(StudentTorget.no):

Tilstandsrapporten, som ble lagt frem i dag, viser at det er høyt frafall og lav gjennomstrømning i høyere utdanning de siste ti årene. Kvalitetsreformen fra 2003 har med andre ord ikke forbedret kvaliteten i høyere utdanning slik den skulle. 
 
På den årlige Kontaktkonferansen la Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen frem regjeringens syv-punkts slagplan for hvordan de skal øke kvaliteten i forskning og høyere utdanning de neste fire årene. Resultatene fra Tilstandsrapporten viser at det er lang vei igjen for å nå disse målene. 
 
 

Tar for få studiepoeng

En fulltidsstudent skal normalt ta 60 studiepoeng hvert studieår, dersom man står i alle fag. Den ferske tilstandsrapporten viser at gjennomsnittsstudenten tok 45,2 studiepoeng forrige skoleår, noe som tilsvarer en økning på kun 0,9 studiepoeng fra 2004.  
 
År: 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Studiepoeng:

44,3 44,8 44,8 45,4 44,4 44,1 44,7 45,7 45,5 45,2
Nye studiepoeng per registrerte student, heltidsekvivalent (hele sektoren)
 

Klikk her for å se alle studier i Norge og utlandet

 

For få fullfører på normert tid 

Da kvalitetsreformen ble innført i 2003, var en av målsettingene å øke andelen studenter som fullfører studiene innen normert tid. Selv om årets tall viser en liten forbedring, er det fortsatt en lang vei igjen til målet.
 
For bachelorutdanningene er andelen som gjennomfører på normert tid i overkant av 40 prosent, både for 2008-, 2009- og 2010-kullet. Frafallet er på 17-18 prosent. På masternivå er andelen 36-37 prosent for de tre kullene.
 
Opptakskull: 2008 2009 2010
Sum, i prosent: 41,0 41,1 43,1
 

LES OGSÅ: Her fullfører kun halvparten på normert tid

 

Høyt studiefrafall

For bachelorutdanningene er andelen som dropper ut av utdanningen er på 17-18 prosent både for 2008-, 2009- og 2010-kullet. For mastergradsutdanningene varierer frafallet mellom 14 og 19 prosent i de samme kullene. 
 
Vel å merke er det mange av de som dropper ut som hopper over til andre utdanninger. I underkant av 22 500 studenter skiftet fagfelt i perioden 2011-2013. Humanistiske og estetiske fag, samfunnsfag og juridiske fag avgir flest studenter.
 
 

Behov for investeringer

Norsk studentorganisasjon (NSO) mener nå det er opp til dagens regjering å få skuta på rett kjøl. De hevder at det er større økonomiske investeringer i utdanning som er nøkkelen for å få til dette. 
 
- Regjeringen kan allerede med statsbudsjettet for 2015 vise at de ønsker å snu trendene fra fiaskoreformen og satse på kvalitet i høyere utdanning. Det gjør de best ved å gi studentene mer tid på forelesinger, lesesaler og kollokvier. Det overrasker ingen at frafallet er høyt og gjennomstrømningen dårlig når rammevilkårene for å være heltidsstudent er slik de er i dag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Ola Magnussen Rydje, i en pressemelding.
 
NSO presiserer at investeringer i utdanning er dyrt, men at samfunnskostnadene av høyt studiefrafall er dyrere. I følge NSOs egne beregninger kan staten nemlig spare 40 millioner kroner for hver prosent frafallet reduseres. Studentorganisasjonen har tro på at dagens regjering vil satse på kvalitet i høyere utdanning, og den ferske rapporten viser at regjeringen må vise handlekraft i statsbudsjettet for 2015. 
 
- Forbedringspotensialet er enormt og gevinstene av investering er store. Regjeringen har flere gode triks i ermet, men det beste de kan trekke opp av hatten er 1.5G i studiestøtte og 3000 studentboliger årlig, sier Rydje.  
 

LES OGSÅ: Vil endre modellen for studiefinansiering

 

Andre funn i Tilstandsrapporten for høyere utdanning:

Utviklingen i studietilbud
 
• De siste ti årene har antall studietilbud på master- og bachelornivå økt med hhv. 15 og 23 pst. Veksten i antall studenter på disse nivåene er på hhv. 41 og 21 pst.
• Antall studietilbud øker mest innenfor samfunnsfag og juridiske fag (19 pst.).
• Antall studietilbud innenfor naturvitenskapelige og tekniske fag går 
tilbake med 10 pst. de siste ti årene.
• Antall fleksible studietilbud har økt med 28 pst. fra 2006 til 2013. 
 
 
Søkning til høyere utdanning
 
• Det har vært en klar vekst i antall søkere til høyere utdanning de siste årene. Siden 2008 har antall kvalifiserte førstevalgssøkere økt med 39 pst.
• Juss har flest søkere per studieplass (3), mens lærerutdanning har færrest (1,1). 
 
 
Studentene
 
• I 2013 var det registrert 232 662 studenter i høyere utdanning. Antallet har økt med 22 pst. siden 2007.
• 60 pst. av studentene er kvinner.
• 11,6 pst. av studentene har innvandringsbakgrunn.
• Bachelorstudenter utgjør ca. 50 pst. av alle studentene, mastergradsstudenter 15 pst.
• Helse-, sosial- og idrettsfag har flest studenter, med nær 20 pst. av studentene. 
• Økonomiske og administrative fag har relativt sett den største studentveksten (44 pst.). 
• Fra 2006 til 2013 har antallet fleksible studenter økt med nær 38 pst. 
 
 
Studentenes resultater
 
• I 2013 fikk 13 pst. karakteren A, 27 pst. B, 29 pst. C, 15
pst. fikk D og 8 pst. fikk E. Statlige vitenskapelige høyskoler 
skiller seg ut med en høy andel A og B-karakterer.
• Gjennomsnittlig strykprosent i 2013 var 8,1. Den har vært relativt stabil de siste årene.
 
 
Kandidater
 
• Siden 2004 har det vært 26 pst. vekst i kandidattall. På lavere nivå har kandidattallet steget med 22 pst., på høyere nivå 37 pst. 
• Fagområdene med flest kandidater i 2013 er økonomisk-administrative fag (4496), samfunnsvitenskap (4224) og sykepleie (3543). 
 

Klikk her for å se studentrabatter i Norge