Studentene kan miste makten over samskipnadene

Studentsamskipnadene har til nå vært styrt av studenter. Regjeringen vurderer nå et lovforslag som kan begrense dette. Birgit Røkkum Skarstein er skuffet over forslaget.

(StudentTorget.no):

Alle universiteter og statlige høyskoler skal være tilknyttet en studentsamskipnad, og alle studenter plikter å være medlemmer av og betale semesteravgift til den samskipnaden de er tilknyttet. Velferdstilbud som organiseres av studentsamskipnader er boliger, spisesteder, barnehager, helsetjeneste, idrett og karriereveiledning. Flere samskipnader har også interesser i bokhandel og forlagsvirksomhet.

Kunnskapsdepartementet (KD) la 20. april frem et lovendringsforslag for norske studentsamskipnader. Her heter det at man ved viktige beslutninger må ha minimum to tredelers oppslutning i samskipnadsstyret for å fatte vedtak. Som det i dag fremgår av samskipnadsloven skal «studentene være representert i styret» og «dersom de ønsker det, kan studentene velge å ha flertall i styret».

Mange har stusset over at et slikt forslag skulle komme fra et departement som er styrt av Sosialistisk Venstreparti (SV). På fylkesstyremøtet i Hordaland SV ble det på mandag enstemmig vedtatt en uttalelse om selvstyrte studentsamskipnader. Uttalelsen skal oversendes KD, og Hordaland SV krever at forslaget reverseres.

MANGLER ERFARING: Kunnskapsministeren Kristin Halvorsen mener manglende erfaring i ledelsen av samskipnadene kan bli et problem.

– Lovforslaget er et brudd med SVs politikk og kommer fra et departement som er styrt av SV. Når man er i regjering må man av og til gjøre noen kompromiss, men dette er helt unødvendig, sier Steinar Nørstebø, fylkesleder i Hordaland SV til Studvest.

Investerte i paintball

KD har trukket frem Studentsamskipnaden i Narvik (SSiN) som eksempel på vanstyre og grunnlag for å redusere studentenes makt. I 2008 gikk SSiN konkurs, og dette var et resultat av et tap på 33 millioner, blant annet på grunn av investering i en paintballbane. Tre år senere ble SSiN lagt ned som egen virksomhet, og driften ble overført til Studentsamskipnaden i Bodø.

Kunnskapsminister Krisitn Halvorsen kan opplyse om at det er bekymringer knyttet til at dette kan skje andre steder i landet også. Manglende erfaring i samskipnadsledelsene blir vurdert som et økende problem.

– Dette gjør vi for å sikre at store beslutninger som har konsekvenser for studentenes langsiktige velferd skal ha solid forankring i hele styret, uttaler kunnskapsminister Kristin Halvorsen i en pressemelding.

Velferdstingene kritiserer forslaget 

KONSTRUERT PROBLEM: Leder for Velferdstinget i Oslo, Birgit Røkkum Skarstein, men lovendringen er tuftet på feil kunnskap.

Velferdstingene hevder at lovendringsforslaget er tuftet på feil grunnlag, og at SSiNs store tap ikke er en direkte konsekvens av studentflertall i styret. De vektlegger at hele poenget med en studentsamskipnad er studentstyring.

– Vi mener dette bryter med et prinsipp om brukerstyring, altså studentstyring av samskipnadene. Dette medfører brukermedvirkning, og det er bare ikke godt nok, sier Birgit Røkkum Skarstein, leder for Velferdstinget i Oslo.

At SV synes å ha problemer med å bestemme seg om hvorvidt dette forslaget faktisk bør fremmes eller ikke, er også noe Røkkum Skarstein reagerer på. Hun mener dette er å konstruere et problem.

– Dette er en merkelig sak. Her har SV gått mot sitt eget vedtak. I tillegg er det verdt å nevne at AUF gikk inn for studentstyring av samskipnadene allerede i 1986, da nåværende statsminister Stoltenberg var AUF-leder. Studentstyring av samskipnadene er ikke et problem, dette er oppkonstruert.

Studenter er ikke bevisste nok

At KD viser til eksempelet SSiN og deres investering i paintballbane er heller ikke noe lederen for Velferdstinget i Oslo vil godta. Dette var et konsensusbasert vedtak, sier hun.

– Akkurat dette paintballbaneforslaget ville gått igjennom selv uten flertall blant studentene alene. Her var det snakk om et konsensusbasert vedtak, som trolig ville blitt fattet uansett, fortsetter Røkkum Skarstein.

Hun peker også på at studentene i Norge ikke på langt nær er bevisste nok når det gjelder viktige vedtak, som for eksempel å påvirke der man som student har muligheten til det.

– Det er trist at studenter har så lite bevissthet når det gjelder ting som tross alt er svært viktige for deres hverdag. Her handler det om brukerstyring, som nevnt, altså studentenes rett til selv å være med på å styre egne samskipnader, avslutter Birgit Røkkum Skarstein.