(StudentTorget.no): 

NSO håper at Solberg kan være deres studenthelt, ved å ta tak i de finansielle og strukturelle problemene i dagens utdanningssamfunn.
 
Leder for NSO, Ola Magnussen Rydje, har lenge vært tydelig på at både studiestøtten og antall studentboliger må økes for å gjenreise heltidsstudenten. I tillegg har han rettet skarp kritikk mot utdanningsinstitusjoner som masseproduserer ensformige studietilbud med lav kvalitet, for å få flest mulige studenter og økt finansiering fra staten.
 
Solberg har tidligere vært aktiv studentpolitiker da hun gikk på Universitetet i Bergen, og studentbevegelsen har et håp om at statsministeren vil ta deres hjertebarn på alvor.
 
- Jeg tror det er historisk og den første gangen en statsminister kommer og møter studentene på den måten som du gjør, og jeg synes det forteller oss mye om ambisjonene både du og regjeringen har for høyere utdanning, fortalte Rydje i sin innledningstale.
 
Solberg på sin side roser den norske studentbevegelsen for å tørre å rette skarp kritikk mot både politikere og utdanningsinstitusjonene, og påpekte at det er viktig at kritikken også kommer «nedenifra og ikke bare ovenfra».
 
- NSO markerer seg i samfunnsdebatten. Jeg synes det er viktig at dere markerer dere, i det vi ofte hører om som studentboliger og studentforening, men jeg har lyst til å si dere har en viktig stemme, fortalte Solberg.
 
 
 

Økt studiestøtte, et budsjettproblem

Mange studenter var nok skuffet da det i fjor høst ble klart at 11 måneder studiestøtte, som hadde vært et av punktene på de Rød-Grønnes statsbudsjett, ikke ble en realitet. Solberg var tydelig på at budsjettforhandlinger ikke alltid går den veien man ønsker, men påpekte at den økningen studentene får i år er den største på 10 år.
 
- Jeg vet at når dere regner det om så blir det ikke så mye per måned, men det er faktisk første gang på 10 år at man har justert studiestøtten med mer enn prisstigningen, fortalte Solberg.
 
Studiestøtten går i år opp fra 9440 kroner til 9785 kroner, som gir en økning på 3450 kroner fordelt utover studieåret. Sist gang det var en reell økning i studiestøtten var i 2003, siden den gang har støtten økt årlig i forhold til prisindeksen. Statsministeren var derimot tydelig på at selv om det ikke ble noen 11 måneders finansiering dette året, vil lignende løsninger forhandles ved budsjettforhandlingene i årene som kommer.
 
- Vi skal fortsette å ha en reell økning i studiestøtten fremover. Jeg kan ikke love dere et beløp, men det ligger i hvert års budsjettforhandling om hvordan vi skal gå frem.
 
 
 

Håp om mer satsing på studentboliger

Studentbevegelsen har lenge sloss for flere studentboliger i de store studentbyene. I fjor viste det seg at én av syv studenter står uten et sted å bo ved starten av semesteret, og at det trengs opp imot 13.000 nye boliger for å dekke behovet. 

Den nye regjeringen har lovet at det skal bygges flere boliger de neste årene for å dekke det økende behovet med studenter som skal inn til storbyene.
 
- Det vi ser er et press i de store byene fremover. Det betyr at vi er nødt til å ha en større andel studentboliger inn i massen i boligmarkedet i årene som kommer, forteller Solberg.
 
Hittil har den nye regjeringen besluttet å bygge 1300 nye studentboliger i løpet av 2014.
 
 
 

Lite tid på studier

NOKUT sitt studiebarometer 2013 viste at norske studenter bruker gjennomsnittlig 27,3 timer på studier i uken. Dette er inkludert den tiden de har undervisning. I forhold har tariffbasert arbeidstid i offentlig sektor en normert arbeidstid på 37,5 timer i uken, mot 40 timer i det private.
 
- Siden jeg har vært studentpolitiker før, vet jeg at det har vært verre, sier Solberg.
 
Da hun studerte på 80-tallet, var den gjennomsnittlige studietiden per student på 22 timer. Hun påpekte at siden den gang har utdanningssystemet vært igjennom reformer i økt studiekvalitet og stipendstøtten har gått opp fra 13 prosent til 40. 

Imponert studentleder

Leder i NSO mener det viser at regjeringen tar studentenes sak på alvor ved at Statsministeren dukker opp på deres arrangement.

FOTO: Bo slettjord

- Jeg tror ikke det nødvendigvis betyr at norske studenter er late, jeg tror det betyr at universiteter og høgskoler mange steder stiller for lave krav.

Solberg påpeker på at kvaliteten har sunket siden institusjonene fjernet eksterne sensorer, og at det skal for lite til å få gode karakterer. Hun var tydelig på karakterer skal være et kvalitetsstempel og at det bør stilles høyere krav til både studenter og institusjoner.
 
