følelsen av å ikke strekke til.
 
– Mange kommer hit med mye vanlig ting som ikke har med studielivete å gjøre. Men en ting som ofte går igjen, er at studenter føler at de ikke strekker til, og at det er snakk om mange områder de må ha kontroll på. De skal trene, prestere bra på skolen, få seg kjæreste og ha stor omgangskrets. Mange føler at de balanserer mellom å leve opp til kravene de stiller til seg selv, og føle seg mislykket. De opplever et stort press, der studiene er en del av dette, forklarer studentpsykologen.
 

LES OGSÅ: Slik takler du ensomhet i studietiden

 

Konkurranse, press og karakterer

Byng forteller at noen av pasientene hennes er redde for å gjøre det dårlig på skolen, og at karakterer har et iboende konkurranseelement. 
 
– Det er veldig synlig hvordan man har gjort det i forhold til andre. Jeg møter mange som er redde for å få dårligere resultat enn A, fordi de føler at andre forventer at de er flinke. Det blir en sammenligning med alle andre, men også en konkurranse med seg selv hvor de ikke kan tape ansikt, forteller studentpsykologen.  
 
Byng forteller også at eksistensielle tanker og spørsmål kan veie tungt på mange. Hun opplever at det er flere kvinner enn menn som sliter med følelsen av å måtte gjøre det bra på alle områder, men påpeker at også menn kan slite med følelsen av å ikke strekke til.
 
– Mange kommer til meg med det som egentlig er eksistensielle spørsmål. De bekymrer seg for dette med å være singel, om de kommer til å møte noen, og om de noen gang kommer til å få sin egen familie, og om de kommer til å bli lykkelige.
 

LES OGSÅ: Generasjon prestasjon svetter blod for perfekte resultat

 

Samfunnet og sosiale medier

Studentpsykologen tror at samfunnet og sosiale medier kan være med på å skape unødvendig press og forventninger til å oppnå det perfekte liv. 
 
– Blant unge er det veldig en tankegang om at man skal finne noe å jobbe med som man elsker, en «passion», som man brenner for. Jeg tror det er en urealistisk forventning som er skapt av samfunnet, reflekterer Byng.  
 
– Man sammenligner seg med andre hele tiden, spesielt gjennom sosiale medier. Andre ser ut til å leve glamorøse liv, mens en selv ikke gjør det. Det folk glemmer er at bilder og statuser på sosiale medier er selektert ut, for å vise hvor kul man er. Dømmer man andre ut i fra sosiale medier virker det som at alle andre har alt på stell og lever drømmen, noe som absolutt kan bidra til at man føler seg mer mislykket selv, forteller Byng. 
 
– De aller fleste sliter med ett eller annet på et eller annet tidspunkt, men det er det færreste som legger ut dette, avslutter hun.