Sine (26) vier fritiden til frivillig arbeid med studentverv. Det koster tid og krefter å engasjere seg, men skaffer sterke kort for fremtiden.

 

Å lede et tungt studentverv ved siden av studiene er neppe en livsstil som passer for alle. Det er lange dager og korte netter, krevende møter, mye kaffe og en rekke avgjørelser som må tas på kort varsel. Deltidsjobb, tv-titting og lange timer i sengen– glem det! De som vier fritiden sin til tunge studentverv ved siden av pensum, har nok med å balansere teori og prakis, - for jaggu må de ikke bestå eksamen, de også.

Men hva driver disse menneskene til en slik tilsynelatende opplagt selvpinsel, og hva sitter man igjen med, annet enn møtepizza, rabattert øl og dårlig døgnrytme?

Vi møter Sine Astad (26) en sen mandag ettermiddag i lokalene til BI-Nydalen. Hun er bachelorstudent på Entreprenørskap og Innovasjon ved skolen og samtidig leder for Studentforeningen Ved Handelshøyskolen BI Oslo (SBIO). Hun har akkurat avsluttet dagens møter, og er i ferd med å gjøre seg klar til å fortsette arbeidet på foreningskontoret

Tross den krevende tidsplanen er hun engasjert og opplagt og guider raskt Campus inn i et av skolens mange kollokvierom.  Det er tydelig at når hun sier det er naturlig for henne å engasjere seg i linjeforeningen på studiet, så mener hun virkelig det.

– For meg har det alltid vært gøy å være med på ting. Samtidig er det viktig å ha noe jeg virkelig brenner for, og jeg føler jeg får mye tilbake når arbeidet mitt engasjerer og gleder andre, begynner hun. 

Som leder for SBIO er det hennes ansvar å koordinere studentforeningen, som består av blant annet 18 linjeforeninger, samtidig som hun er ansvarlig for studentvelferden til over 8.000 studenter. Men selv om vervet er krevende, tror Astad hun ville blitt rastløs av bare å sitte på lesesalen.

– Alle bør egentlig være aktive ved siden av studiene. Det gjør studietiden mye mer interessant. Faktisk er det arbeidet i studentforeningen som får meg til å studere. Vervet er blitt som en knagg for hvor jeg kan henge ting jeg har lært på lesesalen. På denne måten er det en veldig god erfaring og dessuten unik praktisk trening før arbeidslivet, sier hun, og peker på flere fordeler.

– Gjennom studentforeningen har jeg fått et unikt nettverk, både karrieremessig og sosialt. Mange av dem jeg treffer, er personer jeg senere garantert vil møte i jobbsammenheng, og som jeg kan dele erfaringer med.

 

LES OGSÅ: Dette betydde studentvervene

 

 

Ekstrarolleatferd

 

På Universitetet i Oslo tilbys det hvert høstsemester et kurs på ti studiepoeng i studentledelse. Emnet er forbeholdt studenter som innehar verv i en studentforening, og det blir lagt stor vekt på å utvikle bevisstheten rundt frivillig arbeid. Audun Melaas, som er ansvarlig for kurset, forteller at mange av hans studenter innehar kvaliteter som er ettertraktet blant arbeidsgivere.

– Jeg har faktisk tenkt mye på hvilke typer mennesker det er som tar på seg ekstra arbeid i studietiden. Ofte er dette ressurspersoner med et ekstra sosialt gen, som tar på seg ansvar uten umiddelbart å forvente å få noe tilbake. Kanskje kan man kalle dette en form for ekstrarolleatferd, begynner Melaas.

Han peker på at studentverv er viktig for å skape relasjoner, få venner, og knytte sosiale bånd. Lønn er sjelden hovedmotivasjonen for dem med bakgrunn i frivillige verv. Isteden finner mange mening på et annet nivå og jobber så å si med hjertet.

– Personer som engasjerer seg, skaper ofte verdier som ikke er en del av bedriftens kjerneområde, men som er viktige for at organisasjonen skal fungere. Mange organisasjoner og bedrifter ansetter en blanding av faglig sterke og sosiale personer og ønsker en sammensetning av ulike personligheter, forklarer Melaas.
 
– Arbeidsgivere ansetter ikke bare dem med sterk faglig kompetanse, men også dem som kan være med på å skape et godt arbeidsmiljø. Jeg vil si det slik at de som har vært med i frivillige organisasjoner, jobber med både venstre og høyre del av hjernen. De kan jobbe både analytisk og impulsivt. 

 

 

Personlig utvikling

 

Hvert år søker 350-500 unge håpefulle på traineeordningen til Utenriksdepartementet (UD). Etter flere runder, med både skriftlige, muntlige og personlige tester, er det bare 14-15 personer som blir tatt inn. Lars Andersen, avdelingsdirektør i rekrutteringsseksjonen til UD, forteller at de i jobbsøkingsprosessen ønsker personer med gode personlige og sosiale egenskaper.

– Vi er egentlig ikke på utkikk etter ansatte med en spesiell faglig bakgrunn, men mer etter dem som er omstillingsdyktige og kunnskapsrike. Personlige egenskaper er samtidig svært viktig for å være egnet til utenrikstjeneste, sier Andersen.    

Mye av jobben i utenrikstjenesten handler om å skape nettverk og relasjoner, og samtidig kunne forholde seg til ulike typer miljøer. Andersen legger ikke skjul på at frivillig arbeid som viser samfunnsorientering og engasjement, er en viktig faktor i ansettelsesprosessen.

