(StudentTorget.no):

I statsbudsjettet for 2013 har studentenes krav om økt studiefinansiering blitt justert opp med omlag 190 kroner i måneden.
 
Hvis studentene ønsker mer støtte, mener Kunnskapsminister Kristin Halvorsen at studentene må drive med lobbyisme for å vise at de er trengende. 
 
- Elleve måneders studiestøtte vil med dagens nivå koste 1,5 milliarder kroner. En studiestøtte på 1,5 G vil koste mellom 1,5 og 2 milliarder kroner. Dette er enormt store beløp og krever en enorm prioritering av studentvelferd, sier kunnskapsministeren til Studvest.no.
 
 

Andre grupper mer trengende

 
Halvorsen oppfordrer studentene til å drive aktiv lobbyisme for å få studentkravene på partiprogrammene før valget. Man må sørge for å sette politisk dagsorden slik at man får mange til å bekymre seg for om det er lik rett til utdanning. Det handler om å øke forståelsen for at dette er noe som skal prioriteres politisk, ifølge kunnskapsministeren.
 
Andre halvdel av SSB og Kunnskapsdepartementets levekårsundersøkelse blant studenter skal publiseres senere i høst. Denne rapporten skal belyse økonomi- og arbeidssituasjonen blant studentene, og Halvorsen mener denne kan gi en mulighet til å få en politisk bevegelse for studentvelferd og lik rett til utdanning.
 
- Det er fremdeles sånn at mange godt voksne politikere husker sin egen studietid i et rosenrødt skjær. Det er en sterk oppfatning av at andre grupper er mer trengende. Her har studentene en jobb å gjøre, sier Halvorsen.
 
Lederen i Norsk Studentorganisasjon (NSO), Øyvind Berdal blir ikke mindre irritert på regjeringen av Halvorsens oppfordring. Han forteller at NSO arbeider tett opp mot ulike partier og organisasjoner.
 
- At vi må drive lobbyisme opp mot partiprogrammene er noe vi er fullstendig klar over og allerede gjør i aller høyeste grad i dag, sier Berdal.
 
 

- Studenttilværelsen er midlertidig

 
Leder av Velferdstinget, Audun Kjørstad, tror at årsaken til den manglende satsingen på studenter er at det er lite å tjene politisk på dette.
 
- Studenttilværelsen er midlertidig. Om noen få år er de som er studenter i dag foreldre og opptatt av andre politiske saker som partiene tjener mer på, sier han.
 
Han får støtte fra Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen. Han mener studenter er på vei fra skoleliv til arbeidsliv, og at denne flyktige velgerposisjonen er noe av grunnen til at de taper kampen om budsjettpengene.
 
- Studentorganisasjoner har ingen stabilitet, og derfor ikke mulighet til å legge press på samme måte som for eksempel en fagforening, sier han til Studvest.no
 
Det eneste rådet han kan gi, er at studentene må være frekke og spørre om regjeringen ønsker å utdanne dummere folk enn før. Han peker på at kvalitetsreformen forutsatte at studenter skulle bruke mer tid på studiene.
 
- Dersom politikerne mener de ikke har råd til å finansiere en heltidsstudent burde de ikke ha innført kvalitetsreformen, Når studenter må arbeide ved siden av går det utover lesetiden, og dermed blir studentene dummere, ikke smartere, enn de ble før reformen, sier Aarebrot.
 

LES OGSÅ: Studentene oversett i statsbudsjettet (igjen)