(StudentTorget.no):
20-åringen er ikke alene. Rapporten «Ute av øye, ute av sinn?» viser at 27 prosent av studentene ikke ønsker å formidle sitt tilretteleggingsbehov, de er redde for å ikke bli trodd.
- Det er både synd og oppsiktsvekkende at studenter ikke føler seg trodd av ansatte på institusjonen de studerer ved. Her må det tydeligvis en holdningsendring til, sier Kim Kantardjiev, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO).
For usynlige funksjonshemmende blir det viktig med tillit, studenten må bli trodd når han eller hun formidler et tilretteleggingsbehov.
Denne tilliten ble ikke Marte Helene Ostad møtt med da hun oppsøkte rådgivningstjenesten ved Høgskolen i Nord-Trønderlag. Rådgiveren trodde ikke på hennes sykdom.
- Jeg dro til rådgivningstjenesten for studieretningen for råd om hvordan jeg kunne få tilrettelagt studiene uten å bli overkjørt av alt arbeidet. Det svaret jeg fikk var at sykdommen jeg kom opp med ikke hørtes ut som en sykdom. Rådgiveren kunne ikke hjelpe meg, og mente jeg måtte prøve så godt jeg kunne, forteller Ostad.
Vanskelig å få hjelp
20-åringen prøvde å gjennomføre studiene uten ekstra hjelp, men etter tre uker hadde hun kjørt seg tom for energi som førte til totalstopp. Ostad strøk i to fag som kunne vært unngått om skolen hadde tilbudt tilrettelegging. 20-åringen ønsker en utdannelse, men opplever at det er vanskelig å få hjelp fra skolen. Hennes største frykt er havne på ung uføretrygd fra NAV.
- Jeg ville ikke leve på ung uføretrygd fra NAV resten av mitt liv. For å få en jobb i dagens samfunn er man avhengig av en eller annen utdannelse. Hadde jeg fått hjelp med å tilrettelegge studiet hadde jeg kanskje sluppet alle møtene med veggen jeg har hatt.
Høgskolen i Nord-Trøndelag mener de gjør en god jobb med å tilrettelegge for studenter med usynlig funksjonsnedsettelse, men de kan blir bedre, forteller studieveileder Ole Christian Tidemann ved skolen.
- Mer kursing om tema og fokus på studenter med usynlig funksjonsnedsettelse vil gjøre oss bedre, sier Tidemann. Han er enig i at studieinstitusjonene har for dårlige kunnskaper om tilretteleggingsbehov studenter med usynlig funksjonsnedsettelse trenger.
- Det er nok et problem. Vi ved Høgskolen i Nord-Trønderlag har klare retningslinjer om hvordan tilretteleggingsbehov skal gjennomføres. Vi har et samarbeid med Studentsamskipnaden hvor det er studentveiledere som kan være med å hjelpe studenter med usynlige funksjonsnedsettelse. så langt som mulig følger vi sakskyndiges anbefalinger. Studentene har krav på å få tilrettelagt ut i fra behov, sier Tidemann.
Høgskolen i Nord-Trøndelag mener de gjør en god jobb med å tilrettelegge for studenter med usynlig funksjonsnedsettelse, men de kan blir bedre, forteller studieveileder Ole Christian Tidemann ved skolen.
- Mer kursing om tema og fokus på studenter med usynlig funksjonsnedsettelse vil gjøre oss bedre, sier Tidemann. Han er enig i at studieinstitusjonene har for dårlige kunnskaper om tilretteleggingsbehov studenter med usynlig funksjonsnedsettelse trenger.
- Det er nok et problem. Vi ved Høgskolen i Nord-Trønderlag har klare retningslinjer om hvordan tilretteleggingsbehov skal gjennomføres. Vi har et samarbeid med Studentsamskipnaden hvor det er studentveiledere som kan være med å hjelpe studenter med usynlige funksjonsnedsettelse. så langt som mulig følger vi sakskyndiges anbefalinger. Studentene har krav på å få tilrettelagt ut i fra behov, sier Tidemann.
LES OGSÅ: Studenter med usynlige funksjonshemninger: - De usynlige må bli sett
Møtt mye motstand
 SLITER MED DYSLEKSI: Helle Susanne Meisler har kjempet en kamp for å få studiene tilrettelagt, men opplevd motstand når hun har trengt hjelp |
I diskriminerings- og tilgjengelighetsloven står det skrevet at utdanningsinstitusjonene har plikt til individuell tilrettelegging. Studenter med nedsatt funksjonsevne skal få likeverdig opplærings- og utdanningsmuligheter.
Helle Susanne Meisler (22) sliter med dysleksi, en form for lese- og skrivevansker. Hun har følt seg diskriminert og kjempet for tilrettelegging, det har ikke alltid vært lett.
- De første semestrene ved høgskolen kjempet jeg for bruk av PC, noe som medførte mye kjeft fra utdanningsleder. Jeg avsluttet nesten utdanningen og var i kontakt med en annen skole for å bytte over. Klasseleder lovde at vi skulle ha et møte med hele avdelingen, som innebar ledelsen, IKT-avdelingen, klasseleder, PPT og meg. Men det ble aldri noe av, forteller Meisler, som snart er ferdig utdannet sykepleier ved Høgskolen i Nesna.
Ved eksamen har Meisler møtt på de største utfordringene. PC og hjelpeprogrammer har sjeldent fungert optimalt, noe som har ført til at Meisler nesten har strøket på flere eksamener. Eksamensvaktene har ofte ikke vært informert om at Meisler hadde rett på en time ekstra på eksamen.
- Jeg brukte mye tid på å diskutert med vaktene under eksamenen om å få den ekstra tiden. Hele klassen fikk en times ekstra tid ved eksamen, etter at jeg diskuterte med vaktene om at jeg skulle ha en time ekstra.
