– Min erfaring er at det å dra til en mindre stasjon gjør at du får ta del i utrolig mye og bli kjent med både stasjonen og stedet der du bor på en helt unik måte, sier Filippa.

Studenttorget har intervjuet studentpraktikant hos konsulatet i Murmansk, Filippa Sofia Braarud.

 

Hvorfor valgte du å søke på stillingen som studentpraktikant hos konsulatet i Murmansk?

Jeg hadde lenge tenkt på å søke stillingen som praktikant, etter endt bachelor, og hadde lenge hatt en stor interesse for Russland og Øst-Europa. Så det å søke de ulike stasjonene i Russland, var et naturlig valg, med tanke på språk, politikk og kultur.

Jeg skrev også min avsluttende bacheloroppgave om sjøretten og forvaltningen av havbunnen under FNs havrettskonvensjon, samt at jeg tidligere hadde vært forskningsassistent, med fordypning i nordområdene og Arktis – så for meg var generalkonsulatet i Murmansk det som fristet aller mest.

Ikke minst, virket det som en helt unik mulighet til å bo i den største byen ovenfor polarsirkelen og føle på stemningen, der hvor Norge og Russland møtes ved Barentshavet.

Møtet med «den arktiske hovedstaden», Murmansk, har gått over all forventning; her rår det en optimisme som jeg sjeldent har kjent på tidligere, særlig siden nordmenn og russere her i nord, deler og verdsetter en viktig felles historie og et felles ansvar for å forvalte hav, fisk og natur.

Det har vært et særs positivt og inspirerende møte med våre gode naboer i nord, rett og slett!


 

Utveksling til Russland

Navn: Filippa Sofia Braarud

Alder: 22

Studiebakgrunn: Bachelor i folkerett fra Leiden University College The Hague i Nederland, med ett år ved University of Edinburgh og ett semester utveksling til McGill University i Montréal. Fagkretsen omfatter jus, politikk, filosofi, samt russisk språk og litteratur

Fra: Ørje, Østfold

Studentpraktikant hos: Det kongelig norske generalkonsulatet i Murmansk

 

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut, og hvilke arbeidsoppgaver har du?

Det som er typisk og spennende med utenrikstjenesten, er at arbeidsdagene varierer stort.

Fra at man en dag sitter på kontoret, og skriver politiske innberetninger og rapporterer om stasjonens mange aktiviteter, til at man andre dager deltar på konferanser om fiskeri eller kultursamarbeid, møter representanter fra norsk industri, og holder presentasjoner og møter på dagtid  og sosiale mottakelser på kveldstid.

Det kommer og går i perioder; av og til er det stille på kontoret, og andre dager ser man så vidt pulten sin på en uke, fordi man stadig er ute på oppdrag.

Jeg har for eksempel fått arbeidsoppgaver innenfor kultur og kommunikasjon, næringsavdelingen, visumavdelingen, og generelt å bidra til politisk oversikt og å bistå nordmenn som måtte befinne seg i området.

Da jobber jeg f.eks med oversettelser og rapportskriving, registrering av visumsaker, forberedelse av presentasjoner og møter, notatskriving og kontakt med presse.

Nettopp derfor er praktikantstillingen så spennende og unik – man får stort sett lov til å være med på alt som skjer, og på den måten har man mulighet få et inntrykk av alle de mange ulike og spennende sidene ved utenrikstjenesten.


 

Hva har du lært av å være studentpraktikant ved generalkonsulatet?

Jeg vil først og fremst si at jeg har blitt mye mer bevisst på nettopp hva utenrikstjenesten gjør og står for, og hvor viktig jobben som generalkonsulatet gjør er, både for nordmenn og russere.

Min opplevelse er at lokalmiljøet setter veldig stor pris på konsulatet, at det er en arena for samarbeid og samhold, kulturelt, økonomisk og politisk, og at vår tilstedeværelse verdsettes fra mange hold.

Særlig, er det viktig for Norge å opprettholde det gode samarbeidet med russere i nord, og da betyr politiske og administrative fremskritt som visumfrihet i grenseområdene, samarbeid innen fiskeri og skipsbygging, kulturfestivaler som Barents Bird og feiring av ulike høytider, mye for lokalbefolkningen.

