(StudentTorget.no):

God planlegging av mathandel for deretter å beregne slik at du rekker å spise opp alt sammen, kan være en utfordring. I snitt kaster vi nordmenn hver fjerde handlepose med mat rett i søpla, hvis vi ser på hvor mye mat som kastes. Det blir fort mye penger i løpet av ett år.

Det er informasjonsnettsiden Matvett.no og ForMat-prosjektet som har kommet med noen gode råd til hvordan befolkningen i Norge, sammen med næringslivet- og dagligvareindustrien kan unngå matsvinn. Ikke bare for å spare penger, men også for å spare ressurser og miljøet.

Matsvinnet vårt overstiger 255 000 tonn mat i året, fra private husholdninger alene, og mye av maten vi kaster er faktisk ikke dårlig heller. Dette tilsvarer cirka 511 kilo med mat for hver av oss, noe som bør være et tankekors for studenter som lever på et strengt matbudsjett.


Redde for datomerkingen

En av hovedårsakene til at vi kaster så mye mat er fordi den har gått ut på dato, eller fordi vi tror den har det. Det viser seg derimot at mye av maten vi kaster er like fin selv om den har gått ut på dato. Dette er også én av grunnene til hvorfor produsenter som Tine og Nortura har byttet merkingen på flere av sine produkter med «best før».

- Før var det slik at ferske kjøttvarer ble merket med siste forbruksdag uansett, selv om varen kunne være spiselig i både en og flere dager etter denne datoen. Vi har derfor i de senere årene gått over til en best før-merking på flere av varene i vårt sortiment, har Beate Folgerø, kvalitetssjef produkt i Nortura tidligere uttalt til DinSide.no.

Preservering og kvaliteten på maten vi spiser har økt med årene, og derfor varer også matvarene lengre. I tillegg er Norge et land med stor mattrygghet, og det er relativt sjeldent folk blir alvorlige syke av maten vi spiser. Noe som er grunnen til hvorfor egg ofte varer i flere måneder etter «best før datoen». Derfor trenger du ikke nødvendigvis stole blindt på datomerkingen- lukter det greit og smaker normalt, er det mest sannsynlig i orden også. Husk at våre lukte- og smakssanser er veldig flinke til å vurdere om noe er dårlig eller ikke.


Klikk her for å se studentrabatter i Norge

 

Slik varer matbudsjettet lengre:

1. Planlegg innkjøpene dine godt og bruk en handleliste: Unngå å gå i butikken når du er sulten – slik unngår du impulskjøp. I tillegg er det lurt å legge matinnkjøpene til én gang i uka, slik at du må planlegge i forkant hva du skal ha hver dag. Da blir det lettere å unngå å kjøpe for mye av én ting.

2. Rydd opp i kjøleskapet: Få en bedre oversikt over hva du faktisk har i huset, før du går i butikken. Slik slipper du å ha dobbelt opp av en matvare.

3. Oppbevar maten riktig: Ferskvarer som fisk og kjøtt må ha det kaldere enn grønnsaker, og mange frukt og grønnsaker har faktisk ikke godt av å lagres i kjøleskapet. Blir du mer bevisst på lagring vil også maten vare lengre. Fisk og kjøtt lagres best i en temperatur på 0 – 4 grader, og på denne nettsiden kan du få oversikt over hvilke frukt og grønnsaker som ikke skal lagres kaldt.

4. Bruk dine sanser: Ikke kast maten selv om den har gått ut på dato. Melk som er uåpnet kan være fin lenge etter «best før datoen» og det samme gjelder en del andre produkter. Bruk luktesansen og sunn fornuft før du kaster maten i søpla.

5. Avkjøl maten raskt og legg det i kjøleskapet: Lager du mer enn du orker å spise, legg restene i kjøleskapet til neste dag eller frys det ned. Du kan fort spare mye penger på å lage større middager som du deler opp i porsjoner og fryser ned. I tillegg sparer du masse tid på matlaging. Ferdiglaget mat i romtemperatur produserer bakterier som ødelegger maten – og i verste tilfelle kan bli farlig å spise. Vær derfor påpasselig å avkjøle maten du har til overs og oppbevar det i kjøleskapet eller fryseren.

6. Oppbevar maten i en tett beholder: Slik unngår du bakterieproduksjon og maten holder seg både friskere og lengre.

7. Frys ned brød: De færreste av oss klarer å spise unna et helt brød i løpet av en dag. Risikoen er derfor stor for at brødet etterhvert ender opp i søpla, og er noe av grunnen til hvorfor vi nordmenn kaster mer enn 190 000 brød hver dag. Del opp og frys ned brødet du ikke skal spise dagen etter. Slik kan du få nærmest ferskt brød hver dag. En idé kan også være å kjøpe frosne rundstykker, som kan bli billigere i lengden enn å kaste brød.

8. Ha «restetorsdag»: Bruk opp restene av råvarer og ferdig mat til å lage en middagsrett, før du går og handler inn ny mat. Matvett.no har flere morsomme oppskrifter til hvordan du kan kombinere restematen til spennende middager.

(Kilde: Matvett.no)

Har du noen gode middagstips som du vil dele med andre studenter? Legg igjen en kommentar!

Se flere ukemenyer fra Studentkokeboka her!