Meisler mener skolen har for dårlig kunnskaper om usynlig funksjonsnedsettelse, derfor blir det vanskelig for skolen å tilby ordentlig tilrettelegging. Hadde skolen hatt bedre kunnskaper, hadde Meisler kanskje unngått motstanden og utfordringer som har tappet henne for krefter.
- Eksamenene mine hadde vært lettere med ordentlig kunnskap om hvilken tilrettelegging jeg skulle hatt. Kopi av det som læreren skulle skrive på tavla og powerpoint i forkant av timene kunne hjulpet meg mye, det å skrive og høre etter samtidig er håpløst for min del, sier Meisler.
StudentTorget.no har ikke lykkes i å komme i kontakt med Høgskolen i Nesna for en kommentar.
LES OGSÅ: Stine sitter i rullestol - frykter at journalistdrømmen skal bli knust
Har vurdert å slutte
 LIDER AV FIBROMYALGI: Tonje Skoftland har vurdert å avslutte studiene på grunn av dårlig tilrettelegging, men hun vil ikke la sykdommen vinne. |
Tonje Skofteland (19) studerer spansk, arkeologi og europeisk historie ved Universitetet i Edinburgh. Hun lider av muskelsykdommen fibromyalgi, som fører til at hun har kroniske smerter. Flere ganger har 19-åringen vurdert å avslutte studiene, men pågangsmot og inneboende stahet gjør at hun skal fullføre, selv om studiene ikke er tilrettelagt for henne.
Skulle Skofteland fått tilrettelagt studiene i Edinburgh måtte hun gått igjennom en lang byråkratisk prosess. Dårlig erfaringer med tilrettelegging har gjort at 19-åringen ikke orker å kjempe flere nye runder om tilrettelegging, mye fordi det tapper henne for krefter.
- Papirene om legeattest skulle skrives på en spesiell måte. Dette gjorde at jeg måtte ha skaffet meg en lege i Edinburgh, deretter igjennom en ny periode med utredning, ettersom "kravene" for å få diagnosen fibromyalgi er forskjellig fra land til land. Etter å ha kjempet for utredning i Norge i tre til fire år, var jeg ikke interessert eller orket å gå igjennom det på nytt. Kreftene strakk bare ikke til. Derfor ga jeg opp og valgte å kjempe meg gjennom dette året uten noen form for hjelp, forteller Skofteland.
- Papirene om legeattest skulle skrives på en spesiell måte. Dette gjorde at jeg måtte ha skaffet meg en lege i Edinburgh, deretter igjennom en ny periode med utredning, ettersom "kravene" for å få diagnosen fibromyalgi er forskjellig fra land til land. Etter å ha kjempet for utredning i Norge i tre til fire år, var jeg ikke interessert eller orket å gå igjennom det på nytt. Kreftene strakk bare ikke til. Derfor ga jeg opp og valgte å kjempe meg gjennom dette året uten noen form for hjelp, forteller Skofteland.
19-åringen flytter hjem til Norge til sommeren for å fortsette på studiene, og håper det vil bli lettere med tilrettelegging i fremtiden.
Bør ikke være noen forskjell
At 72 prosent av studentene med usynlig funksjonsnedsettelse har vurdert å slutte bekymrer lederen for Norsk Studentorganisasjon
.
 JOBBER MED PÅVIRKNING: Leder for Norsk studentorganisasjon, Kim Kantardjiev sier at man må anerkjenne at studenter med usynlige sykdommer har reelle behov. |
- Dette viser at vi har et stort problem i høyere utdanning i dag. Det bør ikke være noen forskjell på om man sitter i rullestol eller har dysleksi – alle bør møtes på samme måte og må få samme mulighet til å ta høyere utdanning, sier Kim Kantardjiev. Tonje Skofteland er enig i NSO lederens kommentar.
- Det burde overhode ikke være slik at 72 prosent har vurdert å slutte. Studenter burde kunne få den hjelpen de trenger, om man har en synlig eller usynlig funksjonshemning. Begge to er like seriøse og bør bli tatt like alvorlig, sier hun.
- Det skal være enkelt og trygt å si i fra om sine tilretteleggingsbehov. Det må gjøres enklere å si i fra om funksjonsnedsettelse når man søker om studieplass og lignende. Denne prosessen skal kun behøves å gjøres én gang. Men alt starter med at man anerkjenner at dette er en gruppe som har reelle behov, understreker lederen for NSO i hva som må gjøres for bedre vilkår for studenter med usynlig funksjonsnedsettelser.
- Det burde overhode ikke være slik at 72 prosent har vurdert å slutte. Studenter burde kunne få den hjelpen de trenger, om man har en synlig eller usynlig funksjonshemning. Begge to er like seriøse og bør bli tatt like alvorlig, sier hun.
- Det skal være enkelt og trygt å si i fra om sine tilretteleggingsbehov. Det må gjøres enklere å si i fra om funksjonsnedsettelse når man søker om studieplass og lignende. Denne prosessen skal kun behøves å gjøres én gang. Men alt starter med at man anerkjenner at dette er en gruppe som har reelle behov, understreker lederen for NSO i hva som må gjøres for bedre vilkår for studenter med usynlig funksjonsnedsettelser.
- Vi kommer til å jobbe med Unge Funksjonshemmede og andre interessenter for å påvirke både institusjoner og myndigheter til å følge opp rapportens anbefalinger. Flere av tiltakene er både enkle og medfører små kostnader, og det bør kunne gjøres raskt. Vi har ikke råd til å miste folk fra høyere utdanning fordi vi valgte å ikke gjøre enkle grep for å bedre deres studiesituasjon, avslutter Kantardjiev.
