- Noen ganger handler det om måten vi fortolker ting på, det vil si vårt tankesett, forklarer Lisa Vivoll Straume ved Psykologisk institutt ved NTNU. Straume holder for tiden på med en doktorgrad innen positiv psykologi, og driver egen virksomhet innenfor samme tema.

 

- Positiv psykologi er det vitenskapelige studiet av det gode liv. Psykologien har tradisjonelt vært sykdomsorientert og har tatt utgangspunkt i et problem, diagnostisert det og behandlet det. 

SLIK TAR DU GREP OM DAGEN: ✔Gjør gode gjerninger. Forskning viser at det å gjøre gode gjerninger øker lykken både hos den som bidrar og den som mottar. ✔Beveg deg. Fysisk aktivitet fører til at kroppen skiller ut endorfiner, kroppens eget «lykkestoff».   ✔Lær nye ting. Læring og utvikling henger sammen med engasjement, interesse og inspirasjon. Dette er følelser som skaper energi og gjør oss mer rustet til å takle motgang.   ✔Ha fokus på det du kan endre. Det er mange faktorer i omgivelsene vi ikke kan påvirke, så velg heller å endre på måten du fortolker fortid og framtid. Optimistisk forklaringsstil er noe vi kan trenes i.   ✔Sørg for å skaffe deg positive opplevelser. Studier viser at de som har mange positive tanker, følelser og opplevelser i hverdagen blir sjeldnere syk, og når de rammes av sykdom rapporterer de færre symptomer, mindre smerte, blir raskere frisk, og lever lenger.

Positiv psykologi fokuserer heller på positive menneskelige styrker og ressurser og hvordan vi kan anvende denne kunnskapen for å skape positiv endring. Og i så måte kan positiv psykologi være til hjelp når man har dårlige dager.

 

 

 

Straume mener det er viktig å skille mellom negative følelser som tjener sin naturlige sak og negative følelser som trigges av et negativt tankesett.

- Ofte er det en naturlig reaksjon å reagere med negative følelser – det kan være fordi det har skjedd tragiske ting, eller fordi kroppen biologisk sett ønsker å varsle oss når det er «fare på ferde». Men det er viktig å skille mellom det vi kan gjøre noe med, og det vi ikke kan gjøre noe med, sier hun, og fortsetter:

 

- Mennesker har forskjellig forklaringsstil – måten vi velger å tenke på – som kan være positiv eller negativ. Optimister har for eksempel en mer handlekraftig forklaringsmodell enn pessimister, som har et såkalt «fiksert» tankesett. Pessimistene fortolker gjerne situasjoner med forventninger om negativt utfall, og det er ikke alltid like konstruktivt.

 

Og til tross for at alle er genetisk predisponert til å utvikle seg i en bestemt retning, mener Straume at det er mye du kan gjøre for å påvirke din egen skjebne.

 

– En del ligger i genene. Men det er lite nyttig å gå rundt og tenke: «Jeg er født sånn og har ingen kontroll». Om du tenker på den verste opplevelsen i ditt liv like før du skal inn til eksamen, er det stor sannsynlighet for at det påvirker prestasjonene dine i negativ retning. Men ser du for deg at du skal lykkes, er det større sjanser for at du gjør nettopp det.

 

 

 

 

Også doktorgradsstipendiat i organisasjonspsykologi Karoline Kopperud ved Handelshøyskolen BI mener at teknikker innen positiv psykologi kan fremme positiv tekning og optimisme. Hun synes likevel at det er svært viktig å understreke at disse ikke er ment som en enkel snarvei til det gode liv.

 

- Det er viktig å påpeke at å forbedre livet nødvendigvis ikke er gjort i en håndvending og at det å tenke positivt ikke vil være løsningen isolert sett. Likevel viser det seg at positiv tenkning kan ha en kraftig positiv innvirkning på mange aspekter i livene våre.

 

I følge Kopperud skyldes dårlige dager mange faktorer.

 

- Det kan skyldes både biologiske, individuelle og situasjonelle faktorer. Kanskje opplever du svingninger i hormonbalanse eller er litt nedstemt som type? Vi påvirkes også av omgivelsene våre. Vi kan for eksempel ha kranglet med noen vi er glad i, vi kan ha strøket på en eksamen, eller vi kan føle at vi ikke har fått til noe vi ønsket å få til.

 

Disse følelsene kan også påvirke studiehverdagen.

 

- Dårlige dager kan for eksempel påvirke oss på den måten at vi ikke får gjort det vi ønsker å gjøre og det vi får gjort får ikke like godt resultat som vi hadde sett for oss. De gode dagene kan ha den motsatte effekten. Noen studier tyder på at positive emosjoner gir større idéproduksjon ved problemløsning og større evne til å finne assosiasjoner mellom ulike begreper og ideer, altså kreativ tenkning, sier Kopperud.

 

 

 

Doktorstipendiaten mener det finnes mange metoder for å snu dårlige dager og bli mer positiv på.

 

- Ofte er det slik at negative emosjoner fostrer negative emosjoner: Jo mer vi tenker på at dette er en dårlig dag, desto dårligere blir den. Dette kan vi motarbeide ved å forholde oss til fakta. Vi kan spørre oss selv hva det var som utløste denne dårlige dagen, hvilke negative tankemønstre som ble trigget og hvilke følelser som ble utløst. Til slutt kan vi spørre oss selv hvordan dette forholder seg til fakta.

 

Fordi de fleste situasjoner vi møter ikke er 100 prosent dårlige, finnes det som regel gode sider ved en situasjon som du kan velge å fokusere på.

 

- La oss si at du har en dårlig studiedag – du har bare lest et halvt kapittel i pensumboken, eksamen nærmer seg med stormskritt, du er ikke gjennom pensum, du gruer deg, blir nervøs, og får litt vondt i magen. I denne situasjonen får du gjort svært lite fordi negative følelser blokkerer for handling. Du kan bryte denne negative spiralen ved å spørre deg selv: under hvilke forhold (fakta) er det jeg leser mest effektivt og lærer mest? Da kan du kanskje se at du i forrige uke leste langt mer og lærte langt mer enn det du nå sitter og føler fordi du leste under dine optimale forhold. Du kan bruke denne informasjonen til å tilrettelegge dagene dine slik at du leser på det tidspunktet du vet du leser best. Resultatet av dette vil naturlig nok være at du får lest mer, lært mer og får den positive opplevelsen av mestring.