(StudentTorget.no):

På 1970-tallet var sentralbanksjef Øystein Olsen (62) økonomistudent ved Universitetet i Oslo. I forrige uke var han tilbake på gamle trakter da han for tredje år på rad gjestet Blindern for å repetere sin tradisjonelle årstale, og mingle med dagens økonomistudenter.

StudentTorget fikk også muligheten til å ta en prat med sentralbanksjefen for å høre om hvilke økonomitips han har til dagens unge.


Advarer om utfordringer i fremtiden

I anledning 200-årsjulbileet for grunnloven tok Olsen tilhørerne med på en historisk reise gjennom Norges økonomiske utvikling fra tidlig 1800-tall og frem til i dag. I grunnlovsåret 1814 var Norge kun en fattig slektning i utkanten av et Europa som var det økonomiske tyngepunktet i verden. I dag har det økonomiske tyngdepunktet beveget seg vestover, mot Asia, samtidig som norsk økonomi står mye sterkere.

- Norge står ikke lenger tilbake for andre vestlige økonomier. Inflasjonen er lav og stabil. Det er etablert en tydelig arbeidsdeling i den økonomiske politikken, og vi har velutviklede institusjoner. Fundamentet er den grunnloven som ble skrevet på Eidsvoll for 200 år siden, sier Olsen.

Når det gjelder ståa i dagens vestlige økonomier kan sentralbanksjefen fortelle at disse har vært preget av høy gjeld, og av lav vekst og investeringsvilje de siste årene. Reallønningene i USA og Tyskland har knapt steget siden årtusenskiftet. Inntekstfordelingen i disse landene er blitt skjevere, og Olsen mener dette delvis kan ses i lys av at prisen på arbeidskraft er endret globalt. I andre land, særlig i Europa, skjer denne tilpassningen ved at millioner av mennesker kastes ut i arbeidsledighet. EU har nå over 26 millioner arbeidsledige, ti millioner flere enn i 2007. Selv om det nå er tegn til at aktiviteten i utlandet tar seg litt opp, kan veksten bli lav lenge.

I Norge har derimot reallønningene hatt en betydelig økning de senere årene.

- Det har skjedd fordi vi har opplevd en betydelig økning i prisene på de varene vi selger. Eller med andre ord bytteforholdet med utlandet har bedret seg. Gevinsten er delt mellom eiere og arbeidstakerne, sier Olsen.

LES OGSÅ: Disse utdanningene gjør det lettere å få boliglån

Reallønningene har steget betydelig mer enn produktiviteten. Dette kan imidlertid være i ferd med å endre seg, mener sentralbanksjefen. Vi kan ikke regne med at vårt bytteforhold overfor utlandet vil fortsette å bedre seg, ei heller stole blindt på oljen.

- Investeringene på sokkelen er i ferd med å flate ut. Produksjonsveksten i fastlands-Norge har avtatt. Når aktiviteten i oljenæringen en gang faller vil også norsk økonomi ha behov for omstillinger. Næringslivet må søke nye markeder der konkurransen kan være hard. Vårt høye kostnadsnivå kan gjøre omstillingene ekstra krevende.

Olsen mener disse omstillingene mest sannsynlig vil skje gradvis og noen år frem i tid. I årene som kommer kan likevel utfordringen ved å holde veksten oppe og arbeidsledigheten lav, bli mer lik den andre økonomier står overfor, tror han.

- Vi kan ikke regne med at den sterke veksten i nasjonalinntekten som vi har opplevd de siste årene fortsetter. Skiftende omgivelser og sjokk som blir påført oss utenfra kan vi gjøre lite med, men utgangspunktet vårt er det aller beste. Vi har utnyttet medvind til vår fordel, og vi er godt rustet til å håndtere de utfordringer vi møter når vinden snur, sier sentralbanksjefen.

 

LES OGSÅ: Hvilken samfunnsklasse tilhører du?

 

Unngå for høy gjeld

Den høye gjeldsgraden blant norske husholdninger bekymrer Olsen. Han påpeker at særlig unge som tar opp lån kan være sårbare for svingninger i rentenivået.

- Middelaldrene og eldre har kanskje høy gjeld, men de har samtidig litt formue, de kan ha penger i banken. Sånn sett kan de være i bedre stand til å håndtere gjelden, dersom for eksempel rentenivået skulle komme opp og rentebelastningen blir høyere. De fleste unge mennesker har, når de etablerer seg, stort sett gjeld uten å ha en tilsvarende finansiell formue, sier sentralbanksjefen og legger til:  

- I den forstand er det viktig for unge mennesker, som har hele livet foran seg, at de ikke setter seg i en situasjon hvor de blir bundet på hender og føtter av å komme i en alt for tøff gjeldssituasjon. 

Tallet på personer som ikke klarer å betjene gjelden sin er økende. Flere må inngå gjeldsordninger, som ofte innebærer salg av hus og bil, og at all inntekt, med unntak av det som er nødvendig for å dekke livsoppholdet, går til å dekke gjelden i en femårsperiode. I denne gruppen finnes det, ifølge Olsen, også en betydelig andel unge.

- Hvordan kan man unngå å havne i en slik situasjon, for eksempel når man skal inn på boligmarkedet?

- Man bør ha en forventet evne til å betjene lånet, og i den sammenheng må man ta høyde for at rentene, selv om de er lave nå og har ligget lavt en god stund vil komme litt opp. Så det er viktig å kunne være i en situasjon hvor man kan betjene lånet, råder sentralbanksjefen.

Et annet tips fra sjefen for Norges Bank er å kjøpe en bolig du kan bo i på litt ubestemt tid, altså at du kjøper bolig for å BO, ikke for å tjene raske penger.

- Hvis befolkningen generelt tenker at de skal tjene penger på boligmarkedet så kommer noen til å gjøre det, men noen kommer helt garantert til å tape fordi du får en spekulativ boble, og så snur det, sier Olsen og understreker:

- Ha en bolig som du kan leve i gjennom svingninger i boligprisene, det er fornuftig.
 

LES OGSÅ: Få bedre økonomi med et studentbudsjett som holder