Manglende arbeidsevne går i arv fra foreldre til barn, sier overlege Hans Magne Gravseth ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Gravseth har forsket på sammenhengen mellom sosial klasse og uførhet blant nordmenn født mellom 1967 og 1976, og ifølge VG er det en klar kobling.

- Det er omtrent fem ganger så stor risiko for tidlig uførepensjonering for en som ikke fullfører videregående skole sammenlignet med dem som har fullført videregående ved 20 års alder, sier Gravseth til NTB.

Han legger til at selv om det å ha uføre foreldre synes som en innvirkende faktor, har arvelige diagnoser bare litt av skylden for at barna blir uføre.

- Vi vet fra før at utdanningsnivået synes å gå i arv, men vi kan heller ikke utelukke at foreldres funksjon som rollemodeller også spiller inn, forklarer Gravseth.

 

Diskusjon i Regjeringen

Statsminister Jens Stoltenberg mener derimot at Norges høye trygdestatistikk skyldes et velutbygd trygdesystem. Han hevdet i forrige ukes finansdebatt at uførestatistikken på ingen måte skjuler arbeidsledighet.

- Sannheten er at ledigheten er svært lav uansett hvordan du måler den. Norge har en av de høyeste sysselsettingsrater i den vestlige verden, sa han.

Regjeringen diskuterer i disse dager endringer i uførepensjonen og i selve ordningen. Punktene i diskusjonen går på kortere opptjeningstid før pensjonsalder, endringer i barnetillegget, skattelegging av uføre som lønnsmottakere, levealdersjusteringer og kutt i ytelsene til unge uføre.


Tall NTB har hentet fra Nav viser at antallet uføre i alderen 18-29 har økt fra 8.231 til 11.567 i løpet av de 10 siste årene. En endring i uføres alderspensjoner kan føre til at det spares inn 15 milliarder kroner årlig fra 2050, skriver VG.

Psykiske lidelser

En Nav-rapport fra 2009 har tatt for seg de medisinske årsakene til uførhet som blant unge har tredoblet seg de siste 30 årene.

Omtrent halvparten har en alvorlig psykisk lidelse - psykisk utviklingshemming, kromosomavvik eller schizofreni/autisme.

En snau firedel har andre psykiske lidelser som atferds- og personlighetsforstyrrelser eller angst- og depresjonstilstander.

LES OGSÅ: Om studentøkonomi og DNB Ung - Studentopplysningen #26

De resterende har somatiske sykdommer som årsak, spesielt vanlig er cerebral parese og epilepsi.

Kilder: VG, NTB, Nav