(StudentTorget.no):

Kvinner har i lengre tid utsatt når de får sitt første barn. Etter 2009 har denne trenden forsterket seg. Forskere i Statistisk sentralbyrå (SSB) trekker frem lengre utdanningsløp som en fremtredende faktor for fallet i fruktbarheten. 
 
 

Studenter utsetter første barn

SSB har sett nærmere på årsakene bak den fallende fruktbarheten i Norge. De finner at lengre utdanningsløp fører til at mange utsetter å få barn. Ifølge tall fra SSB er gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende på landsbasis 28,9 år, mens den i Oslo er 32,2 år. Gjennomsnittsalderen for studenter er 29 år. Over halvparten av norske kvinner i tidlig 20-årene tar høyere utdanning, men hvorfor utsetter de å få barn?
 
 

Bedre tilrettelegging for studenter med barn

Ifølge Statistisk sentralbyrå bør disse forholdene undersøkes nærmere. SSB foreslår å vurdere de økonomiske forholdene for studenter med barn: «I den grad det er politisk bekymring knyttet til lavere fruktbarhet, kan studenter som relativt sett mottar mindre omfattende velferdsordninger i tilknytning til foreldreskap og som har synkende fruktbarhet, være en mulig gruppe å se nærmere på». 
 
NRK skriver at det er langt mer gunstig å få barn dersom du er arbeidstaker enn om du studerer. Det er snakk om flere hundretusen kroner som skiller de to gruppene. Høyres stortingsrepresentant, Kristin Vinje, ønsker å fjerne den enorme forskjellen på støtten til studenter og arbeidstakere. Hun ønsker å belønne studenter som er eller blir foreldre, og vil motivere flere studenter til å få barn med følgende forslag:
 
  • Øke støtten til studenter med barn gjennom økt forsørgerstipend
  • Øke bostøtten til studenter med barn gjennom Husbanken
  • Tilby gratis barnehageplass i studietiden
  • Øke engangsstønaden til 1 G (92.576 kroner per 1. mai 2016) og gjøre den om til en ytelse som utbetales over ett år
  • Gi ekstra tillegg i forsørgerstipendet til de som er enslige forsørgere
 
Vinje mener det viktigste er å gjøre noe med ordningene sånn de står i dag, for å endre den store kontrasten mellom støtten til studenter og arbeidstakere. Forskningssjef i SSB, Trude Lappegård forteller NRK at flere holder igjen med å få barn på grunn av strukturelle forhold i samfunnet, og at man ikke får de barna man ønsker seg. 
 
Norsk studentorganisasjon (NSO) ønsker også å forbedre tilrettelegging for studenter med barn. De mener at disse studentene skal ha samme mulighet til å ta høyere utdanning som alle andre. Organisasjonen jobber blant annet med bedre studiestøtte til studenter med barn under 12 år. De ønsker å øke studiestøtteperioden for denne gruppen fra ti til tolv måneder, for å gi barn av studentforeldre rett på tid sammen med foreldrene sine. 
 
I tråd med NSOs arbeid, ønsker Arbeiderpartiet også å øke perioden studenter mottar stipend og lån fra ti til elleve av årets måneder. De håper dette vil redusere behovet for å jobbe ved siden av studiene, og at det kan bli lettere å kombinere studier med barn. I tillegg ønsker de å bygge flere studentboliger for å redusere presset på rimelige boliger for unge og studenter. Men hvorfor er det så viktig å tilrettelegge for at yngre, kvinnelige studenter skal få barn i studietiden?
 
 

Hvorfor få barn tidligere?

Anne Fjeldberg har over 23 års erfaring som jordmor. Hun er opptatt av kvinnehelse både nasjonalt og internasjonalt, har jobbet som frivillig jordmor for flyktninger i Hellas, og opprettet i 2016 samtaletjenesten «Ring jordmora». Anne mener at man er bedre rustet til å få barn i tidligere alder både mentalt og fysiologisk. 

Anne Fjeldberg har blant annet jobbet som frivillig jordmor blant flyktningen i Hellas. Hun mener at alderen 23-33 år er ideell tid å få barn. (Foto: Privat)

 
– Etter hvert som du blir eldre vil kvaliteten på eggene reduseres, noe som kan gjøre det vanskeligere å få barn. I tillegg kan eventuelle kjønnssykdommer også øke faren for å ikke bli gravid, forteller Anne.  
 
I en tid der lang utdannelse og ønske om fast jobb er medvirkende årsaker til utsettelse av familieutvidelser, mener jordmoren at kvinner midt i studietiden er i sin beste fysiske alder for å få barn. 
 
– Kvinner på høgskole og universitetsnivå er i fysiologisk best alder for å få barn. De har mer styrke og energi til å kunne takle både svangerskap, fødsel og barsel bedre enn eldre kvinner. Når man nærmer seg 40-årene befinner man seg i en risikogruppe der det må tas flere hensyn og man må ha tettere oppfølging. Blant annet øker sjansen for Downs syndrom, forklarer Anne. 
 
– Det gjelder også å ikke være for ung, så fra 23-33 år vil jeg si er den ideelle alderen å få barn.
 
Synes du at flere studenter burde få barn?
 
– Aldersmessig er det en perfekt tid, men jeg kan se for meg at det kan være tøft å være student med sped- og småbarn, avslutter Anne. 
 
 

Alt handler om timing

Skal vi tro ekspertene, er studietiden den perfekte fysiologiske alderen å gjennomgå et svangerskap, fødsel, og få barn. Dersom politikerne slår igjennom med bedre tilrettelegging for studenter med barn, kan det hende vi ser en endring i fruktbarhetstallene fremover. 
 
(Kilder: SSB.no, NSO.no, NRK.no, Babyverden.no, Ringjordmora.no, Eurostudent.eu, Khrono.no)
 

LES OGSÅ: Foreldrestipend og -permisjon: Få det du har rett på!

Klikk her for å se studentrabatter i Norge