(StudentTorget.no):

- Hvis du spiser litt mer grønt og litt mindre av det andre, så er jo vanligvis grønnsakene det billigste på tallerkenen, forteller klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør til StudentTorget.no.

Tidligere denne uken var det ernæringsseminar på Sjømagasinet ved Tjuvholmen i regi av Findus. Forsker fra Nofima og ernæringsfysiolog fra Synergi helse hadde møtt opp for å diskutere hvordan nordmenn kan bli flinkere til å spise frukt og grønt.

Èn av mytene Tine Sundfør vil få bukt med er den høye prisen på frukt og grønt.

I følge konsumprisindeksen brukte nordmenn i gjennomsnitt 40 prosent av sin inntekt på mat i 1960. I dag bruker vi 10,7 prosent av vår inntekt på mat, og sammenligner man kiloprisen på kjøtt og grønnsaker, er det ikke vanskelig å se hva som er det billigste alternativet.

Likevel spiser vi nordmenn lite grønt, og i følge en storstilt EU undersøkelse, havner Norge på den tredje dårligste plassen over inntak av frukt og grønt i hele Europa.

 


Hvorfor spiser vi ikke mer grønnsaker?

Tall fra Helsedirektoratet viser at nordmenn har blitt flinkere til å bytte ut poteten med grøntfór siden 1950. Likevel ligger gjennomsnittinntaket på hver av oss på rundt 300 gram per dag - 200 gram mindre enn den anbefalte mengden.

 


ØNSKER HØYERE INNTAK AV FRUKT OG GRØNT: Tine Sundfør ønsker mer bevissthet rundt nordmenns matvaner. (Foto: Bo Slettjord).

- Det anbefales at det spises minst 500 gram grønnsaker, frukt og bær hver dag. Men det er sannsynlig at et enda høyere inntak har betydelige positive helseeffekter, forteller Sundfør.

Hun forteller at fem om dagen fortsatt står sterkt som anbefalt dose, og at man enkelt kan få til dette om man er mer bevisst på det vi spiser. Sundfør påpeker at grønnsakene like godt kan være varmebehandlet og hermetisk, som frossent eller ferskt.

I følge rapporten Food, nutrition and the prevention of cancer, som er laget på oppdrag av britiske og amerikanske kreftforeninger, kan en kost med rikelig mengder frukt og grønt ha flere positive helsegevinster:

  • Kan forebygge 15 prosent av tilfellene med hjerte- og karsykdommer.
  • Frukt og grønt kan senke kolesterolet med 30 prosent.
  • «5 om dagen» kan ha like god effekt på blodtrykkssenkning som medisin mot høyt blodtrykk.
  • 30 – 40 % av krefttilfeller kan forebygges ved sunt kosthold og fysisk aktivitet.
  • Kost og aktivitetsendringer kan hindre utvikling av diabetes, og være bedre behandling enn medisin. ( Minsket risikoen for utvikling av diabetes hos høyrisikopersoner med 58 % ).



Fra bestemors dvaske til de sunneste å knaske

- Det er mange som kanskje har dårlige opplevelser med frosne grønnsaker, og da spesielt ihjelkokte grønnsaker uten tyggemotstand. Det er nettopp dét vi vil ta et oppgjør på, og igjen ta et dypdykk ned i fryseren for å se hva som har kommet de seneste årene, forteller administrerende direktør i Findus, Atle Farmen.

 


FROSSENT ER LIKE BRA SOM FERSKT: Atle Farmen i Findus ønsker å knuse de negative mytene rundt frosne grønnsaker. (Foto: Findus).

Findus har siden 50-tallet produsert og pakket mat for nordmenn, og de fleste av oss har fått servert Findus sine retter ved middagsbordet en eller annen gang. Likevel ser det ut som om vi foretrekker den ferske varianten fremfor frossen mat.

- Jeg ønsker å knuse noen myter rundt frosne frukt og grønnsaker: Det gjelder ikke minst på smak og at frosne grønnsaker ikke er sunnere enn ferske grønnsaker. I tillegg er de mer miljøvennlig og lavere i pris. Synes det er greit å nevne at når man tenker på frosne grønnsaker, så er det også den mest naturlige formen for preservering av mat, forteller Farmen.

