Ny forskning viser at hvis du er mann med universitetsutdannelse og utilfredsstillende økonomisk situasjon er risikoen stor for internattavhengighet. Studenter er mest utsatt for problematisk Internettbruk.

En tverrfaglig studie gjort ved SINTEF, NTNU og St. Olavs Hospital i Trondheim, viser at unge menn med universitetsutdannelse er mest utsatt for å få problematisk atferd knyttet til Internett.

I risikogruppen for avhengighet finner man som oftest unge menn fra 16 år til unge voksne i starten av 30-årene. Mannlig kjønn, universitetsutdannelse og en utilfredsstillende økonomisk situasjon var faktorer som kunne assosieres til personer i risikogruppen.

 

Studenter mest utsatt

Studien som ble gjennomført av forskere ved SINTEF, NTNU og St. Olavs Hospital viste at de som lå i risikogruppen for avhengighet også rapporterte om søvnforstyrrelser, depresjoner og andre psykologiske problemer, og studenter har høyere frekvens av problematisk internettbruk enn andre grupper i befolkningen.

Påtroppende leder for Studentersamfundet og student ved NTNU, Erling Kjelstrup (25), er selv en aktiv bruker av Internett.

- Internett er morgen, kveld og jobb for meg. I antall timer hver dag bruker jeg Internett 4-6 timer til skole og verv og 1-3 timer til underholdning og nyheter.

Erling starter dagen med maillesing før frokosten, og innrømmer at han kanskje bruker mer tid enn gjennomsnittet på Internett.

- Jeg har ambisjoner om å bli mer effektiv på nett slik at jeg kan bruke mer tid på å være sosial i virkeligheten fremfor på Facebook.

 

 

Ikke et helseproblem

 

Psykolog Øyvind Eikrem mener at det er feil å se på internettavhengighet som et helseproblem, og psykologen støtter den hverdagslige bruken av Internett.

- For at noe skal være et problem, må det ha gått svært langt. I dagens samfunn fungerer Internett som et verktøy som vi er avhengig av for å kunne fungere i hverdagen.

- Det vil alltid være noe som rammer i negativ forstand, og Internett kan også ha en slik effekt, sier Eikrem.

 

 

- Det var grusomt

 

 Er du i faresonen?

Svarer du ja på fem eller flere av spørsmålene under, regnes du som internettavhengig ifølge en standard for kartlegging av nettvaner.

Svarer du ja på tre eller fire av spørsmålene, befinner du deg i risikogruppa.

•Hender det ofte at du er sterkt opptatt av Internett, for eksempel at du tenker på tidligere internettbesøk eller planlegger kommende internettbesøk?
• Føler du at du stadig bruker mer tid på Internett?
• Har du flere ganger forsøkt å kontrollere, redusere eller kutte ut internettbruk, uten å lykkes?
• Blir du noen gang urolig, i dårlig humør, deprimert eller irritabel når du prøver å redusere eller kutte ut din internettbruk?
• Holder du vanligvis på med Internett lenger enn du opprinnelig planla/tenkte?
• Har du noen gang risikert å miste en venn, skoleplass eller arbeid på grunn av ditt bruk av Internett?
• Har du noen gang løyet for familie medlemmer eller andre for å skjule omfanget av din bruk av Internett?
• Har du noen gang brukt Internett for å flykte fra problemer eller for å komme i bedre humør?

Kilde: SINTEF

For datateknikkstudenten Andreas Dybdahl (24) er Internett både utdanning og hobby. Han bruker Internett til det meste, fra shopping til chatting, spill og online poker.

- Av og til bekymrer jeg meg for egne internettvaner og da prøver jeg gjerne å gi meg selv ett lite spark i ræva og komme meg ut av huset, sier Dybdahl.

Online dataspill er en av faktorene som kan bidra til internettavhengighet. I en av spørreundersøkelsene forskergruppen gjorde, rapporterte 1 av 3 av de som spilte online i 1-2 timer om dagen, at de brukte for mye tid på dataspill. Denne andelen steg til 2 av 3 i gruppen som spilte i 4 timer eller mer daglig.

- Jeg hadde en romkamerat i mitt 1. studieår på NTNU som må sies å være et prakteksempel på hvordan ting kan gå galt hvis man ikke passer på, sier Andreas Dybdahl.

Andreas forteller om romkameraten som spilte onlinespillet World of Warcraft hver eneste dag. Personlig og huslig hygiene ble stadig nedprioritert, og da han åpnet døren til rommet for å ta seg en tur ut for å spise eller gå på do, rullet stanken ut over hele bygningen.

- Det var grusomt. Jeg hadde ikke hjerte til å fortelle moren hans hva som var galt da familien hans var på besøk og lurte på hva den rare lukten var. Jeg har ingen anelse hva som skjedde videre med han annet enn at han strøk i det meste av fag han hadde, så flyttet jeg vekk derfra.

Studien viser at rapporterte negative konsekvenser av dataspill økte lineært med daglig spilletid online. Det er også dokumentert at mentale problemer som depresjon, irritabilitet og økt aggressiv atferd i mange tilfeller er en konsekvens av dataspill.

 

 

Hva kom først - høna eller egget?

Det er imidlertid ikke lett å si hva som fører til hva, og det gjenstår mye forskning på området før man kan fastslå om høy internettforbruk skyldes allerede psykologiske problemer, eller om overdreven internettforbruk er skyld i psykologiske problemer. Resultatene tyder imidlertid på at det er mer sannsynlig at folk med psykologiske problemer bruker Internett for å rømme fra sine indre problemer.

Andreas er enig med forskerne og tror Internett og online dataspill kan være en lettvint løsning for folk som lider av depresjon og ikke har nok energi til å holde dagliglivet gående.
MMORPG (Massively Multiplayer Online Role Playing Games) tilbyr sosial kontakt med andre mennesker uten de sosiale pliktene som følger med å ha venner i det fysiske liv.

- Det gir en stor kontroll i at man bare kan logge av dersom man ikke føler for å være sosial lenger, og det er ikke like lett å slenge døren i ansiktet på folk i virkeligheten, forteller Andreas.

 

 

- Livet handler om mer enn å bare leve sunt

I dag er det et stort fokus på at man skal leve sunt og riktig. Trening og livsstil har fått stadig større spalteplass i media, samtidig problematiseres de faktorer som kan ha en negativ effekt på den ultimate livsstilen.

- Internettavhengighet kan betegnes som en ny tilstand, men jeg vil ikke være med på å gjøre det til et helsespørsmål. Livet handler om mer enn å bare leve sunt, sier Øyvind Eikrem. 


Kilder: Bakken, I. J., Wenzel, H. G., Götestam, K. G., Johansson, A. & Øren, A. (2008). Internet addiction among Norwegian adults: A stratified probability sample study. Scandinavian Journal of Psychology.

Bakken, I. J., Wenzel, H. G., Götestam, K. G., Johansson, A. & Øren, A. (2009) Excessive computer game playing among Norwegian adults: Selft-reported consequences of playing and association with mental health problems.