(StudentTorget.no): 

I en kontinuerlig skapelsesprosess av sine unike liv, driver de med kreative prosjekter, omgir seg med kreative venner, og tar kreative utdanninger. De er “Generation Me”; de som vil leve av drømmen. Lenge har det blitt sagt at norsk ungdom er mer opptatt av selvrealiserende studier, enn studier som er “nyttige” for samfunnet. Vi har imidlertid snakket med to som mener kreativitet er avgjørende for samfunnet. Men da med en utvidet forståelse av kreativitet.
 
- Norge er et rikt land med lav arbeidsledighet og godt sosialt sikkerhetsnett. Det kan være medvirkende årsaker til at mange satser på utdanninger med usikkert arbeidsmarkedsutbytte, sier Jannecke Wiers-Jenssen, forskningsleder ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

 EKSPERT PÅ KREATIVITET: Erik Lerdahl, Norges første professor i kreativitet. Utdannet ved NTNU, arbeider på NKF.

- Kreativitet er livsbekreftende, sier Erik Lerdahl, Norges første professor i kreativitet. 
Han har blant annet skrevet boken Slagkraft, en metodebok om kreativitet og ideutvikling. Ifølge ham er det ikke så rart at kreativitet står i høy kurs hos ungdommen; det er nemlig et av de beste og morsomste verktøyene vi har til å realisere oss selv. 
 
- Ungdommen har fokus på å utvikle seg, og kreativitet handler nettopp om å bruke seg selv, intuisjonen sin og finne frem til gode løsninger, resonerer han.
 
Men, hva vil det egentlig si å være i et “kreativt yrke”? 
 
- Det er litt problematisk å definere hva og hvem den kreative bransjen er, for det blir fort fare for at man går til stereotypi i forhold til hvem som er kreative - og hvem som ikke er det, mener Lerdahl.
 
Han påpeker at alle mennesker har evnen til å være kreativ. Noen har kanskje mer potensiale enn andre, men ifølge kreativitetsprofessoren kan alle mennesker, i alle yrkesgrupper, trene opp sin “kreative muskel” og lære seg metoder for å utvikle nye ideer.
 
- Kreativitet er dessuten ikke noe som oppstår i et isolert hode, men oftest i samspill mellom ulike aktører. Derfor er ferdigheter i samspill med andre viktig i et slikt perspektiv, legger han til, noe bryter ned tanken om det kreative geniet som utvikler løsninger alene.
 
 

Sykepleier vs. designer

 
Helene Bjerre-Riise (24) er en av dem som vil jobbe med noe kreativt. Hun vil bli anerkjent for sin individualitet, også på jobben. For to år siden gikk hun i praksis som sykepleier. Helene jobbet på en hyggelig avdeling, med snille kollegaer og pasienter. Vaske den ene, så den andre. Måle en, så to og tre pasienters blodtrykk.

 VIL JOBBE KREATIVT: Helene Bjerre-Rise (24), studerte sykepleie, men hoppet over til multimediedesign. 

 
 
- Jeg hadde en venninne som skulle bli sykepleier, og pappa snakket ofte om hvor usikkert arbeidsmarkedet var, men at man var sikret jobb som sykepleier. Som sykepleier får man bra pensjon og lønn, og til slutt ble jeg overbevist. 
 
Når Helene var ikledd sykehusuniformen, kjente hun seg fremmed. Hun mistet seg selv. Det forvandlet henne til en stereotyp sykepleierstudent. Like før hun skulle uteksamineres droppet hun ut. Nå studerer Helene multimediedesign på Copenhagen School of Design and Technology.
 
- Jeg skrek etter å le, synge og danse. Når jeg fikk fri på ettermiddagen, og gikk ut av sykehusdørene i mine egne klær, kjente jeg en befrielse. Jeg tenkte; når kan jeg spørre etter sykemelding?
 
Hannah Øyan (25) fra Oslo har gått motsatt vei av Helene. Hun begynte med sang og teater, og gikk senere over til sykepleie. Nå bruker hun dagene til nettopp å synge og danse. 
 
- Da jeg drev med sang og teater hadde jeg aldri følelsen av at det var helt riktig. Den roen fikk jeg på sykepleien. Det er en god følelse å bidra til å gjøre dagene blir litt lettere for pasientene. Jeg synger og traller mye, forteller hun.
 
 

Veien til glitter og glamour? 

