(StudentTorget.no):

I helgen avholdt Norsk studentorganisasjon (NSO) sitt landsmøte. Der skulle de blant annet behandle internasjonal plattform. Sentralstyret hadde fremmet et forslag der de gikk inn for at norske høyere utdanningsinstitusjoner skulle innføre opt-out utveksling. Det innebærer at utveksling blir en del av studieløpet og at studentene må søke fritak dersom de ikke ønsker utveksling.

Dette var et godt forslag og det forelå også ulike moderasjoner av samme forslag, men dessverre ble ingen av disse vedtatt. Det er skuffende at NSO ikke evnet å vedta en mer ambisiøs politikk for utveksling.

Landsmøtet vedtok derimot at man ønsker et nasjonalt mål om at minst 30 prosent av norske studenter skal reise på utveksling. Derfor er det ekstra skuffende at landsmøtet valgte å ikke gi sin tilslutning til opt-out utveksling. Torbjørn Røe Isaksen har også tidligere uttalt seg positiv til konseptet.

«Å stille krav er å bry seg» er et typisk Høyre-argument. Et raskt Google-søk resulterer i 127.000 resultater som siterer blant annet kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen når han begrunner fraværsgrensen med dette argumentet, og arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie som sier det samme om aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere.

Kort sagt er det en retorikk og tankegang som er godt forankret hos landets største regjeringsparti.

Det er departementet til den nevnte Isaksen som nylig publiserte en melding til Stortinget om «kultur for kvalitet i høyere utdanning», hvor man blant annet sier at internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å sikre kvalitet i norsk høyere utdanning. Videre pekes det på at en av de minst komplekse internasjonaliseringstiltakene vi har, er utveksling av studenter.

Allikevel konkluderer regjeringen med, i likhet med NSO, at andelen av studenter som i dag reiser på utveksling ikke er tilfredsstillende. Da vil jeg si at det er på tide å vise at man bryr seg, det er på tide å stille krav!

Hvorfor er det slik at utveksling aktivt må oppsøkes, og at man attpåtil ofte møter byråkratisk motstand hvis man ønsker å ta deler av sin grad i utlandet? Hvilken logisk tankegang er det som tilsier at man kan studere i fem år å ta en mastergrad i tysk uten å noensinne ha hatt et studieopphold i Tyskland?

Da jeg luftet dette spørsmålet med noen av mine tidligere medstudenter fra Skottland, som selv studerte språk, var det nesten sånn at de ikke skjønte spørsmålsstillingen: Kan man studere språk uten et opphold i det aktuelle landet?

Kunnskapsministeren har tidligere luftet ideen om at utveksling skal være regelen, ikke unntaket, akkurat slik som NSOs sentralstyre foreslo. Nå er det på tide å sette krav, det er på tide å bry seg.

Da Isaksen foreslo fraværsgrensen i grunnskolen var det et kontroversielt forslag. Men han sto støtt i stormen fordi han bryr seg om elevene. Jeg bryr meg om norske studenter og mener at de fortjener det samme, still krav til utveksling!

Ja, studentene har selv et ansvar for å reise på utveksling, men elever i videregående skole har også selv et ansvar for å ikke skulke. Et krav til utveksling er kun et insentiv for å vise at man bryr seg og at man forventer at de reiser ut. Implementer opt-out utveksling for språkfag umiddelbart og implementer det i alle grader på sikt!

Innlegget ble først publisert på Khrono.no.