(StudentTorget.no):

Tidligere denne måneden la finansminister Siv Jensen (Frp) frem regjeringens tilleggsproposisjon for neste års statsbudsjett. Her kom det blant annet frem at den borgelige regjeringen ikke ønsker å innføre elleve måneders studiestøtte slik de rødgrønne tidligere har foreslått, og at de også har planer om å innføre studieavgift for utenlandsstudenter.

Etter offentliggjøringen av de blåblås endringer i statsbudsjettet ba representanter fra Finanskomiteen på Stortinget regjeringen om å komme med begrunnelser for flere av endringene. Her kan du se hvilke spørsmål komiteen krevde svar på angående utdanning, og hva regjeringen, her representert ved Kunnskapsdepartementet, svarte på disse spørsmålene.


Ikke elleve måneders studiestøtte

Studentene kunne tidligere denne høsten juble da den forrige regjeringen informerte om at de ville gå inn for elleve måneders studiestøtte i sitt statsbudsjett for 2014. Jubelen stilnet imidlertid raskt da den borgerlige regjeringen vedtok å ikke gjennomføre dette forslaget. Nå dør heltidsstudenten, var responsen fra lederen for Norsk studentorganisasjon (NSO), Ola Magnussen Rydje.

Spørsmål fra Finanskomiteen/Arbeiderpartiets fraksjon:

- Regjeringen går mot forslaget om elleve måneders studiestøtte. Hensikten med forslaget om elleve måneders studiestøtte er å styrke studentenes økonomi, redusere behovet for ekstrajobbing utenom studiet og dermed støtte opp om heltidsstudenten og styrket gjennomføringsgrad. Forsinkelse for studentene koster samfunnet store midler i form av tapt produksjon. Vi ber om regjeringens beste faglige anslag over hvor mye forslaget om kutt i studiestøtten vil koste samfunnet gjennom redusert studiegjennomføring sammenlignet med forslaget om elleve måneders studiestøtte.

Kunnskapsdepartementets respons: 

- Kunnskapsdepartementet viser til at det kan være mange årsaker til at studenter blir forsinket eller hopper av studiene, herunder faglige, sosiale og muligens økonomiske grunner. Sammenhengene er kompliserte, men det er viktig å finne ut mer om dem. Levekårsundersøkelsen blant studenter i 2010 (SSB: Rapport 38/2012) viser at av studentene som jobber ved siden av studiene, oppgir 65 prosent at de gjør dette fordi støtten fra Lånekassen ikke strekker til. Man kan imidlertid ikke ut fra dette konkludere med at høyere støtte automatisk vil medføre mindre jobbing og/eller mindre forsinkelse. Dette understrekes også i SSBs rapport, da de skriver at det er vanskelig å trekke slutninger om årsaksforhold på grunnlag av slike tverrsnittsundersøkelser. For øvrig vises det til første del av undersøkelsen (SSB: Rapport 36/2011) der kun to prosent av dem som har tatt et opphold i studiene oppgir at dette var på grunn av manglende finansiering av studiet.

Departementet understreker samtidig at de ikke vil kutte i utdanningsstøtten i forhold til dagens gjeldende nivå, men at de derimot vil øke den månedlige basisstøtten fra årets nivå på 9440 kroner til 9785 kroner i undervisningsåret 2014-2015. Basisstøtten økes dermed med 3450 kroner for ett studieår.  
 

Innføring av studieavgift for utenlandske studenter

Da den borgelige regjeringen tidligere denne måneden opplyste om at de ønsker å innføre studieavgift for studenter som kommer fra land utenfor EØS i løpet av høsten 2015, var reaksjonene mange. Blant dem som uttrykte sin bekymring var NSO-lederen, som tror en slik studieavgift vil kunne føre til at færre utlendinger får lyst til å studere i Norge. Rydje mener Norge er helt avhengig av å ha et internasjonalt miljø og peker på at Sverige, som innførte en lignende ordning i 2011, har hatt stor nedgang i antall søkere fra land utenfor EU.

Spørsmål fra Finanskomiteen/Senterpartiets fraksjon:

- Hvordan har utviklingen vært når det gjelder antall utenlandsstudenter fra land utenfor EØS-området, fordelt på kontinent, etter at henholdsvis Sverige, Danmark og Sveits innførte studieavgift for disse utenlandsstudentene?

Kunnskapsdepartementet svarte følgende:

- Siden innføring av studieavgift i Danmark i 2006, har antall studenter i Norge fra land utenfor EØS-området og Sveits økt med 44 prosent (3 146 studenter). Siden innføringen i Sverige i 2011, har økningen vært 13 prosent (1 192 studenter). Etter det Kunnskapsdepartementet er kjent med, må alle utenlandske studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner i Sveits betale studieavgift, uavhengig av studentens opprinnelsesland. 


Fordelt på kontinent, har utviklingen i utenlandske studenter i Norge vært som følger:
Endring 2006-2013 (i pst.) Endring 2011-2013 (i pst.)
Afrika 57 22
Amerika 108 31
Asia 119 31
Australia 66 27
Europa 56 37
Ukjent/Uoppgitt statsborgerskap/statsløs/øvrige 45 15

Kunnskapsdepartementet har ikke tilsvarende tall for Sverige og Danmark.