 
Flere og flere tenker imidlertid som Helene. De vil lære ved å bruke seg selv. Årets søkertall fra Samordna Opptak viser at 7211 søkere hadde medie- eller estetiske fag som sitt førstevalg, og at disse kjempet om 3106 plasser. Norges Kreative Fagskole (NKF) og Westerdals School of Communcation er to privatstyrte høyskoler som tilbyr utdanning innen kreative fag. Westerdals School of Communication (som opererer med opptaksprøver) hadde i år søkerrekord med nærmere 1000 søkere til deres 169 studieplasser. Det samme gjelder Norges Kreative Fagskole, som har hatt høyere søkertall enn på lenge. 
 
- Det er tydelig at det er litt “kulere” det jeg driver med nå. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men det er bare litt tøffere å være i denne bransjen. Jeg tror man forbinder det med å være unik, å skille seg ut, sier Helene, før hun legger til:
 
- Men jeg har også fått høre at jeg går en egoistisk utdanning som ikke gir noe spesielt tilbake til samfunnet.

 SYNGER FORTSATT: Hannah Øyan (25), gikk musikk, dans og drama, men skiftet til sykepleie. 

 
Elling Aarflot er studieleder på reklame- og markedskommunikasjonslinjen ved Norges Kreative Fagskole. Han mener at kreativitet helt klart handler om selvrealisering og å være annerledes.
 
- Absolutt! Du tar ut et potensiale som bor inne i deg. Men, det er viktig at utdanningen ikke bare ender opp i gjeld, slik den dessverre gjør for mange. Jeg prøver alltid å få mine studenter til å skjønne at kreativitet ikke er en rask vei til suksess; at man ikke bare kan tulle rundt og ha på kule klær, så ordner alt seg, sier han og fortsetter. 
 
- Du må ha en hensikt og en plan. Du skal levere og produsere, ofte med tidspress og ofte på flere prosjekter samtidig. Ellers sulter du.
 
Han påpeker at det er hardt arbeid å leve av sin kreativitet. Men flinke folk får som regel jobb.
 
- Sånn har det alltid vært, og sånn vil det alltid være. Det hele handler om å jobbe hardt og løse oppdragsgiverens problemer gang etter gang etter gang etter gang..
 
Aarflot mener at kreativitet ofte forveksles med spesielle uttrykksformer som sang, dans, tegning og reklame. Dette er uheldig for kreativitet som fagområde, fordi det fører til at begrepet blir forbundet med spesielle miljøer eller jobber. Han er opptatt å utvide forståelsen av begrepet kreativitet, slik at vi kan gjenkjenne det som en ressurs og ikke en utgift, og han mener det haster.
 
 

Tanke fremfor uttrykk

 
- Saken er at vi på sikt ikke har mulighet til å konkurrere med resten av verden på kunnskap. Bare i India utdanner de hvert år flere kandidater på masternivå enn vi har gjort gjennom hele historien. Digitalisering av kunnskap med den demokratiserende effekten dette har, spesielt i den tredje verden, gjør at vi kan snakke om en gryende utdanningseksplosjon. Dette fører igjen til at prisen på kunnskap synker og norske selskaper kan kjøpe billig, kunnskapsrik arbeidskraft fra den tredje verden, istedenfor å kjøpe norsk og dyrt. Derfor må vi finne andre parameter vi kan konkurrere på. 
 
 
«Kreativitet er ikke en vernet tittel for reklamebransjen. Det er en egenskap, en måte å tenke på - og det er denne som er viktig for de utfordringene vi møter i samfunnet»
 
 
Den kreative arbeidskraften Aarflot snakker om, og som han mener det norske næringslivet trenger, er altså ikke flere grafiske designere, illustratører og dansere.
 
- Vi trenger mer kreativitet i alle utdanninger. Mediemarkedet vil nok vokse, men kreativitet er ikke en vernet tittel for reklamebransjen. Det er en egenskap, en metode, en måte å tenke på - og det er denne som er viktig for de utfordringene vi møter i samfunnet. Tenk på de store vitenskapelige gjennombruddene: de har oppstått av at noen har brukt assosiert hukommelse, at man har satt sammen assosiasjoner, og dermed skapt nye løsninger, sier han. 
 
For Hannah er kreativitet like viktig som for Helene. Hannah gikk fra musikk, dans og drama på Hartvig Nissens skole i Oslo til sykepleierstudiet på Høyskolen i Oslo og Akershus.
 
- Jeg har alltid sett på meg selv som en kreativ person og jeg lærte mye om dette på teaterlinja. Nå som jeg går sykepleie, er det noe jeg aktivt prøver å bruke i den rollen. 
 
- Jeg prøvde for eksempel musikkterapi på et sykehjem. Det var en slagpasient som visstnok ikke kunne respondere. Jeg gjorde litt research, og fant ut hvilken musikk han kunne hatt kjennskap til fra barndommen. Når jeg spilte den, så jeg hvordan tårene rant. Jeg kan også stoppe i gangen og danse sving med en gammel mann. Det er viktig å vite hvilken stemning man skal skape. Bare det å legge maten fint på en tallerken kan spille en rolle. 
 
