(StudentTorget.no):

Statsbudsjettet for 2015 viser både gode og dårlige nyheter for studenter og utdanningssektoren i Norge.
 
Storsatsingen på forskning, bedring av vilkår for utenlandsstudenter og videreutdanning av lærere, er alle prioriteringer som ble tatt godt imot.
 
Landets studentrepresentanter er derimot ikke like fornøyd med den moderate satsingen på studentvelferd, og kanskje aller minst; på regjeringens forslag om innføring av skolepenger for utenlandske studenter. 
 
Dette er hva studentene, studentpolitikerne og rektoren ved landets største universitet mener om årets statsbudsjett:
 
 

LES OGSÅ: Dette betyr Startsbudsjettet for norske studenter

 

300 kroner til nudler

I Statsbudsjettet for 2015, er det lagt frem et forslag om å øke studiestøtten med om lag 3,1 prosent, fra årets 97 850 kroner, til 100 920 kroner fra 2015. Studenter vil dermed få 307 kroner mer å rutte med i måneden. Dette er en mindre økning enn i fjor, da landets studenter fikk 375 kroner ekstra per måned.
 
Vi snakket med et par studenter på Universitetet i Oslo (UiO), om hva 3070 kroner ekstra i året vil bety for dem, mangelen på studentboliger og hva de mener om innføringen av skolepenger for utenlandske studenter.
 
 
Et dårlig statsbudsjett for studentene

Leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO), Anders Kvernmo Langset, er lite fornøyd med at regjeringen ikke møter kravene til studentlederne. 1500 nye studentboliger er bare halvparten av NSOs krav om 3000 boliger i året, og ikke tilstrekkelig for å øke dekningsgraden til 20 prosent.

I Studentboligundersøkelsen for 2014, kom det frem at bare 13.8 prosent av landets studenter får tilbud om studentbolig. I tillegg var det i år en økning på 1000 nye studenter som trengte studentbolig, og rundt studiestart var det om lag 15 000 studenter som stod i boligkø.
 
Det var likevel innføringen av skolepenger for utenlandske studenter, som skapte mest reaksjoner ved årets statsbudsjett. NSO hadde sammen med flere andre studentpolitikere og studenter, møtt opp for å demonstrere mot regjeringen sitt forslag. Forslaget ble også lagt fram ved fjorårets statsbudsjett, men møtte stor motstand i Stortinget.
 
– Vi reagerer på at regjeringen bevisst går imot Stortinget, dette kan ikke Venstre og KrF godta. Gratis høyere utdanning er et av våre fremste konkurransefortrinn, og bidrar til å tiltrekke studenter med høy kompetanse til norsk høyere utdanning. Dette forslaget vil Norge tape på, sier Langset i en pressemelding.
 
 
 

En forsiktig start

Rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen, er fornøyd med storsatsingen på forskning, men mener at bevilgningen burde være enda større for å nå de målene regjeringen har satt seg for at Norge skal konkurrere i verdensledende forskningsmiljøer. 
 
UiO vil ifølge statsbudsjettet få et kutt i bevilgningen på nærmere 40 millioner kroner neste år. Regjeringen ønsker mer effektivisering og mindre byråkrati, og foreslår samtidig at institusjonene kan dekke tapene dette medfører ved å innføre skolepenger for studenter fra land utenfor EU/EØS.
 
– Det koster utrolig mye å håndtere en slik ny situasjon. Med å planlegge, beregne og kreve inn skolepenger, blir det er virkelig en byråkratisk hengemyr. Så derfor mener jeg det er en selvmotsigelse i statsbudsjettet. For Norge som helhet, så vil det bli et tap hvis man innfører skolepenger. Man mister også veldig mye av den kompetansen som vi trenger av studenter som kommer fra land utenfor EØS. Arbeidsplassene rundt om i Norge er faktisk veldig avhengige av at vi får innført kompetanse utenfra, forteller han.
 

Et steg tilbake på det de har lovet

Lederen av Velferdstinget i Oslo og Akershus, tror at skolepenger kan resultere i at utenlandske studenter velger bort Norge som et studieland, hvis de i tillegg til den høye levekostnaden i Norge må ut med høye semesteravgifter.
 
Da Sverige innførte en slik ordning, mistet de 79 prosent av søkerne fra landene utenfor EØS. Finland har hatt skolepenger som et prøveprosjekt siden 2010. Der ønsker flere av institusjonene nå å fjerne ordningen, da de opplever at de byråkratiske kostnadene blir for høye.
 
Også velferdslederen mener det er synd at det ikke blir flere boliger og mer studiestøtte i neste års budsjett. Hun påpeker at studiestøtten ikke økes i takt med prisveksten ellers i samfunnet, og at studenter i dag må bortprioritere studiene for å overleve økonomisk.
 
De sier at man må satse på kunnskap, men når man ikke gir nok studentboliger eller nok studiestøtte, så satser man ikke på kunnskap. Man får ikke de beste studentene fordi man blir nødt til å jobbe så mye ved siden av. Og det hemmer studentene i å kunne utøve sitt maksimale i studiene, forteller Kaia Marie Rosseland.
 
 
Klikk her for å se studentrabatter i Norge