– Gode karakterer er selvfølgelig viktig, fordi det viser evne til teoretisk forståelse, men ofte ser vi at de som har engasjert seg ved siden av studiene, er mer sosialt modne, noe som er svært viktig i en jobb som krever mye av diplomatenes evne til å håndtere folk på alle nivåer. Fagstudier gir ikke nødvendigvis den samme erfaringen som et verv i en organisasjon kan gjøre.  

Andersen understreker at frivillig engasjement er med på å utvikle personlige egenskaper som er svært viktige for å mestre en utfordrende jobb med til tider stort arbeidspress og hektisk arbeidsmiljø.

– Vi krever mye av våre folk i forhold til å tilpasse seg skiftende arbeidsoppgaver, kulturer og arbeidssteder. Da er det viktig at vi har personer på plass som har vist at de evner å se ut over seg selv og kan jobbe tett sammen med andre. 

Men det kan også bli for mye av det gode, mener Andersen.

– Det er helt klart en utfordring å balansere omfanget av engasjementet i forhold til studiene. Samtidig må man også kunne forklare til en arbeidsgiver hvorfor vervet var engasjerende, og hva man fikk ut av det.

 

 

Bygger selvtillit

 

Astad føler hun har vokst som person i løpet av tiden hun har vært aktiv i studentforeninger, og kanskje spesielt etter at hun ble leder for SBIO. Dette tror hun skyldes utfordringene hun møter hver dag.

– Selv føler jeg at jeg har blitt flinkere til å delegere ansvar og gi andre frihet. Spesielt det første året gjorde jeg mye på egenhånd, noe som ikke nødvendigvis er en fordel. Samtidig har jeg fått mye erfaring med å jobbe med ulike typer mennesker.

Hun legger til at hun har opplevd en gradvis utvikling, hvor hun har blitt tryggere på seg selv som lederperson.  

– Kanskje kan man kalle det en slags næringslivs- eller lederselvtillit, sier Astad undrende.       

Hun tror mange av utfordringene fra studentorganisasjonen vil dukke opp senere i arbeidslivet.

– Bare det intervjuet jeg gjør akkurat nå er en erfaring som jeg ganske sikkert får bruk for senere i livet, sier hun åpenhjertig, og forteller videre om forrige helgs erfaring.

– Da var vi på planleggingsseminar med Velferdstinget (overordnet organ for velferdssaker for Studentsamskipnaden i Oslo, red.anm.), hvor vi blant annet utformet en handlingsplan, debatterte og forhandlet. Dette, og alle andre møter og seminarer jeg deltar i som leder, er lagt opp akkurat som i næringslivet. Da plukker man selvfølgelig opp erfaringer og teknikker, forklarer hun.  

 

 

Foredling av kompetanse

 

Audun Melaas forteller at han den siste tiden har sett en økende interesse for kurset i studentledelse, noe han tror er en indikator på at studenter ønsker å bli flinkere til å arbeide i frivillige organisasjoner og dermed bli mer bevisste på hva de kan. Han ser på dette som en viktig foredling av kompetansen studentene tilegner seg i frivillige organisasjoner.

Melaas kan også forsikre Astad om at hennes engasjement vil slå positivt ut.

– Å bære et frivillig verv er ubetinget positivt og et enormt pluss hos alle arbeidsgivere. Samtidig ser jeg at mange verv kan virke som en sikker vei mot karriere innenfor visse bransjer.

– For eksempel har jeg fire kolleger som var aktive i studentradioen Radio Nova. Alle sammen jobber i dag som journalister i NRK, sier Melaas, og forteller videre om nye trender i arbeidsmarkedet.  

– Mange virksomheter ønsker seg nå ansatte som tenker sosialt ansvar, nettopp fordi dette har blitt viktig for bedriftens omdømme. Derfor kan det telle meget positivt å ha engasjert seg i en frivillig organisasjon som driver med miljø eller bistand.

– De som har med seg kompetanse fra en slik organisasjon, har noe ekstra de kan tilby som kan virke utslagsgivende i ansettelsesprosessen, insisterer Melaas.

 

 

Lys fremtid

 

Klokken nærmer seg 19.00, og BI er snart tomt for studenter. Men Astad snakker like sprudlende om hva vervene kan bety for fremtiden og viser tilsynelatende liten interesse for en rolig kveld hjemme.   

Praksisen av alt hun har plukket opp i studentvervet, fenger mer, og Astad er opptatt av å være bevisst på hva hun lærer i vervet.

– For meg personlig vil jeg si det handler mye om refleksjon, evne til å formidle kunnskap og selv se verdien av hva jeg har utrettet. De som får minst ut av vervene, er nok dem som ikke har reflektert over hva de har foretatt seg, beretter hun. 

– Jeg tror nok jeg stiller sterkt dersom jeg kan formidle dette riktig.

Tross engasjement i et tungt og viktig verv er Astad usikker på om hun stiller foran andre i arbeidskøen. Hun har heller ikke bestemt seg for hva hun i fremtiden ønsker å jobbe med. Det synes likevel klart at mye blir opp til henne selv. 

– Egentlig vet jeg ikke hva drømmejobben er enda. Selvfølgelig har vervet gitt meg noen svar, men jeg har ikke staket ut noen endelig kurs. For eksempel har de to som var ledere i SBIO før meg, helt forskjellige jobber nå. Det jeg ser etter, er en bedrift med potensial, og da gjerne innenfor det jeg arbeider med nå.

– Interesse er uansett det viktigste når jeg skal velge jobb, slår hun fast, og setter nøkkelen i døra på foreningskontoret. Intervjuet er slutt, og hun takker høflig for seg før døra lukkes igjen bak henne.

Kvelden er enda ung, men fremtiden lys.

Denne artikkelen er også publisert i Studentmagasinet Campus