På et mer personlig plan, har jeg lært meg å ta initiativ, forberede meg godt, analysere og skrive konsise tekster med presist innhold, være imøtekommende og å ta ting på sparket - og jeg må si det at jeg trives godt med det spenningsmomentet, at planer stadig endres og man ikke helt vet hvordan en arbeidsdag kommer til å bli når man møter opp på kontoret.


 

Hva gjør du når du ikke er på jobb?

Beliggenheten her i Murmansk, gjør jo at man på fritiden har hele Kolahalvøyas natur å boltre seg i - og i kombinasjon med at året i år har sett mer snø enn på over hundre år, har det vært en gylden mulighet til å drive med vintersport.

Kort etter at jeg kom hit, kjøpte jeg et nytt par ski som jeg har brukt både til å gå i lysløypa som ligger rett utenfor inngangsdøren vår, og å gå på tur med konsulatets egne husky-hunder.

I mars, deltok vi på et vennskapsskirenn, som gikk gjennom Russland, Finland og Norge, og jeg har både fått prøve å kjøre snøskuter og reinsdyrslede.

I helgene, har vi besøkt steder som den russiske samehovedstaden Lovozero, den lille fiskelandsbyen Teriberka og alpinbyen Kirovsk.

Murmansk by har i seg selv også mye å by på.

Jeg har vært så heldig å få bo med studentene ved den norsk-russiske videregående skolen, som jeg har vært ute og utforsket mange gode restauranter og utesteder sammen med, i tillegg til å dra på treningssenter, konserter og kino.

 

Hvor går veien videre etter endt praktikantopphold?

Etter jeg er ferdig i Murmansk, er planen å fortsette med studier, det er som regel et av kravene for å bli tatt opp som studentpraktikant.

I høst reiser jeg derfor til Paris, for å starte en dobbel master i internasjonal sikkerhetspolitikk, hvor første året tas ved universitetet Sciences Po PSIA i Paris og det andre året ved MGIMO i Moskva.

Det vil si at jeg allerede til neste høst igjen vil være tilbake i Russland, denne gangen for studier og etter hvert enda et praktikantopphold.

Oppholdet i Murmansk har på mange måter bidratt til dette valget, ettersom det å bo her har gitt mersmak for Russland, russisk språk og kultur, og at utenrikstjenesten stadig virker som et interessant alternativ i fremtiden. 


 

Har du noen tips til andre som ønsker å bli studentpraktikant?

Søk alternative stasjoner og se på praktikantstillingen som en mulighet til å bo og jobbe i en by og land som du ellers ikke hadde hatt muligheten til å oppleve på samme måte!

Det er selvfølgelig forståelig at det er fristende å søke de største stasjonene, som i storbyer som New York, Washington, London og Brussel, men min erfaring er at det å dra til en mindre stasjon, gjør at du får ta del i utrolig mye og bli kjent med både stasjonen og stedet der du bor på en helt unik måte.

Samtidig har du den fordelen at kanskje ikke alle tenker slik, og at det derfor er mindre konkurranse på de mindre stasjonene.

Utover det, vil jeg anbefale å tenke over hva man ønsker å få ut av oppholdet, og spørre, vinkle og benytte sjansen til å arbeide med relevante oppgaver for egen utdanning og hva man ønsker å gjøre i fremtiden.

Min erfaring er også at det å ta eget initiativ settes pris på.

For eksempel tok jeg og praktikantene fra Moskva og St. Petersburg initiativ til å organisere en tur og skrive en rapport om urfolkssituasjonen på Kolahalvøya.

Dette syntes både vi var utrolig spennende og som også stasjonene verdsatte, ettersom de ikke alltid har ressurser til å rapportere om alt som er relevant i tjenestedistriktene sine.

Mitt siste tips er, dersom dette høres spennende ut; Ikke la det bli med tanken – søk! Jeg er selvsagt mer enn glad for å svare på spørsmål, så ikke nøl med å ta kontakt!