Direktøren får støtte fra forsker Pernille Baardseth, som er klinisk ernæringsfysiolog og forsker hos Nofima. Hun forteller at ferske grønnsaker ofte ikke er så ferske når de serveres ved matbordet. I følge Baardseth vil grønnsaker tape mye av næringsinnholdet hvis det lagres feil over tid, og det skal gjerne ikke mer enn 24 timer fra høstingen til mange av vitaminene er borte.

- Når det gjelder grønnsaker så inneholder de over 90 prosent vann. Ved høsting så vil respirasjonshastigheten øke, som da vil føre til vanntap, kvalitetstap og også mikrobiologisk ødeleggelse.

Hun forklarer at tapet av næringsstoffer begynner allerede i dét man høster inn grønnsakene, da man fjerner grunnlaget for vekst i planten, og grønnsaker vil begynne å «fortære» sine egne næringsstoffer for å holde seg ferske lengst mulig. Ved å fryse ned grønnsaker vil næringsstoffene innkapsles og holde seg lengre over tid.

- Det er særlig på vinteren og våren du får tap av næringsstoffer. Og da er det på grunn av respirasjonen, forteller hun.



Vranglære i tilberedning av grønnsaker

Ved tilberedning av grønnsaker anbefales det å dampkoke, eller blanchere, fremfor å koke. I følge Baardseth vil dette hindre næringsstoffer i å havne i kokevannet, og i tillegg vil dampkoking bevare både smak og konsistens på grønnsaken, selv om de har vært frosne.

 


ERTESTUING FRA FROSSENVARE: Findus viste hvordan man enkelt kan lage smakfulle retter ved bruk av frosne grønnsaker. (Foto: Bo Slettjord).

Findus lanserte i fjor sine nye grønnsaker, som er blitt ferskdampet før de fryses ned på fabrikken, og prosessen gjør at både næringsstoffene og konsistensen på grønnsakene skal holde seg bedre ved bruk av denne metoden. Atle Farmen forteller at dampkoking skal være mer tidsbesparende enn å bruke ferske råvarer.

- En damprist ligger på rundt 50 kroner på IKEA, og det er den rimeligste investeringen man kan gjøre i stedet for å la det gode i grønnsakene gå ut i vannet. I ethvert skolekjøkken i Norge så er det dette de burde lære alle som vokser opp til å bruke, i stedet for å koke de. Med dampkoking får en helt annen tyggemotstand og smak, farge og konsistens.

Så hvorfor spiser vi ikke mer grønnsaker?

- Jeg tror det kommer av at man ofte ikke planlegger middagen sin, og da er det vanskelig å få grønnsakene med. Så tror jeg mange tenker feilaktig at grønnsaker er dyrt, fordi man har hørt det så mange ganger, forteller Sundfør.

- Også tror jeg at det er altfor mange som går forbi fryseren i en butikk, og tenker at fryst tar lang tid. Men fra fryst til bordet tar det kun fire minutter, du kan ikke få det kjappere. Hvis du skal kjøpe de ferske grønnsakene, må du kutte de opp for å gjøre de klare - noe som tar lengre tid, påpeker Farmen.



Perfekt mat i sosiale medier

40 prosent av alle middager serveres uten grønnsaker. Atle Farmen tror sosiale medier og kjendiskokker på TV er med på å skape et urealistisk bilde til hvordan maten vi spiser både skal se ut og smake. Det anbefales å bruke ferske og gode ingredienser, men i en hektisk hverdag kan det være vanskelig å sjonglere middag, trening og studier. Derfor tyr mange til enkle løsninger som pasta med kjøttdeig eller Pizza Grandiosa, og dropper grønnsakene.

- Når var det fryste grønnsaker sluttet å være bra mat? Folk tenker ikke på at når det er snø ute, så kan det ikke komme rett fra jorden. Det har jo ligget på en plass de månedene i mellomtiden, sier Farmen.

Hvordan kan studenter spise sunnere?

- Når man er på studielån har man ikke alltid best råd heller. Fryste grønnsaker er noe du kan ha liggende og du kan ta frem akkurat den mengden du trenger. Det blir både mindre matsvinn og mer miljøvennlig, forteller Farmen.

- Jeg tror de færreste setter seg ned på søndagen når man er student og lager en meny for hele uka, det gjorde iallefall ikke jeg. Men lag en standarduke, og tenk over hva som er billig. Fiskekaker er billig og koster ikke noe mer enn pølser. Det tar heller ikke noe lenger tid å lage fiskekaker og noen frosne grønnsaker enn det tar å steke noen pølser. Så det er nesten bare å tenke litt annerledes, avslutter Sundfør.