Navn: Marit Fikke
Alder: 32
Yrke: Prosjektmedarbeider innen bistand
Utdannelse: Biologi- og miljøstudier ved Unviersitetet i Tromsø, hovedfag i naturforvaltning ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap
Arbeidsgiver: World Food Programme

 

Hvorfor søkte du jobb i WFP?

Jeg ville jobbe internasjonalt med bistand, og Verdens Matvareprogram (WFP), som er verdens største humanitære hjelpeorganisasjon gir mange muligheter. UD rekrutterer hvert år mellom 30 og 35 norske junioreksperter til ulike FN-organisasjoner. En av disse utlysningene i 2006 var for WFP og den var relevant for min bakgrunn, og ønsket om å oppnå mer erfaring fra feltarbeid. Det var en stilling i Etiopia for koordinering av matvarebistand for flyktninger, jeg søkte og var heldig som fikk den.

 

Hvordan fikk du jobben i WFP?

Etter endt utdanning hadde jeg en periode som frivillig i den norske miljø og bistandsorganisasjonen Utviklingsfondet. Jeg ble deltaker i deres utvekslingsprogram som støttes av Fredskorpset. Som fredskorpdeltaker jobbet jeg for en av Utviklingsfondets lokale samarbeidspartnere i Etiopia i 15 måneder, og lærte mye om sultproblematikk og langsiktig arbeid for å løse underliggende årsaker til konstant matmangel. Det var nok denne erfaringen som gjorde meg relevant for en jobb i WFP.


 

Hvordan endte du opp i Sierra Leone?

Etter to år med WFP i Etiopia, søkte jeg gjennom organisasjonen om finansiering fra UD for et tredje år. Det ble enighet om å flytte meg til en annen region for å utvide erfaringen min. Tilfeldigvis var det behov i Sierra Leone akkurat da, og dermed havnet jeg her.

 

Hvordan ser en vanlig dag ut i landet?

Her er det solskinn halve året og regn det andre. Sierra Leone er rikt på naturressurser med fruktbar jord, mineraler og en lang kyststrekning. Likevel lever 70% av befolkningen i fattigdom. For størstedelen av befolkningen både i byene og på landsbygdene brukes hver dag til å skaffe seg en liten inntekt, gjennom å jobbe på egen jordlapp eller på andres gårder. Det kan være hardt fysisk arbeid i diamant og gullgruver, eller ved å kjøpe småvarer som bæres i en liten butikk på hodet og selges med en liten profitt til forbipasserende på gata. Inntekten gir knapt grunnlag for å dekke behovene til ofte store familier. Som utlending lever man i en liten boble isolert fra alt dette, med tilgang til strømaggregat, restauranter, supermarked og ulike rekreasjonsaktiviteter.

LES OGSÅ: Sindre sitt første år som økonomimedarbeider - Mitt første år


 

Hvilken beredskap er mest elementær i et av verdens fattigste land?

Det er åtte år siden Sierra Leone kom ut av en 10 år lang og brutal borgerkrig. Landet har vært relativt fredelig siden, og gjør fremskritt med hensyn til bygging av demokrati og nye statsinstitusjoner. Det er likevel enorme problemer knytta til fattigdom, lavt utdanningsnivå, høy arbeidsledighet og korrupsjon. Dette gjør folk og samfunn sårbare for endringer i form av økonomiske svingninger, naturkrefter eller politiske tilspisninger. Nabolandene er heller ikke stabile, og det har i urolige tider vært flyktninginnstrømning til og fra begge naboland (Liberia og Guinea). Humanitære organisasjoner må være beredt på hurtig og koordinert igangsettelse av nødhjelp i tilfelle menneskeskapte eller naturgitte katastrofer setter inn. Samtidig jobber man parallelt for å bygge opp statens evne til å respondere befolkningens behov og rettigheter.

 

Hva er typiske arbeidsoppgaver du får iløpet av en arbeidsdag?

Jeg arbeider på hovedkontoret i hovedstaden Freetown med å koordinere et av programmene til WFP; ”mat-for-arbeid”. Dagene består av mye møtevirksomhet både internt og med myndigheter og partnerorganisasjoner for planlegging og koordinering av aktiviteter. Jeg jobber tett med partnerorganisasjoner for utvikling av nye prosjekter og avtaler, følger opp på rapportering, skriver utkast til søknader og rapporter til donorer samt veileder medarbeidere i deres arbeid. En viktig oppgave for WFP er å kontrollere at matvarene vi distribuerer når frem til de menneskene den var ment for. Jeg reiser også ut i distriktene for å følge opp prosjektene, og vurderer sammen med bistandsmottakere og feltansatte hva som går bra og hva som bør forbedres.


Det er nok den delen av arbeidet jeg liker best, når man får møtt ansiktene bak tallene og papirene man jobber med til daglig!

 

Hvordan er arbeidsmiljøet internt i organisasjonen?

WFP har et veldig flerkulturelt arbeidsmiljø med både positive og noen utfordrende sider. De fleste man jobber med er fra det landet man er stasjonert i, og har i tillegg kollegaer fra ulike deler av verden. Jeg tror nok at arbeidsmiljøet varierer mye avhengig av hvor man er stasjonert. Man kan arbeide på det digre hovedkvarteret i Roma, eller på et lite feltkontor i Darfur hvor man både jobber og bor sammen med sine kollegaer. Arbeidet kan være nokså krevende og særlig i krisesituasjoner må man være forberedt på å ofre en del fritid.

 

Hvor lenge varer oppdraget?

Kontrakten min går ut i mars neste år. Da får vi se om det blir overflytning til et annet spennede land i mellomtiden, eller flytting tilbake til venner og familie som venter hjemme i Norge.

 

Hva er ditt råd til andre som ønsker å jobbe i WFP?

WFP har ansatte med veldig ulik utdanningsbakgrunn. Her jobber logistikere, finansfolk, samfunnsvitere, jurister, geografer, ernæringsfysiologer, økonomer, agronomer osv. For å komme inn i en FN- organisasjon som ung og nyutdannet er det ulike muligheter. Man kan søke om praktikantplasser i FN systemet, søke jobb som United Nations Volunteer (FNs Fredskorps) eller som juniorekspert gjennom UD. (mer informasjon tilgjengelig via UD’s hjemmesider)


Disse stillingene krever gjerne at man har litt relevant erfaring, som kan oppnås via studieopphold i utlandet, utvekslingsprogrammer, frivillig arbeid eller liknende i utviklingsland, og ikke minst en sterk motivasjon til å bo og leve og arbeide i et internasjonalt miljø, ofte under ganske andre forhold enn i Norge.