- Nylig ble universitetet i Gjøvik hengt ut fordi de var strenge på karakteren. Jeg kunne ikke vært mer enig med dem. Hvis vi skal ha ambisjoner om et kunnskapssamfunn, så skal vi også være strenge med karakterene. Og være streng, men rettferdig med karakterer, er et tegn på kvalitet, ikke svakhet, forklarer hun.
 
 
 

Kunnskap er en bærebjelke for denne regjeringen

- Det er en varig investering i samfunnet vårt å satse på kunnskap. Det er trossalt den eneste ressursen vi har som vokser når vi bruker den.
 
Solberg var tydelig i sin tale at et kunnskapsløfte innen forskning og utdanning er nødvendig for å bevare velferdssamfunnet i landet, og for at Norge skal kunne konkurrere på samme nivå som de verdensledende forskningsmiljøene.
 
Regjeringen har valgt å øke støtten til etter- og videreutdanning av lærere med 320 millioner kroner, og Solberg påpeker at det viktigste kunnskapsløftet er at lærere får en oppfriskning i kunnskapen og metoden de underviser i for å yte bedre undervisningskvalitet.
 
 
 

Strukturplan om finansieringen

Kunnskapsministeren kunngjorde i løpet av Kontaktkonferansen tidligere i år at det skal settes ned en ekspertkomité som skal gjennomgå finansieringssystemet ved utdanningsinstitusjonene gjennom en strukturplan.

- Mange, inkludert dere, har etterlyst en gjennomgang av finansieringssystemet. Vi er helt enige om at det er på tide, forteller Solberg.
 
Det har lenge vært rettet kritikk mot et utdanningssystem som utdanner studenter til jobber samfunnet ikke har behov for. Leder i Næringslivets hovedorganisasjon Kristin Skogen Lund har tidligere påpekt at alle ikke kan studere det samme, og Rydje mener utdanningssystemet produserer utdanninger på samlebånd.
 
- Vi vet at fokuset på kvalitet har vært for lite, selv om vi har hatt en stor kvalitetsreform på begynnelsen av det forrige tiåret. Men jeg er helt sikker på at de prosessene vi setter i gang kommer til å bety at vi oppnår et sterkere og bedre utdanningssystem, og det trenger vi å gjøre. 
 
Per i dag finnes det mellom 35 - 40 studier tilgjengelig innen økonomi og administrative fag ved utdanningsinstitusjoner i Norge. Selv om flere mener at det bør kuttes i studietilbudet, mener både NSO og Statsministeren at de ikke ønsker at regjeringen skal gå inn og styre utdanningsinstitusjonene, men at det må lages en bedre plan i forhold til finansiering.
 
- Vi er enige om at hverken storting eller regjering bør gå konkret inn og styre enkelte studieprogram, men vi er nødt til å ha en overordnet nasjonal plan for hva som skal være dimensjonering av utdanningssystemet vårt. Og nå kommer regjeringen med en strukturmelding i høyere utdanning, som skal forhåpentligvis legge frem hva de mener er en god overordnet nasjonal plan om struktur, forteller Rydje til StudentTorget.
 
Solberg påpeker at det arbeidet NOKUT i dag gjør for å kontrollere kvaliteten ved de ulike institusjonene, er viktig for å kartlegge hva som kan gjøres fremover.
 
- Det er NOKUT som er vårt instrument for å få det til, fordi det er de som følger med på kvaliteten, forteller Solberg til StudentTorget.
 
Bedre kontakt mellom næringslivet og utdanningsinstitusjonene var noe Solberg nevnte som et viktig punkt for at studenter skal ha relevant utdanning i fremtidens arbeidsmarked. Hun forteller at det er viktig at universitetene og høgskolene innbefatter seg etter hva næringslivet har behov for.
 
- Det viktigste med den koblingen er jo at særlig universitets- og høgskolesektoren må ha en god kontakt med næringslivet i forhold til behovene de har for utdanning og personell, forteller Solberg til StudentTorget.

Sjekk ut disse studentrabattene:

- 8-10 % rabatt på Mac
- 15 % rabatt i butikk hos Vero Moda, se oversikt butikker
- Få Dagbladet pluss i 12 måneder for 1 krone uten noen forpliktelser
- Norges billigste forsikring for studenter 18-25 år
- Norges billigste mobilabonnement for 3GB og 10GB
- Nelly.com gir 10 % rabatt
- Zalando.no gir 10 % rabatt
- Proteinfabrikken gir 15 % rabatt
- Nytelse.no gir 20 % rabatt
- Junkyard.no gir 12 % rabatt (gjelder også nedsatte varer)
- Les DN digitalt i fire uker for 1 krone
- Dustin Home hjemmeelektronikk med egne studentpriser
- Lensway gir studentrabatt: 10 % på linser og 15 % på solbriller