Kreativitet er med andre ord ikke en metode som er forbeholdt såkalt kreative yrker. 
 
Studieveileder Aarflot fra NKF mener at man må skille mellom uttrykk for en kreativ tankemåte og selve måten å tenke kreativt på. Han mener at den kreative tenkemåten er noe som burde inkorporeres i både Helene og Hannahs utdanninger.

 LIKER KREATIVE TENKEMÅTER:  Elling Aarflot, studieleder reklame- og markedskommunikasjon ved Norges Kreative Fagskole. 

 
- Vi må lage nye utdanninger og studieretninger, opprette fag om kreative metoder - helt fra barneskolenivå. Vi må finne andre måter å drive pedagogikk på, og å være student og kollega på. Den praktiske delen har lenge blitt sett ned på av akademia, men kreativitet er jo læren om at man lærer med hele kroppen og sanseapparatet; øyne, ører, hender. Det er mer enn bare hjernen som er viktig for å tilegne seg kunnskap!
 
Han påpeker at man ikke kan ligge på en sofa og lese seg til kreativitet. Kreativitet er en handling, som resulterer i en ny løsning.
 
- Og den biten, den er mer kostbar enn akademia! Den er mer ressurskrevende i forhold til læringskrefter, og i Norge blir den, dessverre, svært stemoderlig behandlet.
 
 

Må og vil, får ikke til 

 
Oljen vil ta slutt. Norge har få andre kort å spille på, verden ligger foran i både produksjon og kunnskap. Det norske næringslivet higer etter kreativ arbeidskraft, men aner ikke hvordan den skal forvaltes. Og ikke minst: Ungdommen vil lære å tenke nytt, men mangler utdanningstilbudene.  
 
- Vi vrir oss unna alle finanskriser. Det klarer vi fordi vi er en såpass liten populasjon, med mye sort gull. Men det vil ta slutt: vi vil møte motbør. Da blir det viktigere enn noensinne å utdanne innenfor kreativitet. Så langt ser vi en stor vilje og et stort behov – men den norske utdanningsmodellen er ikke tilrettelagt for å utvikle det kreative ved mennesket, sier studieleder Elling Aarflot engasjert. 
 
Han mener at de unge viser en større og større interesse for kreative fag og at det derfor er synd at Norge ikke har mulighet til å forvalte dette ønsket. Ifølge Aarflot er det den kreative tenkemåten som vil kunne redde neste generasjons fremtid. 
 
Kreativitetsprofessor Lerdahl er enig med studieleder Aarflot, men beholder et grunnleggende optimistisk syn. Nettopp fordi vi alle er født med denne kreative nerven, vil vi komme til gode løsninger når vi trenger det.
 
- Menneskene er raskt tilpasningsdyktige, når de må. Men ofte skjer det ikke noe før vi står ovenfor en akutt og reell krise og da kan det være mer utfordrende. 
 
Han opplever i dag en oppvåkning i befolkningen, der vi rives mellom ønsket om «å ha det som vi alltid har hatt det» og drivkraften etter å utvikle nye løsninger. Etter Lerdahls mening er det dog ikke noe vi kan eller bør velge bort.
- Vi står overfor globale miljømessige utfordringer som krever at vi tenker nye løsninger. Da holder det ikke at enkeltmennesker er kreative. Alle må tenke kreativt! Og vi må lære å tenke slik sammen, på tvers av disipliner. Det må bli en folkebevegelse. Satt litt på spissen kan man si at det er avgjørende for menneskenes eksistens på jorden.
 
 
Denne saken ble først publisert i Campus #3 2012.
 

Sjekk ut disse studentrabattene:

- 8-10 % rabatt på Mac
- 15 % rabatt i butikk hos Vero Moda, se oversikt butikker
- Få Dagbladet pluss i 12 måneder for 1 krone uten noen forpliktelser
- Norges billigste forsikring for studenter 18-25 år
- Norges billigste mobilabonnement for 3GB og 10GB
- Nelly.com gir 10 % rabatt
- Zalando.no gir 10 % rabatt
- Proteinfabrikken gir 15 % rabatt
- Nytelse.no gir 20 % rabatt
- Junkyard.no gir 12 % rabatt (gjelder også nedsatte varer)
- Les DN digitalt i fire uker for 1 krone
- Dustin Home hjemmeelektronikk med egne studentpriser
- Lensway gir studentrabatt: 10 % på linser og 15 % på solbriller