(StudentTorget.no):

Om man i det hele tatt kan dele individer opp i klassegrupper er en diskusjon i seg selv. Den kan du ta senere i studentbaren. Går man først ut i fra at det finnes samfunnsklasser, så viser en fersk studie satt i gang av BBC at det tradisjonelle, tredelte klassesystemet ikke lenger beskriver det samfunnet vi lever i.
 
Med teknologiske framskritt, nye verdier og nye ettertraktede kompetanser forandres også det vi tenker på som samfunnsklasser.
 
Studien foreslår et syvdelt system; elite, etablert middelklasse, teknisk middeklasse, nye velstående arbeidere, tradisjonell arbeiderklasse, fremadstormende servicearbeidere og «prekariatet». 
 
 

Et syvdelt norsk klassesamfunn?

Studenttorget har snakket med Johannes Hjellbrekke, sosiologiprofessor ved Universitetet i Bergen og medforfatter av den akademiske artikkelen BBC baserer seg på. 

 

FAGEKSPERT: Johannes Hjellbrekke er sosiologiprofessor ved Universitetet i Bergen, og medforfatter av den akademiske artikkelen som BBC har tatt utgangspunkt i. (Foto: UiB.no)

 

 
- Dette arbeidet tek utgangspunkt i den franske sosiologen Pierre Bourdieu (1930-2002) sine studiar, som også har vore viktige for studiar av norske klassetilhøve. Enkelte av dei tinga vi har spurt etter og analysert, er svært klart britiske. Ein analyse av norske data kan nok kunne gje litt andre resultat, forteller han.
 
Hjellbrekke mener videre at unge nordmenn vil erfare konsekvensene av sosiale ulikheter.  
 
- I Noreg er det jo elles langt mindre merksemd om klasseskiller enn det det er i Storbritannia. Men i Noreg som i Storbritannia finn vi klare tendensar til at sosial ulikskap vert reprodusert frå ein generasjon til den neste. Det eg er sikker på, er at dagens unge i framtida vil måtte forhalde seg til sosial ulikskap, og kanskje til andre uttrykk for sosial ulikskap enn det vi kjenner til i dag. 
 
 

Det farlige «prekariatet»

En gruppe akademikere, som den amerikanske økonomen Guy Standing, peker ut prekariatet som en spesielt urovekkende gruppe for fremtiden.
 
Finnes det et norsk prekariat? Svaret er nok ja, sier sosiologiprofessor Johannes Hjellbrekke.
 
- Sjølv om det truleg er klart mindre enn det vi finn til dømes i Storbritannia. Korleis det eventuelt vil råke norsk ungdom er det vanskelegare å svare på. Men det som er sikkert, er at "norsk ungdom" ikkje er ein einskapleg storleik. Sannsynet for å fullføre ei høgare utdanning er til dømes klart sosialt skeiv. Det er grunn til å tru at sannsynet for å verte langtidsarbeidslaus eller ein del av prekariatet er det same.
 
Prekariat-stempelet har ikke bare med økonomiske omstendigheter å gjøre. Økonomiske nødvendigheter gjør at prekariatet må jobbe non-stop, ofte på kontrakt og uten jobbsikkerhet.
 
- At arbeidsvilkåra og levekåra til dei som er ein del av prekariatet kan føre til frustrasjon og sinne, bør ikkje overraske nokon. At dette i neste omgang kan komme til uttrykk i politiske protestar, er heller ikkje overraskande.
 
Det nye oppsettet sliter på sinnet, og kan resultere i frustrasjon og til og med vold. Økonom Guy Standing mener for eksempel at bevegelser som «Occupy» i USA, og demonstrasjoner i Spania og Hellas har med prekariatets ustabilitet å gjøre.
 
- I kva grad prekariatet er «farleg», kjem vel an på kven du spør. Det er heller ikkje eit vitskapleg, men snarare eit politisk spørsmål. Men i eit demokrati vil dei fleste også vere samde i at ikkje-valdelege politiske protestar er legitime uttrykk for eit legitimt politisk engasjement, sier Hjellbrekke.
 
Hvilken nye klasse tilhører du? Klikk her for å ta BBC-testen!

For youtube-forelesning om prekariatet, klikk her.

 Dette er de nye klassene

 

1. Elite: En ørliten gruppe, de mest privilegerte. Tenk 1 % og Bill Gates på cruisebåt. Skiller seg godt ut fra resten på grunn av sin voldsomme rikdom. 
 
2. Etablert midelklasse: Den nest rikeste gruppen med stor flokkmentalitet og etablerte kulturelle vaner. 
 
3. Teknisk middelklasse: Basert på spesialisert kunnskap, relativt velstående. Tenk IT-spesialister og LAN entusiaster.  Sosialt isolert, scorer lavt på kulturell kapital.  
 
4. Nye velstående arbeidere: Middels velstående gruppe, ung og sosialt/kulturelt aktiv. 
 
5. Tradisjonell arbeiderklasse: Gjennomsnittlig 66 år, scorer lavt på all slags kapital. Allikevel ofte med midler gjennom boligen. 
 
6. Fremadstormende servicearbeidere: Ny gruppe som har stor sosial og kulturell kapital, men som ikke har så god råd. 
 
7. Prekariatet: Eier minst og er fattigst. Karakterisert av ustabile arbeidsforhold; skifter mellom jobber, har flere jobber samtidig, jobber ofte svart eller delvis svart. Vanskeligheter med å få fast arbeid fører ofte til frustrasjon og sinne.
 
Kilde: Nrk.no

 

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

LES OGSÅ: Er krisen i Europa på vei til Norge?